Justisminister Jøran Kallmyr (FrP) og byrådsleder Raymond Johansen (Ap) skal i dag møtes for å diskutere hva som skal gjøres med kriminaliteten og volden i Oslo.
Etter en rekke voldshendelser i helga uttalte politiet at de frykter en ny trend: uprovosert gruppevold mot enkeltpersoner, altså blind vold utført av gjenger, der også volden er blitt råere, blant annet ved at volden fortsetter selv om offeret ligger nede.
Politiet har også innrømmet at voldsutøverne har noen spesielle kjennetegn: de er først og fremst unge menn og de har som oftest innvandringsbakgrunn. I tillegg er som oftest ofrene menn. En av ofrene i helga, en 40-årig mann som ble utsatt for vold av en gjeng i en heis på Romsås senter, viste seg å være onkelen til justisministeren.
Ukultur
Nå vil jo gjerne noen at det stygge kriminalitetsbilde i Oslo skal være av «ny dato», og noen fremstiller også voldshendelsene i Oslo i helga som «uvanlig». Det kan vi bare glemme. Utviklingen har vært åpenbar for enhver som har villet se – og særlig hvis man hadde evnet å lytte til operativt politi. Her på rights.no har vi publisert en rekke slike saker over flere år, ja vi ble endog så «plagsomme» at Oslo-politiets ledelse satte inn Spesialenheten for politisaker for å finne ut av hvor vi fikk informasjonen fra. Med andre ord var det ikke kriminaliteten vi rapporterte om som var det viktigste, men at vi offentliggjorde det politiledelsen har bestemt skulle forties.
Dermed har også politikerne blitt forledet til å tro at kriminalitetsbilde, ikke minst i Oslo, har vært mye bedre enn hva virkeligheten tilsier, endog har en prøvd å lure oss alle til å tro at kriminaliteten i Oslo har gått ned. Selvsagt har dette igjen ført til at politikerne er bakpå – og nå mangler ikke bare politiet, men hele systemet de nødvendige verktøy.
Sommeren 2017 intervjuet vi en politikonstabel som fikk følgende overskrift «Politiledelsen snakker ikke sant». Her forklarte vedkommende hvorfor politiledelsen løy om kriminalitetsbilde. I intervjuet påpekte vedkommende «Det skulle ikke forundre meg om politiet heller vil sette inn masse ressurser på å finne ut hvem jeg er, enn faktisk å bekjempe kriminaliteten. Det vil i så fall bare bevise det jeg forteller». Men rett før publisering trakk vedkommende seg i frykt for at politiledelsen nettopp skulle gjøre det: finne ut hvem vedkommende er – og dermed gjøre vedkommende arbeidsløs.
Kort tid etter dette intervjuet, hadde statsminister Erna Solberg (H) og daværende justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) bedt om en førstehåndsorientering rundt de da siste tiders bilbranner og grove voldsepisoder. Turen til Stovner politistasjon, hvor daværende politimester Hans Sverre Sjøvold og en rekke andre polititopper var tilstede. Etter denne «orienteringen» opplevde de seg begge beroliget.
Sjøvold var imidlertid mest opptatt av å tone ned alle bilbrannene: «Det har brent noen biler her, men det har nok ikke brent så mange flere biler enn det det har gjort tidligere,» presiserte han. Nå, to år etter, vet alle med øynene åpne at han enten løy eller var lurt av sine egne.
Det har med andre ord vokst frem en ukultur i politiet som ikke vil se pent ut i historiebøkene.
Justisministerens «nye vei»
Nåværende justisminister Kallmyr sier han ønsker å gå nye veier for å få bukt med denne ungdomskriminaliteten. NRK Nyhetsmorgen (P2, 21. oktober) presenterer Kallmyrs «nye vei» som at «han ønsker å stenge dem inne med tvang».
Selv sier Kallmyr at kriminelle unge må oppleve at deres atferd får konsekvenser.
– Det må rett og slett få en konsekvens for dem, og det er dét jeg ønsker at vi skal gjøre en endring på nå. At vi skal ha mulighet for å ta disse ungdommene vekk fra miljøet i Oslo, at de er på en plass der dem lærer seg disiplin, der de lærer seg å stå opp om morgen og går på skole eller får arbeidstrening, sier Kallmyr til NRK.
