Politiet i region Mitt i Sverige registrerte at antallet anmeldelser med barn under 15 år som mistenkt gjerningsperson økte kraftig, og iverksatte en egen undersøkelse om barnekriminalitet.
På landsbasis var det i 2015 hele 6.359 anmeldte forbrytelser med mistenkte under 15 år, i 2019 (frem til desember) 8.719.
Grov vold
Det handler om alvorlige voldsforbrytelser. Vold mot hodet, spark, pistoltrusler, brannskader med lightere, trusler om drap, trusler om å bombe skoler, hugging med matkniv, biting samt barn som blir revet, dratt, kastet på bakken og innelåst av andre barn.
Barn som raner andre barn har økt med 100 prosent på fire år. I 2016 ble det rapportert om 1.178 personran av barn i alderen 0-17 år, i 2019 var det tallet økt til 2.484 personlige ran. Det yngste barnet som mistenkes for voldskriminalitet er bare 7 år.
52 barn i region Mitt har søkt legehjelp som følge av volden de har blitt utsatt for. Rapporten viser at andelen jenter som er mistenkt for forbrytelser øker, og at de ofte opptrer i grupper, med stadig grovere vold.
Carin Götblad, regionspolitisjef for region Mitt, sier til Expressen at det er en stor utfordring for samfunnet at barn utvikler en kriminell livsstil. Hun ble overrasket av hvor grov mye av volden er. Hun minner om at rapporten ikke sier noe om de psykiske skadene som barna påføres, men som vi også vet er der.
Svikter barna
– Det er ofte elever i skoleklasser som angriper hverandre. Det går ikke an å tenke seg at voksne skulle utsettes for noe slikt av sine arbeidskolleger uten at det ble gitt oppmerksomhet. Vi ville aldri akseptert det. Men det er vanlige barn som ranes på vei til eller fra skolen, som kalles horer og får beskjed om at de skal få en Glock (pistol, red.) i kjeften. Jeg mener vi svikter barna, sier Götblad.
Det er som Tino Sanandaji minner oss om i en status på Facebook: «Mange ran har innslag av tortur, fornedring og anti-svensk rasisme.» Han viser til en hendelse der en innvandrergjeng mishandler og urinerer på en svensk gutt, en sak vi omtalte i desember i fjor, men som Sanandaji sier:
Om vita Trump-anhängare har gjort detta mot en svart kille i Alabama hade det stått i varje svensk tidning, men när det sker i Sverige försöker media i stället dribbla bort oss med en lögnaktig narrativ om att vi bara inbillar oss och att våldet «egentligen» aldrig varit lägre.
I hovedsak er det barnas foreldre som politianmelder, men det kan også være skolen. Ett av fem barn anmelder selv. I et fåtall av sakene er det politiet eller sosialtjenesten (barnevernet) som anmelder. Men politiet erfarer økt frykt hos foreldre til voldsutsatte barn for at en politianmeldelse kan resultere i mer trusler og vold mot deres barn.
Mer enn halvparten av denne voldskriminaliteten blir begått på skolen, en tredjedel i andre offentlige miljøer. 14 prosent i eget hjem eller på et behandlingshjem.
Sosialtjenesten
Etter politiloven gis det anledning for politet å kjøre barn og unge hjem om de påtreffes i en situasjon der det er risiko for kriminalitet. Men det er ikke politiets jobb å etterforske kriminalitet der den mistenkte er under 15 år. Slik saker oversendes til sosialtjenesten.
– Når vi får sånne ting sender vi til soc, og da går det litt under radaren. Det her er noe vi ikke har diskutert før, sier Götblad, og legger til:
– Man må også huske at dette er anmeldte forbrytelser, det finnes så klart mørketall.
En kartlegging fra sosialtjenesten, der 80 prosent av landets kommuner deltok, viser at de i 2018 fikk inn 331.000 bekymringsmeldinger for barn, altså over 900 per dag. To av tre gjelder barn under 12 år. Økningen har vært svært høy det siste tiåret. I Uppsala, i region Mitt, økte bekymringsmeldingene til sosialtjenesten med 300 prosent i 2019.
Flere jentegjenger
Götblad retter kritikk mot kommuner som ikke tar tak i kriminalitet hos barn. Hun viser også til en trend der jenter under 15 år begår voldelige forbrytelser. Et eksempel handler om en jentegjeng som lurte en annen jente til å møte dem, hvorpå de sparket og slo, truet og hånet, mens de filmet mishandlingen for å publisere på sosiale medier.
En annen jente ble oppringt av to venner som ville hun skulle komme til sentrum. Hun dro og møtte de nå fem mistenkte. De håner henne, sliter henne i håret, trykker henne ned på bakken og slår henne i nakken. Mens hun sitter på bakken fortsetter de å slå, sparke og spytte på henne. Jenta ringer sin mamma på vei hjem med bussen, og bussjåføren har sett deler av mishandlingen. Jenta forteller at hun trodde hun skulle dø.
Følsomt tema
Barn som begår forbrytelser er et følsomt tema.
Ifølge Götblad har vi nærmest som en iboende refleks til å ignorerer barnekriminalitet fordi det er «inte er sä trevligt», men det er så alvorlig at man må ta tak i det. Dessuten kan også de unge gjerningspersonene være et offer. Profesjonelle må derfor ta tak i dette, og høyne både bevisstheten og kunnskapen.
I region Mitt skal barne- og ungdomskriminaliteten ha økt raskere enn i landet forøvrig. Spesielt Uppsala sies å være er et problemområde. Dette er område som mange ganger har vært i offentlighetens søkelys på grunn av kriminalitet og innvandringsproblematikk. For eksempel skrev Kristendemokternas leder, Ebba Busch Thor, i Aftonbladet i fjor at Uppsala – hennes eget hjemsted – at mange kvinner i byen frykter for å gå ut. «Rädslan beror i hög grad på trakasserier från kringströvande grupper av unga män, ofta nyanlända från delar av världen där kvinnor inte förväntas röra sig fritt,» fastslo hun.
Stigmatisering
Regionspolitisjef Götblad mener det er viktig at barnekriminalitet blir anmeldt, og det selv om foreldre frykter ytterligere represalier overfor deres barn. Men hun innrømmer også at hun forstår frykten deres.
Samtidig er dette et dobbelt følsom tema, for ikke bare snakker vi barn som utøver vold mot andre barn, men vi snakker etter all sannsynlighet også om innvandrerproblematikk.
For det er ingen enighet i politiet om hvordan barnekriminalitet (eventuelt) skal håndteres. Økt innblanding fra politiets side er ikke veien å gå, mener fylkespolitimesteren. Det vises til at forskningen hevder at det kan øke risikoen for stigmatisering.
Det kan jo nevnes at barne- og ungdomskriminaliteten øker i Norge også. I Oslo politidistrikt ble det registrert 3.017 anmeldelser med mistenkt person under 18 år. Det er et antall som har vært økende siden 2015, og økningen fra 2018 til 2019 var på 16 prosent. For voldskriminaliteten handlet økningen i 2019 om både fysisk vold og trusler. Størst økning var det for krenkelser av offentlige tjenestepersoner, som fra 2018 økte med på 33 prosent.