En video på internett viser de fire drapsmistenkte jihadistene som sverger troskap til IS. Videoen er bekreftet som ekte av marokkanske myndigheter.
I videoen står mennene foran et IS-flagg, hvor de sverger troskap til IS og siterer koranen:
«Kjemp mot dem som ikke tror på Allah og heller ikke på den Ytterste dag, og som ikke anser som forbudt det Allah og Hans Sendebud har forbudt.»
Men når jeg åpner Aftenposten fredag morgen (21. desember) lyser overskriften: «Dobbeltdrapet kan være terrorinspirert.»
Kan være?
Det hadde vært mer realistisk med en overskrift som «Filmet dobbeltdrap er islaminspirert.»
Punktum finale.
To-sidersoppslaget i Aftenposten er skrevet av Frøydis Braathen, Afshin Ismaeli, Marita E. Valvik, Thomas Olsen, Thomas Spence, Mari Mjaaland og NTB. IS blir nevnt en gang. Hvorfor denne berøringsangsten? Dette er en tendens i alle riksavisene, de samme avisene som roper ut om høyreekstreme hvis de får en aldri så liten mulighet.
Så til det som fortoner seg som en klassiker: I et videointervju med marokkanske Kifache TV sier broren til en av de mistenkte at broren er blitt hjernevasket: «Han var en normal fyr, men ble radikalisert og fikk langt skjegg. Det som skjedde, har ingenting med islam å gjøre.»
Den over siterte teksten kommer med jevne mellomrom i mediene. Journalister, helst i flokk og følge, intervjuer terroristers familie hvor det blir konkludert med at jihadistisk terror ikke har noe med islam å gjøre.
Vel, jihadisme er en voldelig retning innen islamisme tuftet på væpnet kamp i form av hellig krig (jihad), for å innføre islamistisk styresett inspirert av koranen. Kjemp mot dem som ikke tror på Allah.
Det er den ubehagelige sannheten.
Islamister er kjent for sin bruk av terror og andre former for vold over hele verden der hvor islam spirer og gror. Marokko er sånn sett intet unntak. Myndighetene overvåker moskeer og slår hardt ned på jihadister. Det er blitt avverget over 200 angrep siden 2002 og Reuter skriver at etterretningstjenesten har slått til mot 57 militante celler siden 2015.
Norske medier, politikere og alle frivillige snille mennesker som jobber i humanitære organisasjoner ønsker å beskytte islam, mens de samme folkene viser null toleranse overfor innvandrings- og islamkritikere som ofte blir satt i bås med høyreekstreme, nynazister og gærninger som Anders Behring Breivik.
Hvorfor denne monomane benektelsen av jihadistenes inspirasjonskilde? Hva vil det tjene? At flere kan bli offer for islaminspirert terror?