Med falske dokument om en inntekt på million kroner, klarte en 31 år gammel kvinne i Uppsala å få bank- og kredittlån på nesten 1,5 million kroner. Så forsvant hun.
På kvinnens adresse er det registrert ytterligere fem personer. De lånte til sammen over to millioner, også på bakgrunn av falsk informasjon om inntekter hos ulike arbeidsgivere, for så å forsvinne på samme måte.
Da Skatteverket gikk inn i saken til kvinnen, senket de den 31 år gamle kvinnens inntekt med 944.000 kroner. Kvinnen hadde da tatt lån «i en rekke banker og kredittbyrå».
I bydelen Vällingby i Stockholm ser man samme mønster. Fem personer er oppført på samme adresse, de har tatt millionbeløp i lån på falske opplysninger om inntekter, og deretter forsvunnet.
Dette er bare et par eksempler.
«Spøkelsespersoner»
Fenomenet omtales som «omfattende» av svenske myndigheter. Og det ligger i kortene at denne nye kriminaliteten kan omfatte særdeles mange personer.
Vi har tidligere omtalt folk som har multiple identiteter, som tre personer med hele 38 identiteter totalt. Problematikken er den samme i Norge.
Det er også et enormt svart marked for salg av adresser i Sverige. SVT avdekket ganske nylig i en oppsiktsvekkende reportasje at en kvinne har registrert over 100 personer bosatt hos seg i leiligheten. På papiret, vel og merke.
Rundt 80 av dem er i tillegg dømt for kriminalitet. En av dem for mord. Dette er personer med et såkalt «samordningsnummer», eller S-nummer, tilsvarende D-nummer i Norge. Dette er et slag midlertidig personnummer som man trenger for å kunne få jobb og tilgang til offentlige tjenester som helsevesenet og sosiale stønader. I Sverige er det rundt 870.000 med S-nummer, i Norge var det inntil nylig 1,6 millioner D-nummer. Et oppryddingsprosjekt ble iverksatt , og i årsrapporten for 2017 fra Skatteetaten fremkommer det at oppryddingen i d-nummerdatabasen ble avsluttet i 2017. Da ble cirka 1 million d-nummer gjort inaktive – mens 600.000 fortsatt er aktive. Men i årsrapporten for 2018 heter det at «både for d-nummer og fødselsnummer er manglende identitetskontroll og misbruk av identitetsdokumenter fortsatt et problem».
Og det er særlig disse S-nummerene som er en kattepine for myndighetene og bankene. Folk tar lån og forsvinner, antakelig til utlandet, for mange er utenlandske borgere. Pia Bergman er ekspert på organisert kriminalitet hos Skatteverket, og hun bekrefter det nye kriminalitetsbildet.
– Dette rapporterer bankene veldig ofte om. De rammes «spøkelsespersoner», som har et samordningsnummer, som har åpnet en bankkonto og siden tar lån.
Man ser også at folk låner sin identitet til andre som tar lån i utlånerens navn mot betaling. Og man ser at store summer lånes i ulike banker uten at bankene sjekker seg imellom vedkommendes gjeldsgrad i andre banker.
Terror og menneskehandel
Politiet er også bekymret, ikke minst fordi pengene kan gå til annen kriminell virksomhet.
– Det verste scenarioet er at pengene brukes til å finansiere annen type kriminalitet, som kan være alt fra terrorvirksomhet, menneskehandel og narkotikahandel, sier Jan Olsson ved NOA, politiets nasjonale operative avdeling. Olsson fortsetter slik: – Summene er så store at det er vanskelig å tro at de går til diskotek-kvelder for hovedmennene.
Innvandringen har ført til at både Norge og Sverige har mistet kontrollen på hvem som faktisk utgjør befolkningen. Å kreve at alle må skrive seg inn i nytt manntall, er kanskje ingen dum ide, eller?