– Hva dette kommer av fremstår for meg som litt uklart, men at det er en økning med unge mennesker som begår alvorlig kriminalitet, kan vi ikke stikke under en stol, sier politiadvokat Anne-Karine Veiding til NRK.
Uttalelsen fra politiadvokat Veiding er tre dager gammel, og viser til økningen av alvorlig kriminalitet i Oslo begått av stadig yngre personer.
Det har altså tatt årevis før virkeligheten innhentet politiledelsen. Men hvorfor denne utviklingen skal fremstå som «litt uklar» sier det meste om politiledelsen, for det har i disse årene ikke manglet på advarsler. Problemet har vært at mange har nektet å lytte, omskrevet fakta og gammelmediene har, sammen med de fleste politikerne, latt seg lure trill rundt.
Målet har utvilsomt vært å skape en falsk trygghet for Osloborgerne.
Avviste rapport fra operativt politi
I 2017 omtalte HRS en rapport, forfattet i 2016, av en erfaren politibetjent som i alle år hadde vært i operativ tjeneste hovedsakelig i sentrale områder på Oslo øst. Vedkommende så seg nødt til å advare mot det han kalte «en svært markant endring i gatebildet og publikums atferd overfor politiet», en endringen som opplevdes så omfattende det var «nødvendig å nedtegne den i rapports form».
Det handlet om mindre respekt for politiet, også fra barn med voksenpersoner tilstede, om fremvoksende parallellsamfunn, om islampoliti, om muslimer som i fullt alvor tror muslimske lover gjelder i Norge, og der trusler og hatefulle ytringer ble stadig vanligere. Ikke uvanlig kunne en få høre utsagn som «Politiet har ikke noe makt her, her er det vi som bestemmer» eller «Hvis dette hadde vært hjemlandet mitt skulle jeg halshugget deg og voldtatt søsteren din». Kvinnelige politibetjenter ble enda mer utsatt; «Hvis du hadde vært alene skulle jeg ha voldtatt deg, din vantro hore» eller «Hvis vi hadde vært et annet sted hadde du blitt drept.»
Hvordan reagerte så politiledelsen på en slik usminket rapport fra operativt politi? Jo, de avviste den.
Fra pressekontakt Unni Grøndal Oslo politidistrikt fikk HRS beskjed om at dette stilte de seg ikke bak, og de hev seg rundt og utarbeidet (selvsagt fra den tungt «sosionomiserte» delen av politiet; strategisk stab) en ny rapport – med motsatt konklusjon. Og igjen messet de om at sosiale ulikheter er viktigere enn etnisitet. Med andre ord: kultur betyr ingenting.
Du kan lese hele saken vår fra 2017 her
Kultur betyr noe
Men i fjor kom daværende politimester i Oslo (nå PST-sjef) Hans Sverre Sjøvold med en oppsiktsvekkende melding, nemlig at kulturelle koder, som hevn og æresbegrepet, er utslagsgivende både for integreringsproblemer og råere kriminalitet. Han pekte i denne sammenheng på at politet sliter med unge kriminelle med innvandrerbakgrunn, også fra 2. og 3. generasjon.
Vi vet også, takket være statistikk spesialbestilt fra FrP siden de fleste andre helst ikke vil forstyrres av tall som ikke taler deres egenskapte virkelighet, at innvandrere og etterkommerne er overrepresentert i kriminalitet. Og noen er langt mer overrepresenterte enn andre, f.eks. har somaliere sjokkerende 12 ganger flere siktelser for vold. Hvorfor denne overrepresentasjonen hvis kultur ikke betyr noe?
«Alle» skjønner det, men politiledelsen og de fleste politikerne har nektet – og noen nekter fortsatt – å ta det innover seg.
Imens vokser den råere volden og kriminaliteten i Oslo – og stadig yngre og flere ungdommer tyr til kriminalitet. Det har nå også stadig flere i de tradisjonelle mediene forstått, men fortsatt holder de seg unna elefanten i rommet. F.eks. omtalte Aftenposten nylig kriminalitetsbanen til søskenparet «Hamza» (nå 15) og «Ahmed» (nå 16) fra Irak, men kulturkollisjonen var ikke noe tema. Så har de fulgt opp med å se nærmere på forholdene ved Bjørgvin fengsel i Bergen, som huser noen av Norges farligste ungdommer, heriblant Hamza, som har begått drap, voldtekt, ran og andre alvorlige lovbrudd. En tredjedel av disse ungdommene (2019) kommer fra Oslo, og ifølge psykologspesialist Kari Eriksen Øverland skiller de unge fra Oslo seg ut fra de andre innsatte. De kommer fra en hardere gjengkultur enn tidligere og det er første gang de har hatt ungdom som nesten utelukkende har vokst opp i kriminelle miljøer, sier Øverland.