Men dette er ingen ny vei. For den overnevnte politimester Hans Sverre Sjøvold hadde nemlig rimelig nøyaktig ett år etter at han enten sluttet å lyve eller blitt realitetsorientert samme forslag. Da satt han på Dagsnytt 18 (18. juni 2018) og sa at han visste det har vært en diskusjon om at man ikke setter barn i fengsel, noe heller «ikke han ønsket», hvorpå han la til:
– Men det er ikke akseptabelt at unge mennesker velger en kriminell løpebane og ikke vil være med på noen av de tiltak som samfunnet tilbyr. Da må vi sette en stopper. Vi etterlyser flere muligheter for reaksjoner, og at noen av dem over en tid bør møte en låst dør – med et godt tilbud når det gjelder skole, oppfølging fra psykologer og andre, slik at de kan komme ut igjen som mer balanserte samfunnsborgere.
Programlederens reaksjon var symptomatisk: Som et slags ungdomsfengsel da, mener du? etterfulgt av en liten latter.
– Jeg vil ikke definere det, for jeg merker jo at om vi nevner «dette begrepet» så er det jo mange som imot, for vi setter ikke barn i fengsel, vi gjør ikke det, samtidig må noen reagere mot kriminell ungdom som ikke vil innrette seg. Det er det som er vårt budskap nå.
Men hvis vi låser noen inne og begrenser friheten deres, så blir det jo som et slags fengsel da, poengterte programlederen.
– Det behøver nødvendigvis ikke være gitter foran dørene heller da, fastslo Sjøvold.
Han ville altså tvinge de unge til å få hjelp. Og nå er justisministeren på linje med den daværende politimester Sjøvold. Det er ikke byråd Raymond Johansen.
«Sånn kan vi ikke ha det» – mer penger
Byråd Johansen har alltid bagatellisert kriminaliteten i Oslo. Han har ikke tatt på alvor de mange bekymringsmeldingene som osloborgere har gitt uttrykk for om utrygghet. Men nå kan ting tyde på at selv Johansen har skjønt at det ikke lenger er mulig å skjule fakta. Men enig med justisministeren (fra FrP), nei det er ikke Ap-byrådslederen.
– Det å tro at du bare ensidig kan låse inn noen og tro at problemene er over, det er dessverre veldig naivt, sier Johansen til NRK, og fortsetter:
– Vi ser at fengslene også bidrar til rekruttering av kriminelle og får en kriminell løpebane etter at man har vært i fengsel. Så det vil bare være å utsette de problemene som man har ved at veldig mange ikke føler at de er en del av det samfunnet, ikke føler at de har en fremtidsoptimisme, men synes at dette er det beste de kan gjøre: det utøve vold mot medinnbyggere. Sånn kan vi ikke ha det.
For ifølge NRK mener byrådsleder Johansen at det er helt andre «verktøy og mål enn straff» som må prioriteres:
– Det viktigste nå er å få drøftet disse problemene, og få en forsikring fra justisministeren om at det er tilstrekkelig med politi i Oslo, at de har tilstrekkelig med ressurser til å drive det forebyggende arbeidet. For dette er en situasjon vi ikke kan leve med.
På det forutsigbare spørsmål om han tror politiet har tilstrekkelig med ressurser, svarer at han like forutsigbart:
– Jeg tror ikke politiressursene i Oslo er langt fra nok til å løse disse problemene. Vi har helt andre type utfordringer i Oslo enn vi har alle andre steder i landet. Mitt inntrykk er at vi ikke har nok politiressurser, ikke minst på det forebyggende arbeidet – som jo er svært viktig.
Ingen betviler at det forebyggende arbeidet er viktig. Men vi er bakpå. Vi kan ikke forebygge de som allerede er havnet inn i kriminaliteten, de må vi hjelpe. Og de må tvinges til å få hjelp, uansett NRKs mer eller mindre harselas med fengsel, straff og tvang. For åpenbart er dette unge som foreldrene ikke hanskes med, kanskje fordi de samme foreldrene har problemer med å forstå hvordan Norge fungerer.
Sånn sett handler ikke dette om (mer) penger til politiet, som byrådslederen snart må innse. Det handler om omprioriteringer og å ta i bruk nye virkemidler. Det er som tidligere justisminister Amundsen sa, vel og merke etter at han var gått av: Politiet er vingeklippet og politikerne har skylda.
NRK Nyhetsmorgen fulgte for øvrig opp med et intervju av advokat Cecilia Dinardi hos advokat Elden. Og siden vi allerede har skjønt at NRK er motstandere av det de oppfatter som «fengsel og straff», så skjønner vi også at Dinardi deler NRKs syn.
