Da PST nylig la frem den åpne trusselvurdering for 2019 er den største terrortrusselen mot Norge fortsatt islamsk ekstremisme, der det blant annet het følgende:
«Til tross for at ISILs evne til å inspirere er svekket, opplever enkelte europeiske land fortsatt en betydelig terrortrussel og en viss økning i antall radikaliserte. Dette gjelder særlig land som har en historikk med store ekstreme islamistiske miljøer, og der gamle miljøer og nettverk fortsatt er aktive. I 2019 vil dessuten mange fremmedkrigere og andre terrordømte bli løslatt fra fengsel i Europa. Flere av disse har operativ erfaring fra konfliktområder, og mange vil fortsatt være radikaliserte. Disse forventes derfor å påvirke trusselbildet i Europa negativt i de nærmeste årene.»
Men nå kan det også komme et nytt trusselelement inn i bildet. For ikke bare løslates en rekke fremmedkrigere, men Norge og en rekke andre land kan bli tvunget til å hente «hjem» fengslede fremmedkrigere i Syria samt deres familier. Det dreier seg seg om til sammen rundt 900 jihadister og i underkant av 2.000 familiemedlemmer.
Utgjør en stor trussel
De reiste til Syria for å slutte seg til den ekstreme islamske grupperingen og kjempe for det selverklærte kalifatet, men da de ble fanget endte de i et juridisk og politisk dilemma. For ingen regjering vil ha dem tilbake og de kurdiske fengslene kan ikke håndtere dem uten støtte fra USA.
Med USAs bebudede tilbaketrekning fra Syria tårner problemene seg opp. Det er ifølge Berlingske forventet at USA, når USAs 78 koalisjonspartnere i krigen mot IS, blant dem Norge, i dag møtes i Washington for å diskutere veien videre, at USA vil si til land som har IS-terrorister i syriske fengsler: «Dere skal hente deres jihadister hjem nå!»
Så langt har det vært svært liten interesse for å hente tilbake jihadister, deres kone og barn, fordi man frykter at de utgjør en alarmerende terror- og radikaliseringstrussel. Kommer eller hentes de tilbake vil det også iverksettes rettsforfølgelse.
Frankrike: «Det minste onde»
For en ukes tid siden opplyste Frankrikes justisminister Nicole Belloubet at landet, som det første, forbereder «hjemtransport» av en større gruppe fengslede jihadister i Syria. Vurderingen derfra er at de frykter at 900 kamptrente jihadister kan ende på frifot, og da er repatriering til Frankrike «det minste onde».
Beslutningen har medført et ramaskrik i Frankrike, hvor befolkningen er alt annet enn begeistret for å ta imot «hjemvendte jihadister». Marine Le Pen har slått fast at dette er fanatikere som ikke hører hjemme i Frankrike, og spør hvor mange de vil rekruttere i fengslene og hvor mange attentater de vil kunne inspirere til.
Frankrike var for øvrig det landet som også i fjor høst tok til ordet for å hente tilbake IS-barn, men ikke deres mødre, og der eventuell retur av barna skulle samtykkes av deres mødre.
Hva er valget?
USAs president Donald Trump står igjen i en kinkig situasjon. På den ene siden får USA kjeft for at de deltar i krig, og kjeft når de vil trekke seg ut. Trump mener at IS er nedkjempet, mens andre, blant annet Pentagon, hevder at USAs tilbaketrekning kan føre til at islamistgrupper på nytt vil gjenoppstå. I den nylige talen om rikets tilstand hevdet for øvrig Trump på nytt seier over IS.
Hvis USA krever at deres allierte skal hente tilbake jihadister, er spørsmålet hvilke reelle valg en står overfor. Vil det føre til, slik Frankrike vurderer, at de fengslede jihadistene slippes fri, kan det utgjøre en betydelig trussel i mangel av kontroll. Men returnerer de, kan de også utgjøre en betydelig trussel, slik Le Pen viser til. Ikke minst kan det gjelde usikkerhet om hvor aktiv kvinnene/mødrene har vært.
En studie fra Sverige i fjor avdekket at en av fire Syria-krigere derfra var kvinner. I tillegg kommer frykten om at IS vil bruke trente barne-terrorister i Europa.
I desember i fjor fikk SVT tak i en helt unik film, en film som blant annet viser en far som gjør seg klar til jihad med små barn tilstede, som skryter av at han har drept en kafir (vantro) for sin 5-årige sønn og der en guttunge på kjøkkengulvet trener med skytevåpen instruert med «Allahu Akbar». Hvordan skal Sverige, eller andre europeiske land, kunne takle «hjemvendte» jihadister og den bagasjen deres barn kan bære på?
Berlingske har spurt det danske utenriksdepartementet om Danmark er klar til å hente jihadister «hjem», men der vil de verken si fra eller til før (dagens) møte i Washington er overstått. Hva vil Norge si?
En ting er i alle fall klart: Å hente jihadister og deres familie tilbake er ikke noen vinnersak for noen regjering. Men hva er valget når USA ikke tar det fulle og hele ansvaret for situasjonen? Er det kun USA som kan gi den nødvendige støtte til de kurdiske fengslene hvor jihadistene sitter?