Den sakte oppvåkningen skulle få en til å tro at også politikerne kom på banen med mer treffsikre tiltak, men så langt synes de å være i villrede.
Dette sier politikerne
Aftenposten har spurt politikere fra SV til FrP om hvordan de mener ungdomskriminaliteten skal bekjempes (ikke på nett), der det kanskje mest overraskende er at flere tar til orde for å frihetsberøve unge kriminelle.
SV: Stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen Petter Eide sier at partiet ikke er imot at det brukes straff mot barn, uten at han konkretiserer hvilken straff han sikter, samtidig som han hevder at «ingenting tyder på at ungdom slutter å begå kriminalitet fordi andre unge blir satt i fengsel». Det er en røff påstand fra Eide, da barn og unge kan bli mer forsiktig, ja kanskje endog forlate den kriminelle løpebanen, hvis venner og familier faktisk blir frihetsberøvet. I historien om Hamza og Ahmed kom det da også frem at ingen tiltak hadde hjulpet guttene på rett vei – men det klarte fengslet. SV tror imidlertid mest på forebyggende tiltak for unge gjengangere.
– Vi er avhengige av å ha et familieperspektiv helt fra de begynner i barnehagen. Så kan vi følge opp med tiltak. Det kan være økonomiske tiltak for familien, meningsfylte fritidsaktiviteter og å hjelpe dem med skolen, sier Eide.
Hva som ligger i «familieperspektiv» er ikke godt å si i denne sammenheng, men det vi skjønner er at en slik ordning kommer til å koste flesk. For det vil bety at alle familier må følges opp fra barna begynner i barnehagen, da barna før den tid neppe har rukket å bli kriminelle. Som integreringstiltak kan det derimot være en god ordning – forutsatt full innvandringsstopp, da vi ikke kan ha påfyll hele tiden av barnefamilier med slike behov. Men det vil neppe SV.
KrF: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad viser til at det i Granavolden-erklæringen fremkommer at Regjeringen skal vurdere «egne institusjoner med bevegelsesrestriksjoner». Her skal de unge beskyttes mot seg selv og andre, uten at man dermed gir opp det forebyggende arbeidet. Bufdir skal ha satt i gang en utredning om slike institusjoner, som ventes til høsten.
Ap: Stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen Jan Bøhler mener Regjeringen må sørge for at barnevernet endrer praksis, da barnevernet kan skrive ut unge kriminelle under 15 år fra institusjoner hvis barnevernstjenesten ikke når frem med behandlingen. Bøhler vil ha lukkede barnevernsinstitusjoner med dyktige ansatte, og flere plasser ved Norges to ungdomsfengsler.
H: Stortingsrepresentant og justispolitiske talsmann Peter Frølich (H) forteller at partiet ikke vil senke den kriminelle lavalderen, slik at det skal være barnevernet som må ha ansvaret for dem under 15 år. Men han vil ha strengere grenser og låste dører.
– Vi kan ikke bare stå der med pekefingeren, men faktisk låse dørene, sier Frølich.
Han mener også at debatten rundt unge som plasseres på institusjon på grunn av kriminalitet, preges av misforstått snillisme. Ungdom som har mistet rotfeste må oppleve å bli satt grenser for, sier Frølich.
FrP: Stortingsrepresentant og justispolitiske talsmann Per-Willy Amundsen sier de jobber for å finne tiltak, men ser ikke for seg å senke den kriminelle lavalderen. Ønsket er å finne et alternativ mellom barneverntiltak og fengsel.
– Det kan for eksempel være en form for bootcamp eller arbeidsleir hvor de kan hente seg inn og oppleve å bli stilt krav til, sier Amundsen.
Et slikt tiltak må være en del av justissektoren med barnevernet involvert, sier han, og peker på viktigheten av å fengsle gjengledere og at verdier som er finansiert av kriminalitet beslaglegges. Samtidig vil FrP reversere lovendringene fra 2012, som gjorde det vanskeligere å fengsle unge under 18 år.
Det synes dermed å være politisk enighet om at tiltakene overfor unge kriminelle må strammes betydelig inn. Så venter vi bare på en ansvarliggjøring av foreldrene. Og vi kjenner fortsatt på savnet etter politifolk Willy Haugli og Truls Fyhn.