Det er når man tror nordmenn ikke kan synke lengre ned i hengemyra at det likefullt skjer. At det dertil skjer i vårt nær sagt fremste bibelbelte, Tonstad i Sirdal kommune, gjør saken enda mer spesiell.
Jeg kjenner forholdene i tidligere tiders Tonstad og Sirdal, for her kommer min mors slekt på morsiden fra. Og der var det strengt, Gud bedre meg. Ingen fikk eksempelvis lov til å gå bort til vinduet på søndag, fortalte mormor. Nei, man skulle sitte i ro og tenke de rette tankene, og selvsagt be om syndsforlatelse for det ene eller andre.
Men det er altså på Tonstad at man setter foten ned for duften av ferske boller og andre bakervarer, som kan føre til at elever lar seg lure inn i et rom og høre på fortellinger fra bibelen.
Sirdal kommune forbyr det kristne skolelaget på Tonstad skule å servere bakervarer i forbindelse med møtene sine, for å unngå at elever blir «lokket» til andaktene.
Bakgrunnen for forbudet skal være klage fra en forelder som mente at boller førte til forkynnelse på skolen.
Ifølge Grethe Sole, rektor på Tonstad skule, sendte hun brev til fylkesmannen for å avklare om det var lov å holde andakter i skoletida.
Så misforstår Fylkesmannen saken. Fylkesmannen oppfattet det slik at det ble drevet «aktiv forkynnelse i felleskantinen i matpausen». Da Fylkesmannen forstod at de hadde lurt seg selv, ble det sendt ut ny uttalelse, der misforståelsen ble understreket.
Ting stiller seg annerledes når dette faktisk dreier seg om møter i et lukket klasserom med frivillig oppmøte, forteller Tor Øyvind Endresen, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Agder.
Led oss ikke inn i fristelsen
Men i bibelland gikk ikke dette hjem. Sirdal kommune har nå bestemt seg for å forby bakervarer på skolelagsmøtene. Elevene skal ikke ledes inn i fristelsen ved duften av ferske boller, sier enhetsleder for skole i Sirdal kommune, Anita Haiaas Haugen.
– Ved noen anledninger, ganske mange egentlig, har man tatt med bakervarer til disse møtene. Når man går gjennom skolen med bakervarene, så kan det oppfattes som et ekstra påskudd for å delta på møtene. Med bakgrunn av at vi vektlegger at møtene skal være frivillige, har vi sagt at denne praksisen skal oppheves.
Tankene går nå ikke minst til alle bønnerommene på skoler og universitet i Norge, som vi har en berettiget mistanke om ikke minst benyttes til å be i retning av Mekka. De av oss som vet mer enn nok om presset blant denne gruppen troende og å fremstå som troende, kan også lett forestille oss det virkelig utilbørlige preset som den enkelte muslim vil føle i forhold til å stille opp i bønnestundene. Men dette er jo et tema helt på siden av det norske samfunnet og den offentlige debatten. Skulle vi tatt et realpolitisk grep der, kunne vi endt opp med (skrekk og gru) å måtte ta en faktuell debatt om islam. Da er det langt mer behagelig å gå løs på Jesus og sånn. For da kommer ikke truslene…
Hva om man hadde brukt resonnementet rundt utilbørlig press også overfor eksempelvis hijab i skolen? Man kunne sagt noe i første omgang om inndeling av «de rene» versus «de urene». Den «beste nasjonen» versus undersåtterne. Kan man forestille seg noe slikt fra en norsk rektor eller en kommune?