Totalt fikk Oslos ni største moskeer utbetalt 35,5 millioner kroner fra stat og kommune i fjor. Den statlige oversikten over utbetalinger er forsinket. Dette skyldes at mange trossamfunn ikke søkte innen tidsfristen. Dette fikk tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til å avvike tidsfristen.
Det er Fylkesmannen som har ansvar for de statlige utbetalinger. Fylkesmannen ga oss denne lenken der man selv kan gå inn manuelt og hente ut informasjon om utbetalinger til trossamfunn som er gjort og antall medlemmer.
Når vi legger sammen beløpene fra Oslo kommune og staten ved Fylkesmannen over de ni største moskeene i hovedstaden, får vi denne tabellen.
Den oppmerksomme leser vil merke seg at en moské som vanligvis troner på topp i Oslo, Tawfiiq Islamsk Senter, glimrer med sitt fravær. Dette skyldes at moskeen med over 8.000 medlemmer, og således den største i Oslo, preges av intern strid. Som vi meldte i november: Staten har frosset den økonomiske støtten til Tawfiiq fordi man ikke lenger vet hvem som faktisk utgjør ledelsen i moskeen.
Det er ikke avgjort om Tawfiiq får utbetalt den statlige støtten for 2019, opplyser Fylkesmannen til oss i dag. Tawfiiq har fått utbetalt 3.677.000 fra kommunen. Med også statlig støtte, vil Tawfiiq ende på rundt 8 millioner. Dette er moskeen som Proftenes Ummah i sin tid benyttet, og som er en favorittmoské for salafistene i Islam Net.
Oslo har over 50 msokeer. Når Fylkesmannens liste for 2019 offentliggjøres, kan vi således presenterer hvor mye disse moskeene samlet mottok i fjor.
Jødehat, henrettelser og hyllester
Central Jamaat Ahle-Sunnat i Urtegata ledes av skandale-imamen Nehmat Ali Shah. Shah innvandret til Norge som imam (sic) og ble sjefsimam i denne moskeen i 1991. I 2016 hyllet han mannen som drepte guvernøren Salman Taseer i 2011. Hyllesten skjedde både i Pakistan og Norge.
Shah har selv avslørt sitt lite hyggelige verdisett en rekke ganger. Først i 2002 med sine befalinger til norskpakistanske Jeanette, oppfanget ved bruk av skjult mikrofon: Ikke-muslimer er som dyr.
Neste akt: Knivstikking og balltre under fredagsbønn i 2006. Seks personer skadet. Også knivstikking på utsiden av moskeen samme dag. En av de involverte var Ap-politikeren Khalid Mahmoud.
Tredje akt 2007: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på stemmefiske i Ali Shahs moské: Vi «alle sammen tilhører et fellesskap».
Ali Shah blant sine brødre i Pakistan for å støtte terrorist. Ikke lett å vite hvem som er «norsk» og hvem som er pakistaner her.
Fjerde akt: Den evige jøde. Hitler drepte jødene fordi «de er urolige folk i verden», og islam bakvaskes i mediene «fordi mediene har jødisk bakgrunn». Signert imam Ali Shah og styreleder fra samme Punjab, Ghulam Sarwar.
Femte akt: Mer vold. Ali Shah knivangripes av en av sine såkalte egne.
Sjette akt: Samme Ali Shah var vert for kulturminister Widvey i oktober i fjor da Regjeringen inviterte til dialog med mediene på slep.
Syvende akt: I 1998 giftet Ali Shah bort sin 19 år gamle datter til en mann i Pakistan, imam Syed Farasat Ali Bukhari, som dermed fikk familieetablering med henne i Norge. Denne mannen er ikke hvem som helst. Det var han som i 2011 ble avslørt av eget videoopptak på urdu, der han forteller forsamlingen hva islam sier om muslimer som ikke faster under ramadan: De skal halshugges. Det var HRS som avdekket dette, og vi ga saken til NRK.
Ingen ideologisk kartlegging
Ut fra faktisk kunnskap vet vi at moskeer ofte hindrer integrering, som eksempelvis er meget godt beskrevet av avhopper-imamen og dansk-libaneseren Ahmed Akkari i boken Min afsked med islamismen. Muhammedkrisen, dobbeltspillet og kampen mod Danmark. I boken forteller han om hvordan han og andre imamer aktivt arbeidet for å hindre integrering, og hvordan sharia opererer i gettoene. Endog vold og terror tas det ikke avstand fra internt. Akkari bekrefter i boken at alle sunnimoskeer han kjenner til i Danmark er preget av politisk islam, islamisme.
Ingen regjeringer har villet gripe fatt i dette ideologiske mørket. Tvert om, den økonomiske støtten øker for hvert år, både fordi støtten per medlem går opp og fordi medlemsmassen til de fleste moskeer vokser.
Man undres: Hva skal til for at det blir en politisk vilje til å gripe fatt i vår tids farligste ideologi, islamismen, som trives under kupplene?
Hovedfoto av Jamaat-moskeen og illustrasjon: HRS.