I desember i fjor fikk Ahmad Motmain (51) en dom på 2,5 års fengsel for voldtekt av en 11 år gammel jente og seksuelle overgrep mot flere andre barn. Voldtekten skjedde i en svømmehall. Politiets etterforskning avdekket at Motmain over flere år hadde begått seksuelle overgrep på en rekke barn i alderen 5 til 11 år.
Etter at dommen ble avsagt i Gøteborg tingrett, anket påtalemyndigheten dommen til lagmannsretten. Aktor ville ha straffen skjerpet til utvisning fra Sverige og et innreiseforbud på 15 år.
En uintegrert pedofil overgriper
Ahmad Motmain kom til Sverige i 2003 som asylsøker fra Afghanistan. I 2008 fikk han avslag. Året etter klarte han likevel å få en midlertidig oppholdstillatelse med henvisning til en ansettelseskontrakt. I 2013 fikk han, hans kone og deres barn, permanent oppholdstillatelse i Sverige.
I Sverige har Motmain vært styreleder i en afghansk forening med formål om å stoppe utvisninger av grunnløse asylsøkere. Dette er en forening som skal være finansiert med svenske skattepenger. Det hører også med til historien at Motmain etter 17 år i Sverige knapt snakker svensk.
Med andre ord snakker vi om en pedofil overgriper som ikke bare utelater å bidra til det svenske samfunnet, men en som direkte motarbeider svenske lover, finansieres av staten, og som utgjør en sikkerhetsrisiko for barn og unge. Det skulle man tro, slik som også påtalemyndigheten åpenbart tenker, kvalifisere til utvisning fra Sverige og et innreiseforbud på (minst) 15 år.
Hva sier så lagmannsretten?
Rettsoppfatning på feil kurs
For det første opphever lagmannsretten tingrettens dom om voldtekt av barn, også av 11-åringen.
Det kan (fremkommer ingen begrunnelse) henge sammen med at voldtekten ikke handlet om penetrering med penis. Den 11-årige jenta var i svømmebassenget (i 2016) med noen venner da 51-åringen overtalte henne til at han skulle lære henne å svømme. Avsides fra de andre skulle hun skulle holde seg fast i bassengkanten, mens han skulle lære henne bentak. Her forgrep han seg på henne ved å beføle brystene og penetrere henne med fingrene. Han hadde også spurt jenta om «kan du sex?», noe jenta ikke skulle ha svart på.
Hvorfor ikke dette kvalifiserer til voldtekt er for meg uforståelig, og man kan virkelig lure på om den svenske fru Justisia har mistet rettferdighetssansen.
Lagmannsretten opprettholder imidlertid dommen på 2,5 års fengsel, men avviser kravet om utvisning.
Lagmannsretten finner, med begrunnelse i utlendingsloven, at den som har vært i Sverige i minst fire år med permanent oppholdstillatelse, bare kan utvises om det finner «usedvanlige grunner» (synnerliga skäl).
«Mot den bakgrunden och med hänsyn till hans personliga förhållanden anser hovrätten att det inte finns synnerliga skäl för utvisning. Utvisningsyrkandet ska därför ogillas».
Så kan det jo også legges til at det svenske migrasjonsverket (vårt UDI) har uttalt at det ikke finnes noe generelt hinder for å utvise Motmain. Men lagmannsretten mener altså ikke at gjentatte, og over flere år, overgrep mot barn er god grunn til å bli utvist fra Sverige. Når det gjelder «hans personlige forhold» er det vel å anta at det handler om at han har barn og kone i Sverige.
Stakkars, stakkars kone og barn, stakkars, stakkars Sverige.