Panikken på den fastlåste venstresiden er så påtakelig at den nesten er morsom. For å prøve å dra folk ned i søla, må det vris og vendes til ordene gjenstår som blottet for redelighet.
Nå var vi i HRS så heldige at vi ble invitert av Document.no til Steve Bannons foredrag i Oslo sist fredag, etterfulgt av middag med ham og andre utvalgte. Det var en opplevelse nesten som å skulle møte The Donald. Og Bannon leverte varene så det holdt. Han er en antiliberalist og støtter proteksjonisme og nasjonalstaten. Han er en arbeidernes venn, inkludert middelklassen, akkurat som han er den økonomiske elitens fiende, kall dem gjerne Davos-folket. Han vil ha industriarbeidsplassene tilbake til Vesten, så arbeiderne her får et levelig liv, så de får kontroll over eget liv og fremtid. Og Bannon er overhodet ikke interessert i nasjonalt opphav (rase/hudfarge) til borgerne, ei heller deres religiøse opphav. De to sistnevnte harmonerer altså helt med hva HRS som tenketank på innvandringsfeltet har forfektet gjennom årene. Bannon er som danskenes Gruntvig: alle som selv vil det, og har øre for morsmålet og flamme for fedrelandet, kan bli en amerikaner, eller en nordmann.
Klassekampen var på foredraget og intervjuet Bannon ytterligere dagen etter. Ettersom stemningen var særdeles god og også avslappet, prøvde jeg meg med en spøk innledningsvis fra salen da turen til å stille spørsmål var kommet til meg: jeg presenterte meg uten navn, men heller som muligens den mest islamofobe personen i Norge. For det var jo nettopp et spørsmål knyttet til islam i Vesten som lå på mitt hjerte. Min idé er nemlig at hvis Trump forbyr og klassifiserer Det muslimske brorskapet som en terrororganisasjon, slik flere arabiske land har gjort, så kan dette føre til at Europas politikere også vil våge å stå opp mot politisk/totalitær islam.
Koranbrenning, må vite
Men la dette ligge. Det interessante er hva Klassekampen klarer å få ut av sin tilstedeværelse og intervju med meg på telefon i går.
Under spørsmålsrunden er det flere som tar opp islam. En av dem er Hege Storhaug. Hun introduserer seg som «den mest islamofobe personen i Norge».
– Hvorfor er du det? spør Bannon.
– Fordi jeg skrev en bok som heter «Islam den 11. landeplage».
– Veldig subtil tittel, sier Bannon til spredt latter.
Det var det Åse Brandvold fikk ut av seansen. Punktum. Selvsagt er tittelen subtil for en amerikaner som ikke kjenner Arnulf Øverland, men Brandvold kunne jo ikke la sjansen gå fra seg til å prøve å sparke i gjørma som skvulper i redaksjonslokalene deres.
Så over til neste reporter som har sak på trykk i dag, Lars Vegsten (det var han som ringte meg, ikke de andre journalistene på samme sak). Det handler om middagen etter foredraget.
– Han fikk møte et utall mennesker som vi tenkte kunne være interessante for ham, sier redaktør for nettstedet Document.no Hans Rustad til Klassekampen. (…) Av de norske gjestene har Klassekampen fått bekreftet Rights.no-paret Hege Storhaug og Rita Karlsen, blogger Nina Hjerpset-Østli, Frp-politiker Kent Andersen, journalist Jon Hustad, skribent Elin Ørjasæter og hennes mann Nils Horvei, og landbruksanalytiker og rødgrønn ideolog Christian Anton Smedshaug.
Det kommer frem at to dansker også var der, og som støtter koranbrenning, noe Bannon ikke setter pris på, nettopp som vi i HRS heller ikke synes noe om (for ellers hadde vi gjort det for lengst, for å si det på den måten). Det er journalist Jon Hustad som er «sladrehanken» om at Bannon uttalte under middagen at «This is for losers», altså koranbrenning. Så refererer Klassekampen Hustad videre slik:
Han sier også at Hege Storhaug ville overrekke sin bok «Islam den 11. landeplage» i engelsk utgave. Bannon ikke ville ta imot, men overlot den til sin rådgiver. Hustad tolket det som en avvisning.
Dette er hylende morsomt, og jeg er jammen ikke sikker på om Hustad er helt riktig sitert. Bannon hadde med seg en egen sikkerhetsvakt som saumfarte alle aktuelle rom og innganger på Oslo Militære Samfunn før Bannon ankom. Alle de fem bøkene jeg hadde med ble tatt imot av Bannons rådgiver, som pliktskyldig leverte dem videre til sikkerhetsvakten for gjennomsøking. Og både Bannon og rådgiveren takket og takket for de signerte bøkene utover kvelden. Tonen oss imellom var mer enn god, forsiktig sagt.
Kan Hustad og Klassekampen heller ikke helt grunnleggende amerikansk kultur, der sjenerøsitet og høflighet står i høyere kurs enn her å berget? Om det var slik at Bannon ikke ville ha boka, så hadde hans amerikanske ryggrad vært like høflig. Han hadde takket like hjertelig.
Men det er jo morsomt; jeg «ville» gi han bok, men han «ville ikke» ta imot.
Mer koranbrenning, må vite
Så er det Vegsten, som jeg altså snakket med på telefon i går.
Storhaug har en annen versjon:
– Du ville gi ham boka di?
