10.200 personer fikk norsk statsborgerskap av UDI i 2018. De aller fleste kom fra land utenfor Europa.
Somaliske borgere topper fjorårets liste med 1.900 innvilgede statsborgerskap. Deretter følger eritreere, irakere og pakistanere.
I tillegg fikk 14.500 personer permanent oppholdstillatelse. Her topper syrere, siden kommer de på rekke og rad: eritreere, somaliere, filippinere og afghanere.
Det kan virke som politikere rett og slett bryr seg lite om hvordan det går med Norge. Kortsiktig tenkning råder, maktposisjonering, intriger og hvem som skårer høyest på meningsmålinger får så altfor ofte overskriftene i avisene.
Og hvem er det så som er mest interessert i norsk statsborgerskap og permanent oppholdstillatelse? Jo, det er stort sett innvandrere som skaper store utfordringer i Norge – og de aller fleste er muslimer. Blant disse muslimene er det en rekke som ikke akter å ta til seg norsk levesett. Tvert om påtvinger de Norge at vi skal innrette oss etter dem. Vi skal respektere, akseptere, forstå. De snakker om «sin identitet». Enhver kritisk røst er fremmedfiendtlig, rasist, muslimhetser eller islamofob. Eller alt sammen, og i alle fall et jævlig dårlig menneske – i motsetning til dem. Men være her, det skal de.
Den siste opinionsundersøkelsen YouGov har kartlagt holdningene til religioner i åtte ulike vestlige og muslimske land.
38 prosent av britene sa seg enig i at «det pågår en fundamental konflikt mellom islam og verdiene i mitt samfunn». 46 prosent av franskmennene, 47 prosent av tyskerne, og 36 prosent av amerikanerne sa det samme.
Fire av ti nordmenn mener muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur. Nær halvparten av alle spurte nordmenn mener at muslimer selv har «har mye av skylden for økende muslimhets».
I Oslo mottar innvandrere 71 prosent av all sosialhjelpen som utbetales. Der finner dere noe av forklaringen til skepsisen som brer om seg i befolkningen. Folk flest liker ikke å bli lurt.
Selv går du pliktoppfyllende på jobb hver dag, betaler din skatt. Du bidrar til fellesskapet gjennom et langt liv. Da er det ikke gøy når våre politikere fortsetter å akseptere, ja snart skal vi vel importere (jamfør FNs migrasjonsavtale), innvandrere fra MENA-land, der altfor mange legger beslag på sosiale goder. Det er ikke gøy i det hele tatt, det er rett ut sagt skandaløst.
Holder det ikke nå!?
Slik har det vært til alle tider. Mennesker er flokkdyr. Vi danner inn- og utgrupper. Vi søker tilhørighet og bygger rede for våre barn. Det handler om tilknytning, tillit og identitetsbygging, innrammet av det vi kaller kultur.
Folk flest liker ikke å bli overkjørt og urettferdig behandlet. Det skaper uro i flokken. Når begeret er fullt kan folk begynne å marsjere i gatene. De mobiliserer, som de gule vestene. «Det handler om høyreekstremisme», prøver noen seg på. Hva er det for noe tullprat? Det handler om helt vanlige mennesker som har fått nok av ideologisk tåkeprat, makthavere som overkjører den innfødte befolkningen, som bryr seg lite om hvordan det sosiale eksperiment slutter. Det virker i hvert fall slik. Og dét burde bekymre våre makthavere.
Integreringsminister Jan Tore Sanner (H) er bekymret for polariseringen, særlig hatet som sprer seg på sosiale medier. Han vil at vi skal oppføre oss dannet. Prate sammen, dialogue-arven etter Ap-Støre, som han nylig skrev om i sin kronikk i Dagbladet.
Han tilhører kategorien tåkepratere i regjering og på Stortinget som er selveste hovedårsaken til at problemene ikke løses. Kan han holde opp å lire av seg floskler som perler på en snor og ta tak i problemene?
Gjør noe!