Forskjellsbehandling og diskriminering

Muslimhets, virkelig? Kanskje feie for egen dør først?

Informasjonsansvarlig i Islamsk Råd refser Erna. Yasir Ahmed vil nemlig ha en handlingsplan mot muslimhets. Nå! Så viser det seg at samme Ahmed selv står skulder ved skulder med en mann og en bevegelse som er noe av det mest hatefulle og undertrykkende man kan tenke seg. Hvor lenge skal hykleriet få fortsette?

Under tittelen «Tid for en beslutning mot muslimhets og hatkriminalitet», går Yasir Ahmed i strupen på ikke minst Erna Solberg. Kort fortalt: Erna har ikke levert en plan for hvordan all (visstnok) hetsen og hatkiminaliteten muslimer i Norge opplever skal bekjempes, og etter terroren på New Zealand, sa hun at det var et angrep på «flyktninger og innvandrere», hun sa ikke at det var et angrep på muslimer, slår Ahmed fast.

Ahmed er altså blitt informasjonsansvarlig for IRN. Det var noen gjenkjennelig med ansiktet, og min observasjon viste seg å være riktig: Ahmed har en tvillingbror ved navnet Nasir, som sitter i Oslo bystyre for Ap.

Nasir Ahmed har vi omtalt en rekke ganger, ettersom noe ganske spektakulært dukket opp på hans Facebook-side i 2017: Et privat foto av han, tvillingbroren Yasir, og mellom dem Tahir ul-Qadri.

Teksten over fotoet forteller alt. Qadri var i Norge for å promotere sin islam, han som er leder av den verdensomspennende Minhaj ul-Quran-bevegelsen. Menyen er følgende: Kalifatet, med alle dets herligheter av systematisk undertrykkelse av kvinner, ikke-muslimer skal betale skatt (hvis de er kristne eller jøder, de andre har knapt livets rett), hoder til de vantro og blasfemikere skal kappes av, gjerne «som en hund» skal de dø, og i statuttene er muslimer herrefolket på alle måter. Alle vi andre er heldige hvis vi kun må bøye oss i støvet for dem, eller ri esler i stedet for hest, for slik å vise vår underdanighet.

Hvordan våger han?

Når folk som dette klager på muslimhets i et demokrati som Norge, der likeverd står i sentrum, og der de har fått alt av alle goder, som skattefinansiert helsevesen, skolegang, universitet, et politisk system som kvoterer dem inn i offentlige stillinger, og alle mulige trygdeordninger, da er det så man må klype seg i armen: Hvordan er det mulig å irettesette dette landets politiske lederskap på denne måten? Hvordan er det mulig å forlange en handlingsplan for å bekjempe hets og hatkriminalitet mot muslimer, et fenomen som er svært marginalt i vårt demokrati? Og hvordan skal det bekjempes? Nytt lovverk? Sensur av en frie ytringen, som sober islamkritikk? Teraputisk behandlng av folk som misliker islam grunnet islams mangel på tilpasningsevne til et moderne, verdslig samfunn? Holdningsskapende arbeid for at ikke-muslimer flest skal omfavne den islamske doktrinen som frigjørende for samfunnet?

Når ble kritikk av nazismen kritikk av den vanlige tyskeren? Når ble kritikk av kommunismen hat mot den vanlige sovjetborgeren?

Og så er det dette som er mer enn forunderlig i vår tid, at Ahmed hopper over enhver observasjon av fakta på bakken: den økende voldskriminaliteten i Norge, inkludert all bruk av kniver mot tilfeldige ofre, kvinners utrygghet i det offentlige rommet etter mørkets frembrudd, voldtektene, typisk av norske jenter og kvinner, og som når navn kommer på bordet så ofte har sitt utspring i den islamdominerte verden. Det nedlatende synet på ikke-muslimske jenter blant alt for mange muslimske gutter, som ikke går av veien for å kalle dem horer. En aktiv inndeling i «de rene» og «de urene». Listen er langt lengre, og den inneholder det totale fraværet av sympati i det offentlige ordskiftet når det skjer massakre mot jesidier og kristne, sistnevnte er under grusomme drapsangrep av muslimer hele tiden nå i eksempelvis Nigeria. Og jeg har heller ikke nevnt terrorfaren fra jihadhold og de som er og vil komme tilbake fra Den islamske staten. Det oppsiktsvekkende er hvordan Ahmed har guts til å innta posisjonen han gjør, og for meg forteller det svært mye om hvilken styrke og makt han mener folk tilhørende miljø som ham faktisk har.

Minhaj + Ap + IRN = sant?

At Ahmed begrunner handlingsplanen med terroren på New Zealand – på den andre siden av kloden – er så søkt at man blir satt ut. Skal Norge dermed også kjøre i gang handlingsplaner for å beskytte kristne i Norge fordi muslimer dreper kristne i Afrika og Midtøsten? I Nigeria snakkes det om 6 000 drepte så langt i år. Det fryktes at det pågår et folkemord.

Kan snart gammelmediene se sin besøkelsestid og konfrontere personer som dette med faktiske forhold når de lanser behov for større mangfold (Nasir Ahmed) og handlingsplaner (tvillingen Yasir)?

Les også: Ap er infiltrert. Forstår Støre alvoret?

For dem som ikke ser det meget interessante: legg merke til båndene. Ap + IRN + Minhaj = sant? Eller hva sier Støre og Tajik til dette?

Hovedfoto: En kvinne i nikab viser fingeren til en norsk person i Oslo sentrum i februar i år. Hun sitter på trikken, han står på gaten. Takk for leserfoto. 

Aftenposten