Det jobbes intenst på ytre venstre flanke disse tider for å presse regjeringen til å lage en handlingsplan mot «muslimfiendtlighet» og «islamofobi». Derfor kunne vi lese hos samme ytre venstre flanke, Klassekampen, som for lengst har frifunnet islam for enhver «utfordring» i et moderne, sekulært samfunn, følgende tittel: «Samles mot islamofobi» (28. mars, ikke på nettet).
Ingressen lød slik:
Alt fra skeive muslimer til konservative Islamnet står sammen for en handlingsplan mot islamofobi. De kan få støtte fra SVs landsmøte.
Klassekampens journalist, Åse Brandvold, mener altså at Islam Net er konservative. Hva tenker Norges fremste konservative parti, Høyre, om denne benevnelsen på en gruppe som åpent promoterer barbariske straffelover? Dette faktum er godt kjent, og Islam Net skjuler overhodet ikke sin salafistiske ekstremisme. Denne ekstreme parallellen er mulig for Klassekampen – salafisme og konservativ – av den grunn at det handler om å peke ut islam og muslimer som vår tids nye ofre, og det handler om å legge et politisk press slik at regjeringen skal gi etter for det samme preset. Venstreaktivistene pensler ut veien for den voksende medlemsmasse fra islams rekker og fra de organiserte antirasistene og andre ytterliggående element på samme side.
God SV-politikk?
Derfor er også Klassekampen i moskeen, det vil si hos Islamic Cultural Centre (ICC), forrige fredag der ordfører Marianne Borgen på sokkelesten talte grunnet terroren på New Zealand. Borgen velger seg altså like ekstreme krefter som Islam Net, og Klassekampen sier (selvsagt) ikke et pip. ICC er en ren Maududi-moské, og nevner du navnet Maududi til feminister g menneskerettighetsaktivister i Pakistan, går de rett opp i det røde feltet. Maulana Maududi er nemlig han som stod bak den islamske mørkeleggingen på subkontinentet i forrige århundre. Hans ekstremislamske lære ga inspirasjon til opprettelsen av både Taliban og Al-Qaida. Så hvis man undrer seg over hvilket samfunn Maududi ville verdsatt i dagens verden, kan man med hell peke på Saudi-Arabia. Kvinner skal eksempelvs verken ses, luktes eller høres.
Ja, dette er god SV-politikk, ordfører Borgen?
Labour har definert islamofobi slik nå, og dette ønsker eksempelvis Minotenk å kopiere: «Islamofobi er rotfestet i rasisme og er en type rasisme som retter seg mot muslimskhet eller antatt muslimskhet.» ARS ved Rune Berglund Steen, appaluderer forslaget. Og det gjør han slik:
– Islamofobi er et kurant begrep. Hege Storhaug blogger for eksempel om hvor trygg hun føler seg i et Ungarn uten muslimer. Det viser at det handler om frykt, sier Rune Berglund Steen, leder av Antirasistisk Senter.
Har hun virkelig sagt dette? Nei, selvsagt ikke. Vi går ikke etter muslimer som en generell gruppe, det er det heller typisk ARS og dets like som gjør; sause sammen alle muslimer i én kategori. Så hva stod på rights i fjor om opplevelser i Polen og Ungarn?
Og man ser ikke en eneste korankloss eller liknende i byenes gater. Man kjenner seg særdeles trygg. Terror og kriminalitet i det offentlige rommet er en bokstavelig talt helt fjern tanke. Og som kvinne er du, som Hopkins kunne observere, trygg på linje med menn.
Det samme kunne observeres denne sommeren i ungarske Budapest og et par mindre byer der.
Tre av fem er islamofobe
Og jeg fortalte hva polakker og ungarere svært ofte uttaler:
Og polakkene er fortørnet over utviklingen i det som var deres store forbilde før murens fall, Vest-Europa. De vil selvsagt ikke ha Merkels migranter innover sine grenser. De ser jo terroren og utryggheten – og islams fremmarsj – hos oss, sier de rett ut. – Dette vil ikke vi ha hit, så derfor vil vi ikke ha muslimske migranter, sier de uten å blunke.
Og det er «muslimer», de peker på. Unisont og helt uforsonlig.
Ethvert menneske med litt oversikt over utviklingen i Vest-Europa kontra Øst-Europa, vet selvsagt meget godt at dette er helt korrekt beskrevet. Dette er fakta på bakken. Og dette er også hvorfor mange av oss fristes mindre og mindre til å besøke eksempelvis en storby som Paris. Vi har sett gatebildene, vi har sett terroren, vi ser politi og militær i alarmberedskap overalt der, og vi ser alle de illegale immigratene som lever på gatene.
At hele 56 prosent av vesteuropeere sier totalt nei til ytterligere innvandring fra den islamdominerte verden, betyr atså at tre av fem er islamofober, i ARS sin optikk. Kun 20 prosent mener denne innvandringen kan fortsette som i dag. Selv ville jeg dog aldri vært så kategorisk. Til det kjenner jeg for mange frihetsorienterte muslimer som særlig bor i Pakistan, og som er like fortørnet som oss over den ekstreme islamutviklingen i Vest-Europa. De fatter og begriper ikke hvofor ikke foten for lengst har blitt satt ned for moskeene, bevegelsene, ansiktstildekning, og hijab på barn.
Men for Klassekampen, Minotenk og ARS kan det åpenbart ikke bli nok islam i det offentlige Norge. Islam skal brukes som et revolusjonært verktøy mot det bestående samfunnet. Da er det bare å minne om den bitre lærdommen til kommunister i Iran på slutten av 70-tallet i opposisjon til Sjahen: Revolusjonen spiser sine barn.
De første ofrene for for den islamske revolusjonen i Norge og Vest-Europa er allerede jødene og kvinnene. Begge gruppenes frihet er redusert, og denne gangen er det ikke nazisme som lurer i buskene, men ureformert ørkenideologi.
Folk flest har skjønt dette, men ikke faktaresistente politiske aktivister. Og fakktum er også at vi terrortrues verken av hinduer, sikher eller buddhister. Ei heller søker nevnte grupper politisk makt for å revolusjonere Norge ideologisk.
Hovedillustrasjon: HRS, Oslo