På lørdag skjedde det som mange har fryktet, at en hvit, ung mann (21) går til angrep på en moské. Vi har hørt mye om sinte, hvite menn de siste årene, ikke minst fordi de tilnærmet på automatikk defineres inn i en høyreekstrem kontekst og er roten til alt ondt.
Mainstream media (MSM) har en tilnærmet euforisk gjengivelse av denne unge, hvite mannens ugjerninger, og samtlige tilnærmet overså den virkelige ugjerningen han skal ha begått: Å drepe sin egen stesøster (17).
Dette drapet fant sted før angrepet på Bærums-moskeen. Drapet er så vidt blitt nevnt i en bisetning, hvis nevnt i det hele tatt. Verken statsminister Erna Solberg (H) eller integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fant plass i sine Facebook-statuser kort tid etter hendelsene å nevne jenta som av ukjente årsaker har måtte bøte med livet. Det gjorde heller ikke justisminister Jøran Kallmyr (FrP) da han hevdet i Dagbladet at det er «altfor mye muslimhat».
Hos NRK kan vi i dag, to dager etter ugjerningene, lese følgende:
Administrasjonen og politisk ledelse i Bærum kommune sitter i formiddag i krisemøte etter helgens angrep mot moskeen.
– Det handler om å trygge det muslimske miljøet, moskeen og være i tett dialog med menigheten, sier ordfører i Bærum kommune, Lisbeth Hammer Krog.
Den drepte jenta er fortsatt «glemt». Det handler utelukkende om å «trygge det muslimske miljøet».
Selvsagt skal muslimer i Norge, som oss alle andre, ha det trygt. Men det MSM gjør er å generalisere fra en ung manns groteske handlinger til et norsk samfunn fylt med «muslimhat» og rasister. Alle vet at det ikke er sant, Norge er ett av de minst rasistiske og mest vennlige land å bo i. Nordmenn flest er ikke muslimhatende rasister.
Likevel prøver MSM å legitimere eksistensen av et omfattende muslimhat. Hvorfor?
Svaret er antakelig at det passer inn i MSMs narrativ, og politikerne tør ikke å stå imot.
Angrepet
Hva som har fått mannen til å drepe stesøsteren og gå til angrep på moskeen, vet vi lite om. Mannen har så langt nektet å forklare seg. Det synes imidlertid klart at han har utviklet seg fra en velfungerende og skoleflink gutt til en menneskefiendtlig og voldelig ung mann. Det meldes om at han ønsket rasekrig, var fiendtlig innstilt til kvinner og innvandrere, hyllet terroren i blant annet Christchurch og selv mente han var «utpekt» av Christchurch-terroristen Brenton Tarrant. Det lyder mildt sagt ikke friskt, men foreløpig er det ikke foretatt noen kartlegging av hans psykiske tilstand.
Ifølge politiet er han siktet for drap og terror. Hvordan drapet på stesøsteren er blitt begått, har ikke politiet sagt noe om. Men vi kan antakelig slå fast at terroren mot moskeen er utført av en ubehjelpelig terrorist. Han gikk til angrep på Al-Noor moskeen lørdag ettermiddag, et tidspunkt det ikke er mange tilstede i noen moské, og skal ha hatt med seg to våpen (av ukjent type). Det skal ha blitt avfyrt flere skudd. Hvem eller hva disse skuddene var rettet mot har jeg ikke registrert at noen har sagt noe om, men siktede ble raskt overmannet av en tilstedeværende mann på 65 år som var i bønn. Det rapporteres om at ingen ble alvorlig skadd, men at to personer, inkludert siktede, fikk lettere skader. Det kan tyde på at skadene oppsto under dette basketaket.
Terroranslaget kan slik sett – og heldigvis – ansees som mislykket. Det skulle man ikke tro ut fra MSMs omfattende rapportering fra saken. Det trekkes heller opp scenarioer om hvor galt det kunne ha gått. Og nei, jeg prøver ikke å tone ned verken drapet eller terroranslaget, jeg bare merker meg at dette er de samme mediene som bruker totalt motsatt retorikk når det gjelder kriminalitet som tilskrives innvandrerbefolkningen. Enten forties mye av det eller så bortforklares det. MSM har også gått så langt som å peke på politiet som del av problemet.
