En politikk mot ytre høyre har det siste tiåret fått større gjenklang i befolkninger over hele Europa. Mange vil definere dette som «høyrepopulisme», gitt dette begrepets negative assosiasjoner, men gitt ulikheten til alle som går under denne merkelappen kunne «borgerlig konservative», «nasjonalkonservative», «patrioter» eller «opprinnelige liberalere» (sistnevnte la vekt på individets rettigheter og mindre statlig styring) like godt vært benyttet som en beskrivelse.
Uansett er poenget at mens denne politikken har fått stadig flere tilhengere, har aktører som kan kategoriseres innenfor venstresiden, kanskje endog «den ytterliggående venstresiden», blitt drøyere og drøyere i sin fremtoning.
Flytter grenser
Norge har sine eksempler fra den siste tiden. Først var det revygruppa som laget en sketsj om en «nazifrisør». Hun var nemlig «skyldig» i å avvise en hijabkledd kunde, som i ettertid viste seg å være et stunt iscenesatt av organiserte på den politiske venstresiden. Frisøren på sin side brukte mye penger i et forsøk på å renvaske seg og mistet endog sitt levebrød, mens revygruppen i retten gjorde narr av situasjonen ved å stille i stripete fengselsdrakter etter mal fra Disney.
Nylig var vi vitne til hvordan en stortingspolitiker fra Venstre gjøv løs på regjeringspartner FrP ved å hevde at de i valgkampen drev med «brun propaganda». I ettertid har han hevdet at han ikke visste at brun propaganda først og fremst assosieres med nazisme. Endog har visse gått han i forsvar. Så klarer selvsagt et parti som FrP, som selv kan være frittalende, å takle noe slikt, men vi flytter stadig grenser.
Nå har vi en slik debatt i Danmark, nærmere bestemt København. Den er verdt å nevne, for det viser seg at i alle fall én politiker ser faren med stilltiende å la grensene flytte seg.
«Naziburger»
I sentrum for det hele står Anahita Malakians. Hun er flyktning fra Iran og kom med familien til Danmark i 1991 som 8-åring.
Malakians har tidligere vært politiker for Venstre, men ved siste folketingsvalg (i år) stilte hun opp for partiet Pernille Vermund leder, nemlig Nye Borgerlige. Nye Borgerlige har programfestet en restriktiv innvandringspolitikk og er kritisk til islam.
Les vårt langlesningsintervju med Pernille Vermund
Nå lyktes det ikke for Anahita Malakians å bli valgt inn på Folketinget, så i september begynte hun å jobbe i en nyetablert burgerkafé, The Barn, som ligger et steinkast fra Nørrebro stasjon. Som kjent er Nørrebro et innvandrertett område.
Og da så det venstreorienterte mediet Konfront sitt snitt til å kaste skitt: «For få måneder siden agiterede hun mod muslimer og islam. Nu har hun åbnet en burgerbar», heter det innledningsvis, under overskriften: «Naziburger: Højreekstremist åbner burgerbar i Nordvest».
Man skulle kanskje tro at Anahita Malakians med sin bakgrunn kunne forstås annerledes. Men den gang ei, de som er innvandrings- og islamkritikere rammes like hardt uansett opphav. Det er venstresidens leveregel, og dess mer ytterliggående, jo mer fastlåst. Det finnes intet skille mellom islam og muslimer, og det finnes intet skille mellom muslimer. Man minnes ordene til kloke Walid al-Kubaisi: Å hate kreft er ikke det samme som å hate kreftpasienter.
Malakians, som selv forteller at hun er ansatt i kafeen som daglig leder og ikke er en av eierne, slo tilbake på Facebook. Hun skrev blant annet:
«Jeg har nesten ikke ord for hvor kujonaktig og lavt det er å synke til dette nivået og ramme personers levebrød i stedet for deres politiske holdninger. Jeg kan tåle all den kritikk som går på min person, men når folk bokstavelig talt prøver å ta brødet ut av munnen på mine tre barn, ‘så falder kæden af’. Det er klamt og hensynsløst!»
Til Berlingske fortalte Malakians at hun sterkt overveier å politianmelde Konfront-artikkelen som hatytringer.
Videre har «venstrefløysekstremister» organisert seg, og i flokk og følge gitt dårlige anmeldelser på kafeens FB-side.
Bare noen dager i forveien hadde Malakians også opplevd å bli ropt etter på samme Nørrebro:
«Hvorfor åbner du ikke din cafe et andet sted, din lille racist-luder? Vi ved hvad din færden er!»
På FB gjør hun klart at hun ikke lar seg jage bort fra Nørrebro og at hun ikke lar seg true til taushet.
Ta avstand
Nå har Anahita Malakians fått støtte fra det som kanskje, i alle fall i norsk kontekst, kan kalles fra uventet hold.
Lars Aslan Rasmussen, oppvokst på Nørrebro og folketingsmedlem for Socialdemokratiet (siden 2016), forteller til Berlingske at han er bekymret for den utviklingen som skjer i hans egen bydel. Han oppfordrer derfor den politiske venstresiden til å ta seg sammen.
– Jeg får ondt i hele meg. Jeg mener at alle som tilhører venstrefløyen – det gjør jo også jeg selv på en måte – er nødt til å si fra om dette her, sier Aslan Rasmussen.
Han mener det er problematisk hvis man ikke kan være politisk aktiv og arbeide på Nørrebro uten å bli sjikanert.
– Vi bor i et demokrati hvor man kan stille opp til valg. Det har Anahita gjort. Jeg er uenig med henne i mange ting, men det går simpelthen ikke an at man ikke kan arbeide i visse deler av vår hovedstad fordi man er medlem av et bestemt parti, fastslår Aslan Rasmussen.
Han håper at spesielt Konfronts samarbeidspartnere tar avstand, men også bydelens lokalutvalg og de politikerne som «tradisjonelt har et tettere forhold» til dem som han definerer som «den ytterste venstrefløy».
Kjernen i demokratiet ødelegges
Lars Aslan Rasmussen (S) klarer å skille snørr og barter i dansk politisk debatt. (Foto: fra Socialdemokratiets valgkampside)
Lars Aslan Rasmussen kan ikke huske at det tidligere har vært denne type angrep på grunn av politisk uenighet. Han advarer om at det kan bli en glidebane hvis det ikke blir sagt fra. I siste ende kan det ende med politisk motivert vold, frykter han. Om ikke i denne konkrete saken, så kan de skje på sikt.
– Det skjer noe på Nørrebro i øyeblikket, hvor det sprer seg en intoleranse blant folk fordi de han andre meninger. Det kommer langsomt snikende, og det er et kjempeproblem, sier han.
– Den her slags sjikane må aldri bli hverdagen. Det får kanskje noen til ikke å gå inn i politikken. Hvis folk ikke kan stille opp for et parti uten å bli sjikanert for deres arbeid, så risikerer vi at selve kjernen i vårt demokrati blir ødelagt.
Med andre ord er det minst én voksen politiker i Danmark. Ikke hold pusten mens vi venter på forbedringer i Norge.
(Forsidefoto: fra Anahita Malakians FB)