Ungarns statsminister Viktor Orbán, har nylig holdt en tale i Italia under et arrangement til det nasjonalkonservative partiet Fratelli a’Italia. Gjennom hele talen oppfordret Orbán den italienske politiske ledelse om å beskytte egne borgere og stenge grensene.
Orbán ga også klart uttrykk for at hans Ungarn vil støtte Italia hvis Italia står opp for egen nasjon.
«Ungarn er rede til å å hjelpe Italia på alle måter vi kan, med det er områder vi ikke kan hjelpe til på. Vi kan ikke hjelpe med transport og bosetting av migranter i ngarn. Det er umulig.»
Han fortsatte slik:
«Men idet dere bestemmer dere, kan vi hjelpe dere med å forsvare grensene deres, og hvis dere bestemmer dere for å sende migrantene som allerede er her hjem, kan vi også hjelpe dere med det. Obligatoriske bosettings-kvoter kan vi ikke akspetere, men deportasjons-kvoter med glede.»
Polen og Tjekkia bøyer heller ikke av
Tjekkias statsminister Andrej Babis, er på linje med Orbán: «Vi ser ikke på migrasjon som et virkemiddel mot en minskende befolkning.» Babis mener tiltaket heller bør være å øke fødselsraten i landet:
«Vi vil at tsjekkere skal få flere barn.»
Babis er dog åpen for innvandring under disse forutsetningene:
– Vi ønsker utlendinger velkommen, mer enn fem prosent av befolkningen vår er født utenlands, men vi bestemmer selv hvem som får komme eller ei.
Babis har gitt tydelig uttrykk for at han er i opposisjon til EUs åpne dør for masseinnvandring fra tredje verden. Han ønsker at EU skal følge den australienske moddellen, der man ikke får søke asyl på australiensk jord. Asyl må man søke fra et annet land.
Polen ønsker avviser også avtalen som flere EU-land den 23. september inngikk på Malta om fordeling av båtmigranter som kommer over Middelhavet. Det kommer frem i et intervju som Polens nye ambassadør til Italia, Anna Maria Anders, har gitt til La Stampa, melder Document.
La Stampa: Landet Deres drister seg til å ta avstand fra tanken om kvoter. Tror De ikke at det blir vanskelig å skape en dialog under disse betingelsene?
Anna Maria Anders: EU vil ha en fordeling, men vi skifter ikke mening. Warszawa gjør mye allerede. I Polen er det to millioner ukrainere, og mange av disse har rømt fra krigsområder. Og de integrerer seg godt, de står oss nært hva angår språk, tradisjoner og kultur.
Nye økonomiske trusler?
Nettopp samme argument har jeg hørt fra ordinære innbyggere i Polen ved flere anledninger: – Vi har hjulpet svært mange ukrainere. De er her og jobber, og de glir inn i samfunnet vårt. Vel, det er kulturforskjeller, og språklige utfordringer, men ukrainerne som folk står oss nært.
Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at sannsynligheten er overhengende for at EU vil presse de gjenstridige Visegradlandene ved økonomiske sanksjoner for å få dem til å åpne grensene. Allerede i 2016 truet EU med bøter på 250.000 Euro for hver asylsøker et land avslo å ta imot, altså rundt 2,5 millioner kroner, noe EU ikke vant frem med den gang. I tillegg kan man forvente at EU vil true med avkorting i økonomiske overføringer til land som motsetter seg å følge ordre fra en union som ikke viser vilje til å stoppe lekkasjen på kontinentets grenser. Hvordan folkene i Visegradlandene eventuelt vil reagere på sanksjoner fra EU, er ikke godt å spå. EU står sterkt i de respektive landene i sentral- og østeuropa, ikke minst grunnet den økonomiske veksten EU-medlemskapet har gitt dem, samt tryggheten i forhold til den russiske bjørnen.
Det man derimot kan konkludere med er at å tirre Brussel-dyret, det er en økonomisk høyrisikosport.
Hovedillustrasjon: Skjermdump fra tidligere tale Orbán holdt om migrasjonen inn i Europa.