Ifølge tall som danske Radio24syv har fått innsyn i hos Rikspolitiet er 45 personer som er mistenkt for å være radikalisert forsvunnet fra asyl- og utreisesentre i Danmark.
Antallet av mistenkte radikaliserte som er forsvunnet er høyt og bør gi grunnlag for bekymring, mener terrorforsker Magnus Ranstorp fra Forsvarshøyskolen i Sverige.
Særlig risikogruppe
«Regjeringen bør være bekymret over at de ikke kan finne disse menneskene når de kan være radikalisert. Det betyr ikke at det vil skje noe, men avviste asylsøkere er en særlig risikogruppe når man ser på de terroraktiviteter som har vært i Europa,» påpeker Ranstorp.
Berlingske viser til at Radio24syv tidligere har omtalt radikaliserings-mistenkte som er forsvunnet fra utreisesenteret Sjælsmark. En av disse hadde skrevet «IS» og tegnet en AK-47-rifle på veggen før han forsvant.
Tallene fra Rikspolitiet viser at i alt er 97 personer i asylsystemet er blitt rapportert som mistenkte for radikalisering. Nesten halvparten av dem er etterlyst av politiet, og kan enten være reist ut av landet eller lever under jorden i Danmark. Politiet ønsker ikke å opplyse om hvor lenge disse 45 personene har vært forsvunnet.
Sosialdemokratene mener det er problematisk og sterkt foruroligende at det er så mange man ikke har kontroll på. De ber om mer informasjon fra justisminister Søren Pape Poulsen (K) og innvandring- og integreringsminister Inger Støjberg (V), som begge har avvist å stille til intervju med Radio24syv.
På grensen
Ifølge Liberal Alliance har regjeringen drøftet tiltak som fotlenke eller fengsling av mistenkte radikaliserte personer, men kommet til at det ikke er juridisk mulig.
«Det er en frustrerende situasjon. Politisk gjør vi alt hva vi kan for å holde styr på disse menneskene. Vi går til grensen av lovgivningen og de konvensjoner vi skal holde oss innenfor. Vi er bestemt villige til at gjøre mere, men det er noen rettsstatsprinsipper som gjelder alle borgere i dette landet,» sier innvandringspolitisk talsperson i LA, Joachim B. Olsen.
På spørsmål om man ikke både kan overholde prinsippene i rettsstaten og samtidig unngå at radikaliseringsmistenkte forsvinner, svarer Olsen at man ikke har mulighet for å sette folk som ikke har gjort noe ulovlig i fengsel.
Rikspolitiet har avvist å kommentere saken, mens politiets sikkerhetstjeneste (PET) kommer med det generelle: De «har stort fokus på rapporteringer og henvendelser om mulig radikalisering».
Hvor mange antatt radikaliserte som er forsvunnet i Norge, vet vi ingenting om. Men det vi vet, er at politiet under folkevandringskrisen i 2015 avdekket at flere som kom hadde IS-materiale med seg. På grunn av presset i mottaksadministrasjonen ble disse derimot bare loset ut i samfunnet.
Åpenbart har vi stelt oss dårlig i møte med islamismens ideologi: De benytter vårt åpne demokrati og tillitssamfunnet for å ta oss. Vi må nok revurdere i hvilken grad vi kan fortsette å ha på silkehanskene, og det bør vi gjøre før hånda er kuttet av.