Menneskerettigheter er iboende for alle mennesker. De er definert og etablert i mer enn 80 internasjonale juridiske instrumenter og definere den grunnleggende beskyttelsen av menneskeverd, behov og friheter, som mat, bolig, privatliv, personlig sikkerhet og demokratisk deltakelse.
Siden vedtakelsen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter (UDHR) i 1948, har ansvaret for å beskytte menneskerettighetene først og fremst falt på regjeringer. Fra begynnelsen av 2000-tallet ble det imidlertid stadig tydeligere at frihetene som er nedfelt i rammen, også kunne krenkes – og fremmes – av privat sektor.
I 2011 godkjente FNs menneskerettighetsråd enstemmig FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (Guiding Principles), det første internasjonale instrumentet som tildeler selskaper ansvaret for å respektere menneskerettighetene. De veiledende prinsippene uttaler at regjeringer må innføre god politikk, lover og håndhevingstiltak for å forhindre selskaper i å krenke rettighetene; at selskaper må avstå fra å påvirke rettighetene negativt selv når regjeringer ikke klarer å opprette eller håndheve nødvendige lover; og at ofre for overgrep i selskapet må ha tilgang til effektivt middel. Som en del av dette ansvaret krever retningslinjene at selskapene påtar seg aktsomhet for å identifisere og håndtere deres negative menneskerettighetseffekter.
Denne grunnleggeren identifiserer de 10 mest relevante, presserende og sannsynlige menneskerettighetseffektene for virksomheter som opererer i finanssektoren. Informasjonen her er samlet fra BSRs direkte engasjement med selskaper i finanssektoren , samt 25 års erfaring med å hjelpe selskaper i alle sektorer med å styre sine menneskerettighetsrisikoer .
Finansiell sektor omfatter et bredt spekter av virksomheter og aktiviteter, fra aktivaeiere og forvaltere til private equity, venture capital og kommersiell bank. Mens hver av disse delsektorene vil ha sin egen menneskerettighetsprofil og utfordringer, belyser denne kortfattelsen universelle risikoer for selskaper som driver finansiering.
Diskriminering i utlånspraksis
Utlånspraksis inneholder menneskerettighetsrisikoer uavhengig av størrelse og omfang. Som det fremgår av subprime-pantekrisen, kan enkelte meglere målrette minoritetslåntakere mot lån de ikke vil ha råd til på lang sikt. Tilsvarende kan hele utlånsinstitusjoner nekte kunder tilgang til finansiering basert på rase, religion eller kjønn. Når sms lån norge uten kredittsjekk i økende grad godkjennes eller avslås av algoritmer, har økonomiske modeller potensial til å forevige, forverre eller maskere diskriminering.
Kundetilpassethet
All financial institutions, large and small, should engage in environmental, social, and governance due diligence before issuing loans. Whether dealing with an individual client, a small business, a multinational enterprise, or a government entity, the Guiding Principles clearly state that companies must examine all their relationships—including those with their customers—for potential human rights impacts. Lending to customers without first examining their social and environmental records may result in the facilitation of gross human rights violations. This may manifest as financing governments that abuse their citizens or accelerating the growth of a company that exploits its workers.