Faksimile Dagbladet
Det er et «søtt bilde» Dagbladet har valgt for å sette følelsene i sving til lederen av Antirasistisk senter (ARS), Rune Berglund Steen, sin tekst.
«Det skader ikke det norske samfunnet å redde barn ut av en helvetesleir. Det skader samfunnet ikke å gjøre det», heter det i ingressen.
Ikke å hente det som hovedsakelig er unge menn fra Afghanistan til Norge fra Morialeiren vil skade oss som samfunn? Hva menes? Vil det skade ARS’ virksomhet? Dertil i en koronakrisesituasjon som selveste Berglund Steen hevder «i Norge nå i hovedsak er under kontroll», og som han legger til: «i alle fall inntil videre».
Den skattefinansierte antirasisten Berglund Steen blander kortene. Det gjør han vel ofte. For hva har asylaktivisme med antirasistisk arbeid å gjøre? Slik presenterer ARS seg:
«Antirasistisk Senter er en uavhengig stiftelse som arbeider for å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge. Antirasistisk Senters visjon er et kulturelt mangfoldig og sosialt rettferdig samfunn» (utheving red.)
Organisasjonen er en pådriver for en innvandringsliberal politikk med mål om å gjøre Norge til et mest mulig «kulturelt mangfoldig samfunn», dertil med «sosial rettferdig omfordelingspolitikk». Eller rettere sagt: importer – og la skattebetalerne betale regningen. Da kan jo ikke stiftelsens virkeområde begrense seg til Norge. Vi har rett og slett for lite rasisme i Norge, så da må ARS sikre at Norge får flere problemer?
ARS har store vyer for landet vårt. Det handler kort fortalt om en mer rettferdig verden hvor Norge må ta imot flere (og flere og flere, det finnes ikke noe øvre tak?) innvandrere fra regioner som allerede har skapt store problemer for Norge. Berglund Steen nevner ikke med ett ord de økonomiske og sosiale konsekvensene. Baksiden av en raus innvandringspolitikk eksisterer ikke i hans verden. Sånn fungerer sinnet til fanatikere som bare ser en side av saken.
Det er i grunnen en ganske ekkel dobbeltrolle ARS har. Vi blir hele tiden fortalt at vi står moralsk ansvarlige for nød og elendighet – fordi Norge er et rikt land, samtidig som de importerte problemene er vårt ansvar. Vi er jo rasister, må vite.
Berglund Steen sier blant annet følgende:
«Ingen, absolutt ingen, burde ha vært i denne leiren. Både Norge og andre europeiske land har et særlig ansvar når det er de ekstreme forholdene vi har lagt til rette for i denne leiren, og den langvarige mangelen på reell vilje til å ivareta asylsøkernes menneskelighet, som nå gjør dem så sårbare for pandemien.»
Nei, ingen burde vært i den leiren. Den eneste grunnen til at noen er der, er at de har valgt å komme dit, typisk via Tyrkia og Erdogans trusselatferd overfor Europa. De som er i Morialeiren har styrt utenom flyktningesystemet som administrereres av FNs høykommissær for flyktninger. Hvem er «vi» som har lagt til rette for forholdene i denne leiren? De eneste som har lagt til rette for en leir som dette, er aktører som opererer på samme måte som Berglund Steen.
Men siden disse har tatt seg ulovlig til Europa, så må vi gjøre det «eneste anstendige» – evakuere dem – i alle fall på grunn av koroanapandemien, ellers vil de «atter en gang bli sviktet».
«Vi risikerer at historiebøkene må fylles av bilder av pandemien blant asylsøkerne, med en stadfestelse av hvordan vi hadde nok med oss selv», sier han, som kanskje ville ofret bestemora for å beholde glorien for å gjøre det «anstendige».
«Som et rikt land, vil Norge uten problemer være i stand til å hente noen hundre, og ærlig talt noen tusen, ut av Moria.»
Uten problemer? Helt sikker, Berglund Steen? Kanskje ARS burde få oppleve noen kraftige innhugg i eget budsjett slik at de fikk føle på hvordan det er å ikke være «evig rik».
Men nå, ja, nå skal vi også «redde asylinstituttet». Hva er det å redde? At folk på eget initiativ reiser halve verden rundt og hevder sin rett til et nytt land og nytt statsborgerskap? Det er jo faktisk ikke annet enn å si at vi gir blanke faen i flyktningeinstituttet. Men asylinstituttet er allerede bunnskrapt for både humanitet og solidaritet, vi må rett opp i uretten. Å redde dem ut, er et lite bidrag til å redde asylinstituttet, hevder Berglund Steen.
Måten han ordlegger seg på, fremstår som en ekstrem asylaktivisme under dekke av å jobbe som antirasist. Han appellerer til følelser, ikke til fornuft. Det finnes ingen lavmælte betraktninger, ingen realitetsorienterte argumenter rundt en av vår tids største utfordringer. Den enorme strømmen av mennesker, nesten 80 millioner mennesker, som ønsker et bedre liv i Europa og hvilke konsekvenser det får, er ikke-eksisterende. Nei, vi må huske «den europeiske dugnaden».
Det som gjør det så frastøtende, er at ARS skjuler asylaktivismen bak et selvrettferdig antirasistisk slør. Det trekkes frem en liten flik av et større problem for å tvinge Norge til å ta imot flere velferdsmigranter. Det oppleves som en følelsesmessig voldtekt hvor masseinnvandringen i hovedsak bestående av unge menn knyttes til et bilde av to søte jenter med blomster.
Er du realist, da innser du at en utdatert asylinstituttet må avvikles i sin nåværende form til fordel for en bærekraftig innvandringspolitikk. Vi må stoppe å importere mennesker som har store problemer med å integrere seg i Norge. Da er veien kort til å bli stemplet som innvandringsfiendtlig rasist, hvor ARS kommer med rasismekortet for å kunne fortsette sin asylaktivisme.
Det er nok av dem som jobber utrettelig for at Norge skal ta imot flest mulig innvandrere fra Midtøsten og Afrika, samtidig som de blir lønnet av staten for å fotfølge nordmenn som opponerer. Hvor mange politianmeldelser synes for eksempel ARS det er greit å belaste det norske rettsvesenet med?
Denne følelsespornografien knyttet til innvandring må ta slutt.