I Debatten på NRK tirsdag var temaet at KrF og Venstre vil hente rundt 50 såkalte enslige mindreårige asylsøkere (EMA) fra Moria-leiren til Norge. Altså handler det om barn angivelig uten foreldre/familie.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og co bør ha fått med seg det vi andre har forstått år ut og år inn. I klanbaserte kulturer er det uhyre sjeldent at unger stikker hjemmefra og legger ut på en ferd mot et annet kontinent. Vis meg i så fall eksemplene.
For det første er klankultur og storfamilier i æreskultur ikke individstyrt. Samfunnet er gruppestyrt, der de eldre (mennene) tar avgjørelser for enkeltindivid, enten det gjelder ekteskapsinngåelser eller straffereaksjoner overfor dem som bryter normer og fastsatte regler. Barn og ungdom har heller ikke egne penger. Penger de eventuelt tjener, må de stort sett gi fra seg til familien. Det samme har vi hørt fra blant andre pakistanere, kurdere og somaliere i Norge. Tar de seg som ungdom jobb etter skoletid, må i det minste mesteparten av det de tjener leveres familiens overhode, far.
Som en ung kvinne sa det: «Jeg tjente penger til å finansiere mitt eget tvangsekteskap.»
Human, virkelig?
Da er første utfordring til KrF og Venstre denne: Forklar hvordan EMA i Moria-leiren hadde penger til å «flykte», ofte til en kostnad opp mot 100.000 norske kroner. Det koster nemlig, mer enn de fleste barnefamilier i Norge har råd til, å betale smuglere og andre for å finne frem fra et land som Afghanistan og ende opp på en gresk øy, og det selv om reiseruten har gått via Tyrkia. Selvsagt har ikke barn og unge slike beløp. De er sendt av klaner og storfamilier som har skrapet sammen det som det koster å sende et ankerbarn ut i verden. Et barn som skal sende penger hjem igjen, og forhåpentligvis utløse familiegjenforeninger. Vi husker reportasjene om feil- og underernærte gutter i Sverige som kom under migrasjonskrisen i 2015 og 2016. De spiste det billigste som var å kjøpe for sine faste bidrag fra den svenske staten, som simpel boksemat og nudler, for å kunne sende penger til de forventningsfulle i hjemlandet.
Synes virkelig KrF og Venstre at det er en human politikk å la dette foregå? En fornuftig innvandringspolitikk? For vi må jo hjelpe, liksom? Hvem er det vi hjelper?
Tror de samme at barn og unge fra et land som Afghanistan er annerledes følelsesmessig enn barn i Vesten; at de ikke evner å kjenne savn etter sine nærmeste? Hvordan tror de at en Ola på 13 år eller ei Kari på 14 år hadde taklet en tilværelse alene på et fremmed kontinent i en kultur de overhodet ikke har kjennskap til, ei heller mestrer språket til? Dertil med press om å skulle spinke og spare for å sende penger hjem til familiene Olsen og Hansen.
Kynisk stemmesanking
KrF og Venstres holdninger (ja, vi vet at det handler om å sanke stemmer, men holdningen er jo like fullt uttalt krystallklart) er med på å opprettholde verdens største industri, menneskesmuglerindustrien. En industri som flere eksperter mener overgår narkotikaindustrien i inntjening. Jo flere EMA som lykkes med å ta seg til Europa og bli innvilget asyl her – stikk i strid med flyktningkonvensjonens opprinnelige intensjoner – dess flere vil bli sendt ut på den farlige reisen, overgitt i kyniske menneskesmugleres hender: vold, seksuelt misbruk, tvangsprostitusjon, tvangsarbeid, organsalg.
Humant, virkelig?
Kanskje KrF og Venstre skulle vurdere holdningene sine? For holdningene til disse to partiene fremstår som rett og slett kyniske. Man kan nemlig vanskelig være genuint opptatt av stakkars barn i tredje verden med denne holdningen.
Man er opptatt av å spille kortene riktig før Stortingsvalget i 2021. Det handler om sperregrensen. For hvis man var inderlig opptatt av barnas beste, ville man heller sørget for at barnas familier ble identifisert, for så å sende barna dit de hører til: i hjemlandet hos sine kjære. Så «kjære» KrF og Venstre: dere har en viktig oppgave foran dere. Sett alle kluter inn på å finne ut hvem de enslige mindreårige asylsøkerne er, og betal hjemreisen for dem til familie og slekt. Det vil være humanisme av den aller beste sorten.