Portugal er blitt et yndet sted for mange svensker, ikke minst fordi Sverige i 2009 etablerte en pensjonsavtale med Portugal. Men så ble den for lukrativ – for den svenske Regjeringen.
Pensjonister som bosetter seg i Portugal slipper nemlig unna med skatt på sin tjenestepensjon. Er man bosatt i Portugal i fem år, kan man også ta ut hele pensjonen – helt skattefritt. Og flytte tilbake til Sverige, om en ønsker, med sin skattefrie tjenestepensjon på bok.
Etter at denne pensjonsavtalen ble etablert har antallet svensker som bosetter seg i Portugal økt betydelig. Fra å ha ligget på ca. 100 personer i årevis, var tallet om lag 500 i 2015. Siden har pilen bare pekt oppover.
De rikeste velger Portugal
Og ikke nok med det, det viser seg også at det er svensker som har hatt høye inntekter i Sverige som velger Portugal.
Svensker i alderen 60-64 år som har flyttet utenlandsk og som har hatt en gjennomsnittsinntekt på 300.000 svenske kroner, velger Spania. De med 400.000 SEK velger Thailand. De med noe sterkere økonomi (662.000 og 700.000 SEK) velger Frankrike eller Malta. Men til Portugal drar de som hadde en gjennomsnittsinntekt i Sverige på i underkant av 1 million SEK.
Med en så høy inntekt kan man tjene tre til fire millioner SEK i skatt på å ta ut hele tjenestepensjonen i løpet av fem år i Portugal.
Det har den svenske Regjeringen oppfattet – og det kunne den ikke leve med. Avtalen med Portugal skulle gjøres om slik at skatterabatten eller -fritaket på tjenestepensjonen skulle stoppes.
Urettferdig
Avtalen med Portugal skulle i utgangspunktet forhindre at pensjonistene ble dobbeltbeskattet, men for Sveriges del lå det til grunn at Portugal skulle ta skatt av pensjonen. Portugiserne på sin side valgte å ikke ta noe i skatt, ikke minst for å lokke seg til bemidlede svensker.
Men tro så ikke at den svenske sosialdemokratiske Regjeringen kunne godta at Portugal fikk bemidlede innvandrere.
Den svenske finansministeren Magdalena Andersson (S) argumentasjon er mildt sagt absurd: Hun mener det er er urettferdig at portugisiske pensjonister må betale skatt, men ikke innvandrede svenske pensjonister.
( … ) jag tror många reagerar på att Portugals pensionärer ska betala skatt, men svenskar kommer dit tar del av vård, vägar och järnväg, utan att betala någon skatt alls, säger finansministern.
Kremt. Dette sier altså finansministeren i det landet som over tid har hatt – og som fortsetter – en enorm innvandring som ikke er bærekraftig, og som tar del i «vård, vägar og järnväg» – og pensjoner – og mye annet, uten å ha tjent ei krone, langt mindre betalt skatt. Har det vært noen legitim argumentasjon at dét er urettferdig for skattebetalerne?
Det er kanskje heller slik at Sverige må få tak i hver krone de kan, slik at de kan fortsette med den fullstendig ansvarsløse innvandringspolitikken? Og da går de altså etter svenske pensjonister, for øvrig både innenlands og utenlands.
Men toppene sikrer seg …
Interessant er det jo også at Sverige ikke er spesielt opptatt av skattepenger når det kommer til alle toppolitikerne som håver inn penger på posisjoner i EU-systemet og andre internasjonale organer, ei heller de lukrative avtalene, ikke minst pensjonsavtalene, som disse sitter med.
Her hjemme er det en velkjent debatt. Det er tidligere blitt avdekket at vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) på grunn av skatteavtalen mellom Norge og Frankrike i årevis ikke betalte betalte skatt av pensjonen på nesten 700.000 kroner verken til det ene eller andre landet. Samtidig benyttet Brundtland norske helsetjenester. Ifølge kilder i helsevesenet var for øvrig Brundtland ikke fornøyd med den norske helsetjenesten, så hun dro til USA for hofteoperasjon. Det har hun sikkert råd til, for ifølge Faktisk.nos (maniske) «faktasjekk» av HRS har Brundtlands formue økt fra 600.000 til over 17 millioner fra 2006 til 2015. I 2016 var den økt til 22,3 millioner kroner, mens ektemannen hadde en formue på 17,9 millioner kroner. Ikke verst for et pensjonistektepar.
Men det gjelder ikke bra Gro Harlem Brundtland, for Jens Stoltenberg (Ap), Thorbjørn Jagland (Ap) og Erik Solheim (SV/Ap) med internasjonale toppverv som henholdsvis generalsekretær i NATO, generalsekretær i Europarådet og undergeneralsekretær i FN betalte til sammen 1,4 millioner i skatt til Norge i 2017 av sine millionlønninger.
Ståa er nok den samme i Sverige – om ikke enda mer lukrativ, siden Sverige også er medlem i EU. Men ingen løfter en finger for å få et mer «rettferdig» system. Enhver politiker holder klokelig kjeft – en dag kan det jo være dem som innehar en eller annen lukrativ avtale.
Legitimiteten
Som vanlig er det «vanlige folk» som skal flås mest mulig. Avtalen med Portugal er nå endret slik at fra 1. januar 2020 kommer Sverige til å beskatte pensjonister i Portugal fullt ut, men om Portugal bestemmer seg for et skattenivå skal dette gjelde – men hvis det er lavere enn det svenske, skal Sverige hente inn det overskytende.
Interessant er det også at vi snakker privat tjenestepensjon, altså en pensjon som betales av et privat foretak i Sverige hvor pensjonisten tidligere jobbet. Men igjen lener den svenske Regjeringen seg på hva den definerer som urimelig:
– När vanligt folk som jobbat ett helt liv har låga pensioner och betalar skatt blir det orimligt att personer med privata tjänstepensioner helt kan undgå att betala skatt. Det undergräver legitimiteten för hela skattesystemet och därmed välfärdsstaten, säger Magdalena Andersson.
Ja, ikke sant? For ikke å snakke om alt annet som undergraver legitimiteten for skattesystemet – og dermed velferden. Men som politikerne velger å overse.
For øvrig har den svenske finansministeren også fått det for seg at de samme pensjonistene som er flyttet til Portugal, og som tar ut hele tjenestepensjonen, de flytter deretter tilbake til Sverige for å ta del i den svenske velferden. Det har fått en portugalsvenske til å reagere: Vilken jävla välfärd?