En ny undersøkelse i Danmark foretatt av Als Research for Likestillingsavdelingen i Utenriksdepartementet, viser at det ikke står like bra til med likestillingen i innvandrerbefolkningen. Særlig skiller de med ikke-vestlig bakgrunn seg ut – og det gjelder både menn og kvinner.
Undersøkelsen er basert på et spørreskjema med 4.423 intervju av menn og kvinner i alderen 18-64 år. Ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere har vært den primære målgruppen med 2.324 respondenter.
Ikke-vestlige skiller seg ut
På spørsmål om hvorvidt det er kvinnens utfordrende påkledning som er skyld i at de blir utsatt for et seksuelt overgrep, sier hele 17 prosent av ikke-vestlige menn seg helt eller overveiende enige. Og kanskje enda verre: 14 prosent av ikke-vestlige kvinner sier det samme. For danske og vestlige menn og kvinner sier 5 prosent seg enige i utsagnet.
Det ryster likestillingsminister Eva Kjer Hansen (V). «At 17 prosent mener det skulle være en fribillett til å begå et seksuelt overgrep når en kvinne går utfordrende kledd, er jeg simpelthen rystet over,» sier hun til Jyllands-posten, og fortsetter:
«Vi er nødt til at komme i dialog med især de ikke-vestlige menn for å få dem til å aksepterer samfunnets frihetsverdier.»
Ikke-vestlige menn har også problemer med å akseptere homoseksualitet. Hele 22 prosent sier at homoseksualitet ikke bør aksepteres av samfunnet. Til sammenligning sier 91 prosent av danske og vestlige menn det motsatte. Ikke-vestlige kvinner er litt mer moderate, da 12 prosent sier det ikke bør aksepteres. Kun 1 prosent av vestlige kvinner sier det samme.
Videre er 20 prosent av ikke-vestlige menn helt eller overveiende enige i at mannen bør ha det siste ord når det gjelder beslutninger i hjemmet. Det samme sier 12 prosent av de ikke-vestlige kvinnene. Av danske og vestlige menn sier 5 prosent seg enige, mens blant danske og vestlige kvinner er ingen enige i at mannen bør ha siste ord hjemme.
Ikke-vestlige menn ønsker også styring på hjemmets økonomi. 26 prosent av ikke-vestlige menn mener de skal administrere familiens økonomi, der hel 22 prosent av ikke-vestlige kvinner sier det samme. Blant danske og vestlige menn sier 8 prosent at de bør styre økonomien, noe 4 prosent av kvinnene er enige i.
Når det kommer til oppdragelse av barna, mener 24 prosent av ikke-vestlige menn at det er kvinnens ansvar. Det samme mener 21 prosent av de ikke-vestlige kvinnene. 5 prosent av danske og vestlige menn er enige, mot bare 2 prosent av kvinnene.
20 og 15 prosent av ikke-vestlige menn og kvinner sier nei til å tillate deres partner/ektefelle å ha venner av det motsatte kjønn. Det samme gjelder for henholdsvis 2 og 5 prosent av danske og vestlige menn og kvinner. Selv om det er færre danske/vestlige kvinner som ikke tillater dette så er de altså mindre liberale enn mennene, mens det er motsatt hos ikke-vestlige.
93 prosent av ikke-vestlige menn er enige i at kvinner bør ha samme skilsmisserett som menn, mens 95 prosent av ikke-vestlige kvinner sier det samme. For danske/vestlige menn og kvinner er 98 og 99 prosent enige.
Deretter følger at hele 32 prosent av ikke-vestlige menn er helt eller overveiende enige i at menn generelt har for lite makt i det danske samfunnet. 19 prosent av de ikke-vestlige kvinnene mener det samme. For danske/vestlige menn og kvinner sier henholdsvis 8 og 4 prosent at menn har for lite makt.
Kulturforskjeller
Som tallene over viser, er det likevel et flertall i gruppen ikke-vestlige menn og kvinner som støtter seg på frihetsverdiene. Men særlig sistnevnte, at 32 prosent av ikke-vestlige menn synes menn generelt har for lite makt i samfunnet, er interessant. For hva ville disse 32 prosentene benyttet denne makten til? Det er vel nærliggende å tro at de ville benyttet den til å berike seg selv på en eller annen måte, som etter all sannsynlighet ville gått utover noen andre.
Mange i denne gruppen kommer fra patriarkalske samfunn, der familie, klan eller annen gruppe, ikke minst religiøs identitet, står sterkt og er det viktigste. I ønsket om «mer makt» ligger det antakelig en dyp mistillit til det danske velferdssamfunnet, som igjen kan går ut over «limet» i samfunnet. Dessuten er det en variabel som alltid mangler i denne form for undersøkelser, nemlig oppfatningen av løgn og sannhet. I en rekke av disse kulturene er det helt legitimt å lyve, enten for å beskytte seg selv og sine, eller rett og slett for å glede en annen.
Ifølge Christian Albrekt Larsen, professor på institutt for statsvitenskap på Aalborg Universitet, er det ikke overraskende at fordelingen er som den er. Det er både på grunn av kulturforskjeller, men også fordi danskene er blitt mer liberale. Ikke minst i forhold til homoseksualitet, også sammenlignet med andre land i Europa. Albrekt Larsen mener at danskene er «rimelig ekstreme» her, mens ikke-vestlige innvandre faktisk deler store deler av verden sitt syn på homoseksualitet.
Likestillingsminister Kjer Hansen på sin side er klar på at undersøkelsen viser at det må iverksettes en offentlig debatt i samfunnet om hvilke verdier som skal være gjeldende i det danske samfunnet. Hun har allerede invitert til et dialogmøte med ulike politikere, fagpersoner og talspersoner for likestilling.
En slik verdidebatt burde vært tatt over hele Europa.