I fjor ble Arne Viste dømt til ett års betinget fengsel for å ansette asylsøkere uten lovlig opphold. I tillegg ble selskapet hans, Plog AS, som har fungert som et slags bemanningsbyrå, ilagt en bot på 1,5 millioner kroner og inndragning av 1,4 millioner kroner, totalt 2,9 millioner kroner. Aktor ba i retten om en strengere straff: ett års betinget fengsel samt inndragning av 3 millioner kroner fra Arne Viste privat og en inndragning av 10 millioner kroner fra selskapet.
Hvorfor slapp så Viste så billig unna? Jo, det er «den gode kriminaliteten».
Og Viste gir seg ikke. Han fortsetter driften.
Stat i staten
Viste har hevdet at det er Gud som har bedt han bryte loven. Viste mener det er grunnlovsstridig å ikke sikre alle mennesker en jobb. Det motsatte er i hans tolkning å forby mennesker å jobbe. Dessuten insisterer Viste på at dette er ureturnerbare mennesker.
Problemet er bare at å ansette mennesker uten lovlig opphold i Norge er et brudd på utlendingsloven. Under rettssaken forklarte både seniorrådgiver Martin Natvik ved Utlendingsdirektoratet (UDI) og politibetjent Christian Strand Martinsen fra Politiets utlendingsenhet (PU) at når det er gitt endelig avslag på en asylsøknad, påhviler det vedkommende en plikt til å forlate Norge. Hvis søknaden er avslått, betyr det at norske myndigheter har kommet til at det ikke er risiko for forfølgelse eller annen umenneskelig behandling. At noen hjemland gjør tvangsretur vanskelig eller umulig, endrer ikke på dette. Ifølge dem er det svært sjeldent at noen ikke kan reise hjem hvis de selv aktivt medvirker til det. Av de 29 uten lovlig opphold som ble behandlet i Viste-saken, anså politiet kun én som ureturnerbar. Dessuten har ikke Viste noen dokumentasjon på disse avviste asylsøkerne, han må bare stole på det de sier. I tillegg har han ingen kontroll med om de kan bli utnyttet som arbeidstakere.
Likevel ønsket Viste at de som jobbet ulovlig skulle behandles som lovlige arbeidstakere, dvs. få medlemskap i Folketrygden og betale skatt. Men skatteetaten kunne vanskelig kreve inn skatt for ulovlig arbeid, så også her oppsto det nok forvirring. Viste på sin side laget et eget skattesystem, der han satte «avgifter og skattepenger» på egen konto. I tillegg tok han ut 750.000 kroner til seg selv for konsulentarbeid samt overførte 1,5 millioner kroner til organisasjonen Mennesker i Limbo. Han utstedte også en slag «arbeidstillatelse», som kan ha forvirret aktuelle arbeidsgivere.
Med andre ord opererte Viste som en slags stat i staten, ikke ulikt den tidligere Oslo-biskopen Gunnar Stålsett (84) som over tid har hatt en asylsøker uten lovlig oppholdstillatelse i arbeid i sitt hjem. Det endte med 45 dager betinget fengsel og 10.000 kroner i bot for brudd på utlendingsloven. Likheten mellom Viste og Stålsett er de begge er gudfryktige, men det som skiller dem er at Viste driver dette som en business med mange involverte. Stålsett handlet som privatperson overfor en person.
Så kan det legges til at dommen mot Viste ble anket, men avvist av både Borgarting lagmannsrett og Høyesterett.
Ber finansministeren rydde opp
Som nevnt var 29 ulovlige arbeidsforhold lagt til grunn i rettssaken mot Viste, men han fortalte selv at han hadde totalt 70 i jobb. Ifølge Stavanger Aftenblad (bak betalingsmur) tolker Viste dette til at de øvrige ikke har gjort noe ulovlig.
– Dette må bety, slik jeg tolker det, at de andre ikke gjorde noe ulovlig. Siden politiet ikke vil straffeforfølge disse forholdene, har jeg heller ikke saklig grunn for å si dem opp. Derfor vil disse fortsatt få jobbe, sier han.
Så driften fortsetter.
– De 2,9 millioner kronene som Plog er dømt til å betale til staten, tar jeg av skattepengene som allerede står på firmaets konto. Disse har vært beslaglagt i forbindelse med rettssaken, men blir nå frigitt i og med at dommen er rettskraftig, sier Viste til Stavanger Aftenblad.
Nå går Viste etter skatteetaten for det han mener er etatens manglende vilje til «å rydde opp». Dette fordi, ifølge Viste, at skatteetaten tidligere har ønsket skatteoppgjør for Plogs ansatte, men at disse er uteblitt – til tross for purringer fra Viste. Han anslår at det står over 4 millioner på Plogs «skattekonto», men at skattemyndighetene ikke har vært villige til å tvangsinndrive pengene eller straffeforfølge selskapet.
– Skatteetaten våger ikke å drive inn disse pengene. Etaten frykter domstolenes og offentlighetens lys på den urettmessige skattebehandlingen av de ureturnerbare, hevder Viste.
Nå har Arne Viste bedt finansminister Jan Tore Sanner om «å rydde opp». I februar ba Sanner om en redegjørelse fra Skattedirektoratet, både om Viste-saken spesielt og «den skattemessig behandling av ureturnerbare asylsøkere generelt». Selv om Aftenbladet peker på ureturnerbare, kan det være at det riktige er at Sanner har bedt om en redegjørelse av asylsøkere med avslag. Men det er også underlig, da det ikke finnes noen «skattemessig behandling» av avviste asylsøkere uten at det er brudd på utlendingsloven. Uansett er denne redegjørelsen fortsatt ikke klar, ifølge kommunikasjonsrådgiver Anders Hedeman i Skattedirektoratet til Aftenbladet.
Mens Viste venter på svar, jobber han ifølge avisen videre med å få saken opp i «overnasjonale organer». Det betyr i klartekst Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Det er ganske utrolig: Viste driver en business basert på et ulovlig grunnlag, blir dømt for det, men fortsetter. Finansminister Sanner på sin side ber om en redegjørelse fra Skatteetaten for noe som da må være brudd på utlendingsloven. Er Norge totalt blendet av «den gode kriminaliteten»?
Og hvis noen lurer: Arne Viste er tildelt flere priser for sin kamp for «papirløse asylsøkere», blant annet Kirkens Bymisjons Brosteinpris for 2019 og Aftenbladets statuett for 2019.