Etter flere uker hvor befolkningen er blitt massivt bombardert med skrekkoppslag om dødsfallene i koronaens fotspor, er det blitt mer stille om den delen. Det virker som det «sensasjonelle» forsvant, som om luften gikk ut av medie-ballongen.
Men vi har ikke sett et dystrere bakteppe på 75 år.
Økonomi
Norsk økonomi er på full fart i utforbakke. Noen lurer kanskje på hvor det ble av alle konkursene? Vel, de kommer nok, men enn så lenge er kortsvaret at permisjonsadgangen har flyttet lønnskostnadene fra bedriftene til staten – hvor den statlige Arbeids- og velferdsetaten (NAV) forvalter regningen på vegne av oss alle, samtidig som myndighetene dekker (noen av) bedriftenes faste kostnader. Alt for å unngå et ras av konkurser på kort tid. Men noen av disse bedriftene vil aldri komme tilbake.
NAV jobber fortsatt på spreng med å sørge for at snart 500.000 arbeidsledige får betalt sine regninger og får mat på bordet. Så langt i 2020 (oppdaterte tall 4. mai) er det kommet inn totalt 462.400 søknader om dagpenger. I fjor var det 160.500 og året før 166.600.
Vi er nå i en situasjon hvor de offentlige utgiftene har steget til himmels, og uten olje- og gassindustrien hadde Norge vært i langt mer alvorlig trøbbel.
I løpet av ett år har Folketrygden økt sine pensjonsforpliktelser med 366 milliarder kroner i Norge. Tygg litt på den. Hver eneste dag øker den med over én milliard kroner. Statens forpliktelser er som beregnet i Nasjonalbudsjettet 2019-2020 mer enn 10.000 milliarder kroner, som er på høyde med oljefondet. Men det var før koronakrisen.
Du blir etterhvert ganske lei av pressekonferanser hvor våre politikere og representanter for helsedirektoratet forteller oss at vi må smøre oss med tålmodighet, fordi myndighetene aldri tok høyde for en (mer eller mindre varslet) pandemi.
Nå meldes det at Oslo kommune ligger an til å få et voldsomt underskudd som følge av massiv inntektssvikt og økte utgifter. Det skyldes selvsagt delvis koronakrisen, men en bidragende årsak er alle de ikke-vestlige innvandrerne i Oslo som ikke jobber som skal ha et sted og bo, skattefinansiert helsevesen, og alt annet som er skattefinansiert i en velferdsstat.
Truer med kutt – men taus om innvandring
For å få balanse i regnskapet, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) at det kan ende med reelle kutt i kommunens tilbud til barnehager, eldreomsorg, skole og sosiale tjenester.
Den måtte bare komme. Sånn sett er koronapandemien et «passende» påskudd til å ta velferdsgoder fra nordmenn heller enn å gjøre noe med en hodeløs innvandringspolitikk.
Byrådslederen tror åpenbart at Oslos økonomi kan fortsette som før – han bare tigger etter mer penger fra staten. Han vil svi av nesten 1 milliard kroner for kjøp av en privat barnehage, redusere prisen på kollektivtransport og bygge et nytt bad i drabantbyen Manglerud i bydel Østensjø (Aftenposten). Det er samme beløp som byrådsleder Johansen krever ekstra fra Solberg-regjeringen i revidert budsjett (Klassekampen).
Oslo-byrådet (Ap, SV og MDG) stiller i en egen sløseriklasse. For ikke lenge siden mente Johansen at skattebetalerne må stille opp med mer penger til «gratis» barnehager for innvandreres barn, i tillegg til å bidra til etablering av flere sentre for språktrening og voksenopplæring, flere ressurser til arbeidstrening gjennom utplassering i offentlige etater og bedrifter, flere mentorer og integreringsvenner for innvandrerfamilier i samarbeid med frivillige organisasjoner. Alt for å rette opp en mislykket integrering.
Koronakrisen går hardt utover nordmenns lommebok, det er stort sett bare slike som Johansen som knapt nok merker noe. Mens de fleste av oss må forvente lavere levestandard, så mener de fleste politikerne våre seg høyt hevet over den såkalte dugnadsånden. Akkurat som ved den ikke-bærekraftige innvandringen.
Rødt-politiker Eivor Evenrud foreslår å kutte lønningene til toppolitikere i Oslo. Det ble nedstemt av de øvrige partiene, Rødt fikk kun støtte fra MDG. Byrådet fremmet et eget forslag etter mal fra Stortinget, som allerede har vedtatt å fryse godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og statsråder.
Men om de samme finner det greit å fryse de allerede svært rause godtgjørelsene, så skal du se at det ikke vil ta lang tid før det løses opp igjen – og at det «tapte» tas igjen med rente.
Kan vi så forvente at regjering og Stortinget – når koronaregningen skal gjøres opp – også tar høyde for de enorme kostnadene ved den ikke-bærekraftige innvandringen?