«Barna blir heldigvis veldig godt ivaretatt av offentlige instanser, i samråd med mor.» Dette uttaler advokat Nils Christian Nordhus til VG.
Samråd? Med en kvinne som i beste fall har muliggjort eksistensen til den verste terrororganisasjonen vi noensinne har sett? I verste fall deltok hun direkte i grusomhetene.
Hvordan er dette mulig? Skal hun kunne diktere noe som helst? Skal hun også kunne diktere at barna skal i omsorg i en muslimsk familie, for å ivareta barnas «kultur og religion»? Burde ikke barna bli totalt skjermet for hele familien? IS-terroristens foreldre inkludert, da de klarte å oppfostre henne til å bli den hun er, en kvinne som valgte bort alt ved Norge (unntatt velferden), og som vervet seg til barbari, dertil i både Nusra-fronten og IS.
Ville en norsk kvinne kunne få en hånd på rattet dersom hun hadde deltatt i tentativt verdens verste nazistisk terrororganisasjon? Det er umulig å se for seg en slik situasjon.
Også Solberg bekrefter dette
Kvinnen, som hele fire ganger avslo helsehjelp for sønnen tilbudt av norske myndigheter, bør bare med denne ene opplysningen ha fratatt seg selv all rett til omsorg. Omsorgsvikten overfor barna er særdeles grov, og burde ha utløst vedtak om både akuttplassering og full omsorgsovertakelse før kvinnen landet på Gardermoen med barna.
I Stortinget i går falt dertil denne setningen fra statsminister Solberg på spørsmål fra FrPs Jon Engen-Helgheim om det «antatt» syke sønnen:
«Så er det opp til foreldrene i denne sammenhengen, å eventuelt informere om de vil gå ut med det som er rammen rundt det» (Stortinget, opptak starter 03.22).
Foreldrene er altså moren. IS-kvinnen skal bestemme om vi som nasjon skal få vite om hun og advokat Nordhus først lurte Regjeringen til å handle, deretter fortsetter å prøve å lure hele nasjonen. Med den setningen forteller Solberg oss også at IS-terroristen ikke er fratatt omsorgen for barnet, hun som etter alle solemerker misbrukte sin egen lille sønn i kampen for selv å komme tilbake til Norge.
Det kan ikke være mange i Norge som ikke mener at denne moren selv har dokumentert at hun aldri budre få komme i nærheten av disse barna igjen.
Denne farsen er så godt som komplett, og det hviler et tungt teppe av mistillit over Regjeringen. Det er tragisk, for som nasjon trenger vi det motsatte: tillit til at de styrer Norge etter fininnstilt kart og kompass.
FrP bør ikke legge saken død etter å ha blitt avspist med ikke-svar i Stortinget i går. Saken har skapt et stort og berettiget engasjement i befolkningen som fortjener å bli behandlet tilbake med åpenhet og ærlighet. I alle fall bør vi gis en sann følelse av at noen politikere er på vår side. Foreløpig er det FrP-ere som kun ser ut til å fylle rollen som vaktbikkjer.