Inger Støjberg (V), tidligere statsråd på innvandringsfeltet, er sammen med Pernille Vermund, leder av Nye Borgerlige, Danmarks mest markante kvinnelige politiske skikkelser. Ja, vi tør våge å hevde at det finnes ingen i dansk toppolitikk, verken av det ene eller andre kjønnet, som når dem til anklene i verdikampen. En verdikamp som de begge sier rett ut handler om kampen mot islams innflytelse i våre samfunn.
En tale som viser veien videre
Støjberg beviste igjen at hun ikke viker en tomme for islam, akkurat som i saken som pågår mot henne om hennes avvisning av barnebruder. Støjberg var en av flere toppolitikere som holdt tale i dag på den danske nasjonaldagen, 5. juni. Hun pekte på en verden som endret seg dramatisk med 11/9 i USA, deretter Muhammedkrisen i 2005 og 2006, som igjen ledet til attentatet på tegneren Kurt Westergaard i 2010, som igjen ledet til terroren mot Charlie Hebdo i januar 2015 og terroren i København måneden etter. Hun fortsatte så med å peke på en undersøkelse om ytringsfrihet i Danmark, og det er her vi går inn og transkriberer det sentrale utdraget (fra om lag 26 minutter ut i sendingen, en sending Støjberg la ut på Facebook i formiddag):
– Den viste at en alt for stor del av især muslimer i Danmark stadig i 2020 ønsker å begrense ytringsfriheten og kritikken av religion. Mer enn 76 prosent av innvandrere og etterkommere av innvandrere fra Tyrkia, Libanon, Pakistan og Somalia, mener det skal være ulovlig å kritisere islam. Det er så langt dra danske normer og verdier som det kan være. Når man mener det, så har man helt misforstått hva det vil si å bo og leve i Danmark. Her kan alt debatteres og kritiseres, og slik skal det fortsatt være.
– Synes jeg det er morsomt når noen kritiserer kristendommen? Nei. Synes jeg personlig at det er gøy å få kritikk? Nei, men man er i sin gode rett til både å kritisere, stille spørsmålstegn og debattere alt hva jeg har sagt og gjort. Jeg har så til gjengjeld også retten til å ta til motmæle – og begge deler, altså kritikken og det at jeg tar til motmæle, det skjer.
– I Danmark har vi vår måte å leve å. Vi har ytringsfrihet, så man kan si og presist skrive det man mener og tegne det man evner. Man kan endog få det på trykk i avisen hvis man er dyktig nok. Her har vi religionsfrihet, så man kan dyrke akkurat den guden man vil. Og her har vi likestilling – slik at jenter og gutter, kvinner og menn, er like mye verdt. Akkurat det skal man innrette seg etter når man bor i Danmark. Slik sett verken mer eller mindre. Det er selve fundamentet. Et fundament som generasjoner før oss har lagt, og som man har kjempet for. På det fundamentet kan man bygge sitt eget liv. Man kan bare ikke slå hull på fundamentet.
– Man kan heller ikke kreve særrettigheter. Verken i det store eller lille. Man kan ikke kreve at Muhammed ikke skal tegnes eller publiseres i aviser. Man kan ikke kreve at det skal kalles til bønn i moskeer. Her er det kirkeklokkene som ringer. Her er det religionsfrihet, men det er ikke religionslikhet. Man kan ikke kreve at svømmehallen skal deles opp slik at jenter svømmer for seg selv og gutter for seg selv, eller holde jenta si hjemme fra leirskole fordi klassens gutter også er med.
– Og her vil vi ikke ha barnebruder. Og mange av oss vil endog kjempe kampen for jentenes beskyttelse – også når det gjør vondt. Jeg vil gjerne takke alle som støtter den kampen. I Danmark bestemmer vi selv hvem vi vil leve sammen med, hvem vi vil gifte oss med. Det har verken far, mor eller onkel noe med.
– Jeg vet bedre enn noen annen at det finnes mennesker i dagbladet Politiken og resten av venstrefløyen som er meget uenige med meg. Noen av dem mener sågar at vi skal innordne oss de nytilkommende og ikke omvendt. Det finnes mennesker som synes at et multikulturelt Danmark er spennende. Jeg vl gjerne si dette meget klart: Et multikulturelt Danmark er ikke spennende. I Danmark lever vi etter danske normer og verdier, og de skal ikke erstattes med verken multikulturelle verdier, sharia eller middelalderske livssyn som stammer fra et ufritt islam.
– Læren fra Muhammedkrisen er for meg at vi aldri skal bøye nakken, men tvert om gå med rak rygg og et fast blikk mot dem som ønsker å slå hull på fundamentet, det fundamentet som Danmark er bygget på. Her skal alt kunne debatteres, her skal alt kunne kritiseres, og man har retten til å ta til motmæle endog i meget tydelige vendinger. Det er for meg selve fundamentet i et fritt samfunn. (…) Vår kamp i dag er ikke den samme som Niels Fiils (motstandsmann, red.), men i høy grad en kamp mot en fremmed og krigersk religiøs ideologi.
Støjberg avrundet så det hele med å takke heltene fra andre verdenskrig som ofret sine liv i kampen for friheten. «Vi skylder dere evig troskap og ære. Riktig god nasjonaldag.»
Slik taler en sann politiker med ekte fedrelandskjærlighet og med fornuft, et historisk bakteppe og kunnskap om hva som truer friheten her og nå. Takk, Støjberg!