VID vitenskapelige høgskole reklamerer for mastergrad i familieterapi. I videoen dukker en liten familie på fire opp: mor i hijab, datter på fire til fem år i hijab, en far og en yngre sønn i vestlige klær.
Temaet det reklameres for er «Kompetanse innen par- og familieterapi, veiledning, krisehåndtering, relasjons-og nettverksarbeid».
Kirkelig forankring, virkelig?
VID vitenskapelige høgskole (fra nå av VID), er resultatet av en fusjon i 2016 mellom Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen til VID vitenskapelige høgskole. VID er altså forankret i kristendommen, som det heter: «en privat, akkreditert vitenskapelig høgskole med verdibasert og kirkelig forankring.»
Hvordan kirkelige verdier er forenelig med å indoktrinere små jenter med kjønnsdiskriminering, er ikke helt enkelt å få øye på. Ei heller det som er VIDs motto, engasjert for mennesket. Hvor mye omsorg, en angivelig sentral kristen verdi, ligger det i å promotere barnehijab? Hvor mye omsorg er det i å promotere hijab overhodet? Har ikke VID fått med seg at jenter og kvinner på nær sagt ethvert nes i Norge tvinges inn i dette plagget, og også frarøves helt grunnleggende menneskerettigheter som bevegelsesfrihet, frihet til å velge livsledsager, frihet til å velge utdannelse og yrkeskarriere, frihet til å fravelge enhver religion eller å konvertere? Og de som aktivt velger å ta plagget på hodet, inkludert deres barn, ikke akkurat er hjertevenner av det sekulære demokratiet vårt.
Vet heller ikke høyskolen, med hele 470 ansatte og 4.800 studenter i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes og Tromsø, at hijab er vedens fremste symbol for politisk islam, et islam som ikke har et eneste omsorgsgen overfor kristendommen? Tvert om, for islam har fra Muhammed løftet sverdet i 622 i Medina vært i kontinuerlig kamp mot nettopp følgere av Jesu lære.
Lærer aldri
I Pakistan, et land jeg kjenner godt, har jeg sjeldent sett hijab på jentebarn. Ytterst sjeldent. Den samme erfaringen har lederen av Ex-Muslims of Norway, Cemal Knudsen Yucel. Først da Yucel innvandret fra kurdiske Tyrkia til Norge møtte han på barnehijab. Det er altså nærliggende å tolke den betydelige utbredelsen av barnehijab i Norge og Vest-Europa, som propaganda for islam: Jo flere man får inn i hijaben, dess sterkere manifesteres islams makt i våre gater. Og dette har økt de siste årene, ikke minst på barn, uansett om Faktisk.no iherdig vil prøve å benekte dette også. Folk observerer selv dette i det offentlige rommet.
Det blir også nærmest «gøyalt» at denne hijaben knyttes opp til «par- og familieterapi». Vel, når hijaben er på hodet, er lydighetsplikten inne i hodet. Det er ikke noe å forhandle om eller å samtale om uansett om forholdet mellom mor og far ikke er helt på topp. Jeg kan jo illustrere det med hva jeg selv har opplevd på nært hold, da min beste venninne i Pakistan var syk av depresjon i et elendig ekteskap. Hun tryglet sin far om hjelp, hun tryglet sin søster og svoger om det samme, alle tre gode og omsorgsfulle personer. Men ingen kunne gjøre noe som helst. Det var han, ektemannen, som bestemte, som hadde råderett over henne og barna. Derfor kunne han, renommert lege, også beordre henne til skanning av hjerne da hun var dypt deprimert, uten at det kunne påvises noe uregelmessig på røntgenbildene. (Ja, vi lo godt av akkurat den hendelsen i senere år, etter at hun hadde klart å kjempe seg til en lenge ønsket skilsmisse fra ham som endog kunne finne på å frata henne og barna husholdningspengene mens han selv gikk på restaurant…).
Terje Tvedt har i boken Det internasjonale gjennombruddet dokumentert hvordan Kirken banet motorvei for islam, i den multikulturelle ånden, og i håp om å ta opp kampen mot vårt fremkjempede sekulære samfunn ved økt religiøs makt. Derfor kunne Kirken engang ikke ta avstand fra dødsfatwaen over Salman Rushdie, tvert om. Nesten samtidig som William Nygaard ble forsøkt drept, tok Kirken nemlig også de avgjørende grepene for å få Islamsk Råd Norge opp å stå (1993). Det var nemlig «viktig å forhindre at nordmenn utviklet enkle stereotyper og fiendebilder av islam og muslimer», skriver Tvedt. Det samme «viruset» ser altså ut til å ha rammet hjernene i VID.
Propaganda i «alle kanaler»
Og akkurat som i politikken, klarer heller ikke de kristne å ta lærdom av sine feilgrep. Man kjører på med mer av det samme – selv om det også nådeløst rammer småjenter.
Og akkurat som i politikken, klarer heller ikke hovedstrømsmediene å snu, anført av det skattefinansierte NRK, som i dag lanserer en serie på 10 episoder om en ung somaliske alenemor i Oslo som har en drøm å ende på forsiden av Vogue – i hijab. Vi kommer ikke til å kaste bort tiden på denne statlige hijabpropagandaen, men vi er villige til å legge ganske mange kroner i potten på at denne Rawdah ikke kommer til å bli konfrontert med et personlig ansvar for hvilket mørke hun promoterer, om hun har sympati og medfølelse med kvinner i Iran, Qatar, Saudi-Arabia etc., om hun har reflektert over hvorfor hun uten problem i det norske samfunnet faktisk kan bo alene med et barn.
Hijaben har så langt gjort nesten rent bord i Norge. Hva sier det om fremtiden? Og hvor settes det neste hijabstøtet inn – fra kristne nordmenn som underkaster seg islams fane like inderlig som Muhammeds trofaste følgere?