Komplekst – og rus
Til Aftenposten har Cecilia Dinardi uttalt at «miljøene blir stadig tøffere», noe NRK ber henne utdype:
– Jeg tenker at miljøet har blitt røffere. Det er tendens til mer brutalitet i mentaliteten blant unge. Dette mener jeg henger sammen med sosiale medier. Slik jeg erfarer det er det en tettere tilgang til rusmiljøer og generell voldsromantisering fra sosiale medier, som har en svært uheldig påvirkning på unge i dag.
Så hva tenker du om forslaget å låse inn disse ungdommene da med tvang?
– Da tenker jeg, som tidligere, at for å hjelpe unge så må man klare å se at det ligger sammensatte årsaker til grunn for de problemene unge har i dag. Og det blir for enkelt, og ikke minst naivt, å tenke at det å låse dem inne vil kunne løse deres og ikke minst samfunnets problemer. Det vil på en måte ikke bidra til en forbedring av situasjonen. Jeg tenker at vi i større grad må støtte oss til forskning, til hva fagfolk sier om dette for å finne gode løsninger.
Hvordan mener du at vi bør møte disse ungdommene?
– Aller først må vi jo klare å forstå ungdommene og de komplekse utfordringene de møter i dag. Det er ulike grupper, det er ulike problemer vi har å gjøre med. Som jeg var inne på er det dette med narkotiske stoffer, tyngre narkotiske stoffer enn før som i stadig større grad gjøres tilgjengelig for unge i dag enn det som har vært tidligere. Det er også en tendens til at flere unge tyr til det som vi kaller «pop up-kriminalitet», det vil si tilfeldige overfall og voldshandlinger ute på gatene som da filmes og legges ut i sosiale medier – som andre unge dessverre blir påvirket av, inspirert av. (Det skjer) i søket etter et fellesskap, som mange ikke opplever i det virkelige liv. Det er mange og komplekse årsaker som gjør at unge havner i det kriminalitetsbilde vi i dag opplever å se.
Så hva mener du konkret bør gjøres da?
– Vi må begynne å se på hva som ligger til grunn for dette, det som vi var innom nå med sosiale medier. ( … ) Voksne har i dag kanskje lite innsikt i hva som egentlig skjer der ute. Man må finne verktøy og måter å klare å komme inn i dette på, som vi kanskje ikke i god nok grad har i dag. Jeg er dypt bekymret for rus blant unge i dag, med tyngre stoffer. Mange voksne er kanskje tenker er at det er mange unge der ute som utforsker hasj og weed (marihuana, red.), men det er nok et litt annet bilde det enn mange tenker. Det er tyngre stoffer som stadig yngre barn utforsker, amfetamin, kokain, det er mange voksne som i dag ikke tenker at det er 12-13-åringer der ute som utforsker så tunge stoffer.
Da er det kanskje flere foreldre som må på banen her?
– Ja, og så må jo de offentlige instansene makte å jobbe bedre og tettere sammen. Politiet alene kan ikke løse de problemene vi har i dag, vi må også ha et barnevern som er rustet til å klare å møte de komplekse utfordringene som unge i dag møter i dagens samfunn.
Og det er ikke barnevernet i dag, de er ikke rustet?
– Nei. Det er de ikke.
Så da vet vi det: Barnevernet trenger også flere ressurser. Og kanskje barnevernet ikke er godt nok rustet fordi også de er villedet? Men er det noe i det Dinardi forfekter som vil hjelpe på dagens kriminalitetsbilde i Oslo? Utover den viktige påpekningen av rusmidlene som florerer i gatebilde, og som vi vet er mye av grunnlaget for selve kriminaliteten, er det som vanlig å gå rundt grøten. Vi vet vi hovedsakelig snakker kriminelle unge med en eller annen innvandringsbakgrunn, og det må vi snart ta tak i med den alvorlighet som kreves.
Det har faktisk også Hans Sverre Sjøvold gjort. Bare måneden før (februar 2019) det ble kjent at han er vår nye PST-sjef, henledet han oppmerksomheten på «de kulturelle kodene i disse miljøene». Med andre ord: kultur betyr noe – også i den kriminelle verden. Sjøvold mente videre at problemet lar seg løse med færre innvandrere i Oslo.
Så hvis Dinardi og andre mener vi må lytte til fagfolk, så må vel Sjøvold kunne regnes som en av disse? I alle fall synes han selv å ha beveget seg med økt erfaring.
I tillegg er det betenkelig at ingen, ei eller mediene, har noen nevneverdig omsorg eller oppmerksomhet for ofrene for volden og kriminaliteten.