Faksimile av Klassekampens sak 16. mars.
Nå er VG-saken spesiell i den forstand at det er diskusjon om et plantet sitat, og at den kanskje fikk direkte følger for Trond Giske. Men min erfaring med mediene er at ting kan dras ut av sin kontekst og gis en vinkling som står langt fra den virkeligheten en selv opplever – men desto mer tilpasset den virkeligheten avisen ønsker å formidle.
En slik sak finner vi kanskje i Klassekampens intervju (lørdag 16. mars) med leder av Oslo FrP, Tone Ims Larssen.
Saken i seg selv var foranlediget av kritikken Ims Larssen har rettet mot Black Box Teateret, en kritikk hun opprettholdt selv om det på dette tidspunktet var kjent at PST mistenkte justisministerens samboer for selv å ha tent på familiens bil natt til 10. mars. Men det som er det interessante i denne sammenheng, er fotoet som følger saken.
Her ser vi Tone Ims Larssen utenfor sitt eget hus, fulgt av bildeteksten:
AVBILDET: Leder av Oslo Frp Tone Ims Larssen mener politikernes familiemedlemmer er blitt fratatt friheten når hjemmene deres er blitt filmet. Her lar hun seg avbilde utenfor sitt eget hjem.
Ims Larssen hevder at Klassekampens fotograf lurte henne trill rundt. Hun er rasende på hvordan hun er blitt behandlet av avisen.
Lurt
Ifølge Ims Larssen, ønsket hun overhodet ikke å ha fotografen hjem til seg, og i alle fall ikke for å ta noen bilder av hjemmet til avisen.
– Dette fortalte jeg fotografen da hun ringte med ønske om å komme hjem til meg for å ta bilder. Jeg fortalte videre at jeg var på vei til parken for å lufte hundene, og foreslo derfor at bildene kunne tas der, sier Ims Larssen til HRS.
Men ifølge Ims Larssen var det åpenbart viktig for fotografen å komme hjem til henne.
– Jeg prøvde også å si at jeg har en del bilder av meg selv liggende, og at de kunne bruke noen av dem. Men da var det veldig viktig at de selv eide bildene og hadde dem i arkivet, var argumentet. Jeg gjorde det klinkende klart for henne at jeg ikke ville ha foto av hus eller garasjen publisert, da snakket hun noe om «godt lys» og var veldig insisterende.
Ifølge Ims Larssen var fotografen veldig hyggelig og tillitsvekkende mens fotograferingen pågikk. Hun fikk se gjennom bildene, som var portrettfotografier, og pekte på hvilke som skulle slettes fordi de avdekket private omgivelser. Det ble gjort, påpeker Ims Larssen, men da fotoseansen var på hell tok fotografen noen bilder mens hun gikk fra garasjen til huset. Og det var fra denne seansen at bildet ble brukt.
Da avisoppslaget ble publisert, mente Ims Larssen seg lurt av fotografiet.
– For det hele fremstår som om jeg har invitert Klassekampens fotograf hjem til meg, og latt meg avbilde utenfor hjemmet mitt, når jeg samtidig har kritisert teaterforestillingen som nettopp bruker slike metoder, forteller Ims Larssen, og fortsetter:
– Jeg ble rasende, og ringte avisen. Men ingen aktuelle var tilgjengelig, og jeg ble bedt om å ringe tilbake. Jeg spurte da om det ikke var mulig for Klassekampen å ringe meg tilbake, men det har de altså ikke gjort.
Ims Larssen kom så på at hun hadde telefonnummeret til fotografen, da hun hadde bedt henne om å ringe opp når hun nærmet seg slik at Ims Larssen kunne påse at hundene var lukket inne. Hun ringte fotografen, men endte opp på telefonsvareren.
– Jeg innrømmer at jeg var så sint at jeg skalv. Jeg følte meg utnyttet på det groveste, og skjelte henne ut. Jeg ba henne også om å ringe meg tilbake, sier Ims Larssen.
Det gjorde hun ikke.
– Siden har jeg forsøkt å ringe igjen, men nå kommer jeg ikke gjennom. Jeg tror kanskje hun har blokkert meg.
Avviser
HRS har vært i kontakt med Klassekampen hvor vi både har snakket med redaktør Mari Skurdal og fotograf Anniken C. Mohr.
Skurdal forteller at hun ikke kjente til saken før vi tok kontakt. Hun avviser at de har prøvd å lure Ims Larssen.
– Vi har ingen intensjon om å lure noen, sier redaktør Skurdal.
Hun mener for øvrig at bildet av Ims Larssen utenfor hjemmet hennes ikke har noen betydning for saken.
Etter samtalen med redaktør Skurdal ringer fotograf Mohr. Hun har en helt annen oppfatning av saken enn Ims Larssen. Mohr forteller at Ims Larssen inviterte henne hjem til seg, og at det ikke stemmer at hun ble invitert med i parken for å ta bilder der.
Når jeg så spør om hun har mottatt noen sint beskjed på telefonsvareren fra Ims Larssen, blir hun mer avvisende.
– Hva er dette? Hva skal det brukes til? spør hun.
Jeg gjentar at hun og Ims Larssen har en helt forskjellig oppfatning av situasjonen, og at Ims Larssen føler seg overkjørt av avisen. Mohr bekrefter da at hun har mottatt og lagret beskjeden fra Ims Larssen, og at det der blant annet ble sagt noe slikt om at «Klassekampen får aldri ta bilde av meg igjen, og bildene skal aldri brukes igjen», forteller Mohr.
Når jeg så spør om hun gikk videre til avisens ledelse med denne hendelsen, viser Mohr til personlige forhold og omgangssyke som førte til at hun først høre telefonbeskjeden noen dager etter at den ble lagt igjen.
– Så det innebærer at du ikke gikk videre til Klassekampens ledelse med det Ims Larssen fortalte?
– Nå føler jeg meg overkjørt. Så jeg legger på, svarer Mohr.
Tillit
Jeg tror ikke at denne vinklingen fra Klassekampens side ble regissert av fotografen. Hun gjør mest sannsynlig den jobben hun er satt til å gjøre. Spørsmålet er hvilken interesse Klassekampen hadde av å få et bilde av Oslos FrP-leder foran sitt eget hus, når hun nettopp har kritisert disse metodene knyttet til Ways of seeing og de opplevelsene justisministerens samboer har tilkjennegitt ved dette?
På mange måter er det et «skup», av typen; se den dumme FrP-eren som kritiserer det hun selv gjør! Mohahaha…
I min oppfatning er dette tvilsom journalistikk. Etter stormen VG står i, bør debatten om de etablerte mediene metoder brettes ut i sin fulle og hele bredde. Alle vet, inkludert medie-Norge, at et land uten en fri og uavhengig presse, vil vi ikke sammenlignes med. Kan gammelmediene søke å sette tilliten i høysetet?