– Selvsagt gjorde jeg det. Jeg vil jo ha budskapet mitt ut i USA. Hvis vi skal klare å reise oss mot den islamske fascismen, er vi avhengig av amerikanerne. Men av sikkerhetsgrunner kunne han ikke ta i boka selv. Bøkene han fikk ble håndtert av en rådgiver.
Storhaug forklarer Bannons reaksjon på koranbrenning med at han ikke forstår «omfanget av den islamske fascismens inntog i Europa».
– Han tar den ikke alvorlig nok. Han er sjøl katolikk, og har et helt annet forhold til religionskritikk enn oss. Der har vi en forse i Europa, sier Storhaug til Klassekampen.
Nei, det var ikke det jeg sa, at Bannon ikke forstår koranbrenning. HRS synes også koranbrenning er for «losers». Men Klassekampen vil at vi skal synes koranbrenning er usedvanlig raffinert? At Europa har en helt annen tradisjon historisk enn USA med ramsalt kritikk av religion, er et faktum, men det handler altså ikke om bokbål (det drev derimot Hitler på med). Må man også minne om at USAs tilblivelse handler om europeere som tok seg over havet, inkludert ikke minst forfulgte kristne sekter?
Det ser videre ut som om jeg vet hva Bannon kan og eventuelt ikke kan om islam i Europa. Noe så frekt av meg, i så fall. Flere ganger repeterte jeg til Vegsten nettopp at jeg vet ikke hva Bannon vet eller ikke vet, men at det kan være at han ikke kjenner til omfanget av den islamske fascismen i Europa, som er på et langt mer alvorlig nivå enn i USA. Men på denne måten får jo Klassekampen, der islamofilien sitter klistret i veggene, nesten Bannon til å være med på laget deres mot oss som gjennom årene har varslet om vår tids nye totalitære ideologi. Vi er bare noen tullinger, for se, Bannon, han mener også det, ikke sant? Plutselig var Bannon en kjærkommen alliert, liksom.
Panikken brer seg i redaksjonene
Men Bannon sa faktisk dette i den først siterte Klassekampen-artikkelen over her:
Vi vil ha ytringsfrihet, vi vil ikke ha blasfemilover, og jeg er hundre prosent imot politisk islam, og særlig sharia. Når det er sagt, tror jeg ikke vi kommer videre med assimileringen i Europa ved å brenne koranen (mine uthevinger).
Stort tydeligere kan det ikke sies. Dertil assimilering, altså. Ikke mye plass til moskéislam i Bannons ideologi og tankeunivers, altså. Og takk Gud for det.
Klassekampen klarer nå 4,5 år etter lanseringen av Islam. Den 11. landeplage, fremdeles ikke å forholde seg edruelig til boka og meg. De beviste det også tidligere i år, da selvpubliseringsforlaget Kolofon ble omtalt. Landeplagen er den desidert mest solgte boka i norsk selvpubliseringshistorie. For å få dette faktumet mest mulig radert bort, gjorde Klassekampen dette trikset: Johan Galtung er på topp på listen! Hvordan fikk avisen det til? Jo, ved å samle salgstallene for 22 bøker Galtung har selvpublisert, opp mot min ene bok. Dette finner man først ut ved å finlese en faktaboks i artikkelen.
Og det er mer til, for boken min var «godt synlige i flere fysiske bokhandler». Flere? Øh, den ble kjøpt inn av alle de store bokkjedene og var derfor i butikker landet over, og nettopp derfor var den også på bokhandlernes bestselgerliste i et halvt år, en liste som måles ut fra salg nettopp i bokbutikkene.
Jeg spurte for øvrig journalisten i Klassekampen, Thomas Espevik, på epost følgende 14. januar i år:
Jeg ser artikkelen din om Kolofon. Her skriver du: «Mens Storhaugs bøker var godt synlige i flere fysiske bokhandler…» I flere bokhandlere? https://www.klassekampen.no/article/20190114/ARTICLE/190119984
Vel, den var over hele landet, og den lå på bokhandlernes bestselgerliste i rundt et halvt år, fra desember 2015 til april 2016. Så hvorfor skriver du dette, «flere bokhandlere»?
Og hva ble svaret fra journalisten:
Jeg ser at «flere bokhandler» var en dårlig formulering. Beklager det. «Mange bokhandlere» hadde vært en bedre formulering.
De klarer ikke selv å se hva de holder på med. Uredeligheten er deres levebrød. «Mange bokhandlere»…
Det er nettopp denne uredeligheten som folk som Bannon og Trump har tatt innersvingen på. Gammelmediene ligger omtrent med brukket ryggrad, i alle fall hvis ryggraden handler om etterrettelighet og troverdighet i både vinkling og fakta, og ikke minst hva som mediene faktisk belyser og hva som mørkelegges. Eksempelvis: hvor var NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet, VG, osv, fredag kveld? Ikke på døren til Oslo Militære Samfunn, der kanskje den avgjørende strategen bak Trumps innmarsj i Det hvite hus holdt tale og møtte publikum.
De akterutseiler seg selv, og de vet at de er bakpå. Panikken brer seg i redaksjonene. De har mistet kontakten med bakken, med sin samtid. Hvordan skal de klare å snu uten å miste ansikt?
Og tenk, for en skuffelse; Bannon var visstnok ikke en facist likevel…
Foto: HRS (etter at Bannon fikk bøkene, Islam. Europe Invaded, America Warned).