På grunn av koronavirusets innvirkning på den generelle situasjonen i verden, har afghanske myndigheter kunngjort overfor svenske myndighetene at de ikke lenger godtar å ta imot afghanere som er utvist eller avvist fra Sverige, rapporterer svensk politi på deres hjemmeside. Årsaken er det nye koronaviruset.
Politiet viser videre til at det reduserte antall flyreiser fra Sverige og at et stort antall land har gjeninnført grensekontroll og karanteneregler, også gjør det vanskeligere å gjennomføre returer.
Afghanistans avgjørelse har som konsekvens at politiet vurdere om det er støtte i lovgivningen for å holde afghanere som er ulovlig i landet frihetsberøvet. Det heter at hvis det etter en individuell vurdering ikke lenger er støtte i loven, kan det føre til løslatelse av visse afghanere som nå er varetektsfengslet.
Situasjonen er mer enn smått absurd. For ikke bare skal Afghanistan kunne nekte å ta imot egne borgere, men retur-nekten skal også få som konsekvens at kriminelle afghanere kanskje må løslates.
Det er vel lite som tilsier at Afghanistan skal opptre noe annerledes over andre land i Europa, inkludert oss. Hvor ufattelig håpløst kan vi stilles oss selv?
Det er aldri et tema i asylpolitikken for Europa at asylsøkerne kan være smittebærere av for oss ukjente sykdommer. Det kom et blaff om dette i Norge under folkevandringskrisen fra 2015, men helsemyndighetene var raske med å legge lokk på saken. I 2015 fikk HRS troverdig informasjon om at helseberedskapen i all hemmelighet ble satt til nivået oransje (som er det høyeste nivået), da det gikk opp for myndighetene at mange av dem som kom hadde med seg sykdommer som til dels var ukjente i Norge, som har vært utryddet for flere hundre år siden og/eller som vi ikke har eller hadde medisiner for. Det ble vurdert hvordan dette skulle håndteres for ikke å utløse frykt og sosial uro i befolkningen.
Så det er altså ikke det at vi ikke vet at folk kan være bærere av mer eller mindre ukjente sykdommer – det lærer vi til gangs under koronapandemien som vi nå står midt oppi – men selv da har vi ikke iverksatt tiltak som tilsier at alle asylsøkere skal avvises på grensen. Uansett om det er én eller hundrevis. For det er ikke antallet i seg selv som er det sentrale nå, det er signalet vi skal sende.
Det signalet skal vi ikke bare sende til Afghanistan, Syria, Eritrea, Tyrkia eller hvilket avsenderland av migranter vi snakker om, vi skal også sende det signalet til EU-kommisjonen. Nå må asylpolitikken legges om. Asylinstituttet slik det fungerer må legges ned. Vi har langt på overtid i denne problematikken. Vi kan jo bare tenke oss hva som kommer til å skje når koronasmitten slår ut for fullt i MENA.
Problemet er at EU, med unntak av noen (utskjelte) østeuropeiske land, er så ufattelige feig i møte med innvandringen fra MENA-land. Nå afghanske myndigheter kan tillate seg å nekte å ta imot egne borgere med å vise til koronasmitten, og bli tatt alvorlig, så kan Europa nekte å ta imot borgere som ikke tilhører Europa.
Vi må slutte å stå med lua i hånden.