Det omdiskuterte paradigmeskiftet i utlendingspolitikken i Danmark ble i dag vedtatt i Folketinget, melder nyhetsbyrået ritzau.
Ikke minst har humanitære organisasjoner sterkt kritisert omdreiningen av politikken, men både Regjeringen, Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet stemte for. Det store spørsmålet var om Socialdemokratiet faktisk ville støtte forslaget, da de tidligere har forsøkt å stykke det opp.
Paradigmeskiftet er betegnelsen for en lang rekke lovendringer som skal endre på at ni av ti flyktninger/asylsøkere ender med å bli i Danmark permanent.
Lovpakken innebærer at fokuset skal endres vekk fra integrering og over til hjemsendelse, når det er fredelig nok i hjemlandet.
Forventet effekt
Hvor mange flere flyktninger og asylsøkere som faktisk vil bli sendt hjem, kan ikke utlending- og integreringsminister Inger Støjberg (V) si noe om.
«Vi forventer en merkbar effekt. Men det er selvsagt at man ikke kan tallfeste det,» sa Støjberg under debatten.
Socialdemokratiet stemte altså for det samlede forslaget, selv om partiet er imot deler av det. Blant annet støtter de ikke at integreringsstønaden skal settes ned (den skal reduseres med 2.000 kroner måneden). Partiets talsperson, Mattias Tesfaye, mener at den største effekten av dette paradigmeskiftet handler om den holdning som samfunnet møter nyankomne asylsøkere/flyktninger med.
«Folk blir møtt med en mer ærlig beskjed om at det er et midlertidig opphold de får i Danmark,» konkluderte Tesfaye, som også tolker en slik ærlighet som den største endringen.
Fra den politiske venstresiden i Folketinget er det massiv kritikk av de nye reglene.
«Hvis man skal skjære det her inn til beinet, så handler det om å gjøre livet vanskeligere og mindre behagelig for de som kommer hit på flukt fra Assads bombinger og IS’ sexslaveri og terror,« hevdet Enhedslistens talsperson, Pelle Dragsted.
Bakgrunnen
Bakgrunnen for paradigmeskiftet i innvandring- og integreringspolitikken handler antakelig om folkevandringskrisen i 2015. Da kom det mange til Danmark, ikke minst fra Syria, og de ville etter loven ha rett på familiegjenforening i inneværende år (retten utløses først etter tre år om du ikke har fått opphold i Danmark som individuelt forfulgt).
Hvis nå syrerne i Danmark, som har fått opphold som gruppe på grunn av krigen i Syria, vurderes som mulig å returnere, vil det heller ikke bli noen familiegjenforening. Og det var nettopp Dansk Folkepartis poeng under debatten:
«Nå vender folk tilbake (til Syria, min anm.) fra nærområdene. Da synes jeg at også vi kan begynne å sende syrerne som er her, hjem igjen,» sa DFs talsperson Christian Langballe.
Et slikt paradigmeskifte kan vi neppe forvente her på berget, for her snakket vi om det store «integreringsløftet» (som ingen vet hva er). Og med Venstre og KrF i Regjeringen, samt et Høyre som er villig til å gjøre det meste for å sitte i førersetet, til og med på bekostning av egen befolkning, er det nok et ikke-tema. Fra FrP er det underlig stille, til tross for at de i starten av sin regjeringsdebut snakket høyt om at regelen skulle være «midlertidig opphold». Hvor ble det av (praktiseringen av) denne regelen?