En av «analysene» fra MSM har denne gangen vært at PSTs trusselvurdering kanskje må revurderes, da PST fortsatt har islamistisk terrorisme som den største terrortrusselen. Terroren mot Bærum-moskeen skal være beviset på at høyreekstrem terrorisme er en like, om ikke større, trussel. MSM synes åpenbart å tro at de kjenner den hele og fulle sannheten, og at deres virkelighetsoppfatning er den eneste riktige. Derfor skal de nå starte en heksejakt på islamkritikere.
Islamkritikk
Religionskritikk står sterkt i velfungerende demokratier, og slik bør det fortsatt være. Hvordan MSM og en rekke politikere har kommet til at kritikk av islam er ensbetydende med islamofobi må de neste svare på selv, men det er nærliggende å tro at Jonas Gahr Støre (Ap) har vært nærmest «sannheten»: Under Muhammedkarikatur-krisen minnet han oss om at Norge har fått et «folk med sterk tro». Underforstått: vi må ta hensyn og ikke fornærme dem.
Siden har den muslimske befolkningen vokst sterkt i Norge, men fortsatt brukes minoritetsstatusen sammen med islamofobi for å unngå kritikk av islam. Hvis vi ikke evner å skille mellom islamkritikk og muslimer, har vi en lang vei å gå. Det er vel akkurat derfor begrepet «muslimhat» har oppstått. Det peker direkte på menneskene som tilkjennegir seg til islam, og ikke på religionen og ideologien islam. Til det vil jeg igjen minne om de mange muslimer som tilsynelatende er muslimer, de orker ikke presset fra eget miljø og har ingen drahjelp fra MSM. Vi ser jo også hvilken stemoderlige behandling eks-muslimer får i offentligheten.
Derfor lanseres igjen ideen om en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat. Hvis Regjering og Stortinget går inn for en slik idé, legitimerer den også et slikt hat. Indirekte sies det da at Norge er et splittet folk, der noen må beskyttes mot andre. Det er en ekstremt farlig vei å gå. Vi har alle krav på den samme beskyttelse, og vold er ikke løsningen. Hvis nå den draps- og terrorsiktede Bærumsmannen er en islamfiendtlig rasist, så har han da også oppnådd det stikk motsatte av hva han kanskje ville. På samme måte som terroristen Anders Behring Breivik.
Kritikk av islam er viktig, på samme måte som kritikk av kristendommen har brakt landet fremover, og den skal fremføres med ord. Det er ikke gitt noen å bestemme hva som er «legitim kritikk». Er man uenig, så får man diskutere – ikke definere enkeltpersoner ut fra eget forgodtbefinnende. Det er akkurat der vi er nå, og tror virkelig noen det forbedrer situasjonen?
HRS-støtte
Kanskje det største problemet i dag er at så få i MSM og politikken har kunnskaper om islam. Det er ikke gjort i en håndvending, men krever en innsats. En slik innsats er det få som har tid og anledning til. Da er det «enklere» å kvitte seg med motstemmene.
Derfor kommer kravet fra diverse medier og politikere om å fjerne statstilskuddet til HRS. Vi er den eneste organisasjonen på statsbudsjettet som uttrykker oss kritisk til islam og innvandringspolitikken. Alle som har fulgt oss siden oppstart i år 2000 vet hva vi står for, og det har ingenting med verken islamofobi eller hat å gjøre. Og vi tar fullstendig avstand fra vold. Vi har i alle år fremmet de problematiske sidene som er til hinder for et velfungerende samfunn, om det så har vært tvangsekteskap, sosial kontroll, æreskulturproblematikk, kjønnslemlestelse, utsendelse og dumping av barn i utlandet, gjengproblematikk osv. Ja, inkludert kritikk av islam. Problemet har vært handlingslammede politikere som ikke har iverksatte målrettede tiltak. Denne skammen får de bære med seg.
Men tror virkelig noen at det hjelper å fjerne bevilgningen til oss?
Motstemmene forsvinner ikke. Det kan vel så godt ende med det motsatte, nemlig at enda flere opplever ikke å bli hørt. Mange islam- og innvandringskritiske røster tier i frykt for å miste jobb, venner og familie. Disse stemmene finner et talerør i blant annet oss. Å fjerne kritiske røster kan således forverre situasjonen. Så vil sikkert noen si at det ikke er skattebetalernes ansvar å finansiere kritiske røster, men det er i så fall å fjerne meningsmangfoldet. Da nærmer vi oss land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Fjern gjerne støtten til NGO-er, men det må i så fall gjelde alle NGO-er. Og ta gjerne tilskuddene til tros- og livssynssamfunn med i samme slengen.