En svensk kommentator står opp for Danmark og dansk innvandrings- og kriminalitetspolitikk. Hvem så den komme?
Susanna Birgersson, politisk kommentator i Expressen, er særdeles åpenhjertig. Hun tørster etter dansk politikk for å få knekt gjengkriminaliteten som er ute av kontroll i Sverige. Samtidig erkjenner hun at Sverige aldri vil klare å komme dit Danmark er – et land hun beskriver som «et fredelig og tolerant lite slaraffenland».
Smak på den etter to tiår med svensk hets av dansk innvandrings- og integreringspolitikk, der kanskje det eneste skjellsordet som ikke har haglet er «nazist». Dansk politikk ble av hele det politiske, mediale og akademiske etablissementet, stemplet rett ut som fremmedfiendtlig og rasistisk fra og med Fogh Rasmussens nye regjering (den borgerligliberale VK-regjeringen med støtte fra Dansk Folkeparti) i 2001. For året etter la regjeringen radikalt om politikken for å stoppe de forbryterske transkontinentale henteeketskapene, som i tillegg til overgrep mot særlig den kvinnelige parten, torpederte integreringen.
En helt spesiell historie brettes nå ut
Og det var i det samme klimaet at Human Rights Service begynte å få de samme etikettene slengt etter oss, fordi vi støttet helhjertet den nye danske politikken, og vi støttet og trakk i tråder på bakrommene i dansk toppolitikk, fordi vi anså Danmark den gang (som nå) for å være Europas viktigste bjellesau. Vi hadde et høyt håp om at Norge og resten av Vest-Europa skulle følge i de danske fotsporene, noe som ikke skjedde da. Spede forsøk ble skutt rett ned av alle «de gode», også da Ap forsiktig ytret at partiet ville bevege seg i dansk retning – nøyaktig midt på 2000-tallet skjedde det.
Alt det som foregikk den gang politisk var faktisk årsaken til at jeg skrev boken Men størst av alt er friheten. Om innvandrigens konsekvenser (2006). Jeg ville skissere opp, i et feministisk og humanistisk perspektiv, og i et bærekraftig perspektiv, hvorfor Norge måtte legge om politikken ved å bruke observerbare, dokumenterte og fornuftsbaserte fakta. Boken ble en vinner i folket (årest debattbok med mer), men dere vet like godt som meg at Norge hanglet videre og innvandringen ble bare høyere og høyere.
Det lønner seg aldri å være bitter, heller ikke på vegne av Norge, men jeg aner en bitterhet hos Susanna Birgersson. Og den er i så fall meget forståelig. Men det viktigste med hennes utspill og åpenhet, er at nå baner denne modige kvinnen veien for andre til å kunne få lov til å bruke fornuft, og skrinlegge håpløse, virkelighetsfjerne «Löfven-følelser».
En tragisk, men realitisk diagnose
Troels Heeger i Berlingske åpner sin kommentar om kommentaren til Susanna Birgersson:
Det kunne have været så godt. Sverige kunne have lært af danskernes udlændingepolitiske stramninger. Men et stort flertal af Sveriges politiske elite og vælgerbefolkning så i stedet på Danmark som en fremmedfjendsk nation, som man for alt i verden ikke burde efterligne.
Nu ønsker stadig flere svenskere at slå ind på danskernes kurs. Men det er for sent. Desværre.
Sådan lyder den nedslående diagnose fra Expressens politiske kommentator Susanna Birgersson.
Fordi, sier Birgersson, «vi har hatt en så omfattende migrasjon og store problemer med integreringen lenge, at vi egentlig ikke kan håpe på å nå de tilstandene som hersker i Danmark. Vi må håndtere problemene våre, slik som de ser ut nå. Med tanke på at Danmark har håndtert sine problemer av denne karakteren på et mye tidligere tidspunkt, så har dere ikke og vil aldri få like store problemer. Men vi kan ikke spole tiden tilbake», sier hun.
Så tar hun en HRS-er: «Det mest grunnleggende er at Danmark strammet inn innvandringen for 20 år siden. Det er selve årsaken til at man klarer å håndtere kriminaliteten som kommer av feilslått integrering.»
Men dette ville verken Høyre eller SV ta innover seg den gang. Begge partiene tok avstand fra HRS da vi som første i Norge fremmet at Norge burde følge i de danske fotsporene, med 24-årsregel, tilknytningskrav med mer. Det var også noen sentrale stemmer i Aps ledelse som utad gjorde det samme: benektet at det var en sammenheng mellom hvor mange som kommer og vår evne til å få til en god integrering. Tenk det. Til og med en elev i barneskolen evner å forstår at det er begrenset hvor mange man kan invitere i fødselsselskapet sitt.
Danmark: – Et fredelig og tolerant slaraffenland
Susanna Birgersson går skarpt i rette med de svenskene som i årevis har moralisert overfor den danske innvandringspolitikken. Snart vil nettopp disse menneskene ha ønsket seg at Sverige på et tidligere tidspunkt hadde fulgt det danske eksemplet, mener hun.
«For når stadig flere områder er blitt forpestet av gjengkriminell vold, og de uskyldige ofrene kan telles i hundrevis, vil etterspørselen etter en hardfør, høyreradikal politikk vokse. Så vil Danmark fremstå som et fredelig og tolerant lite slaraffenland», skrev Birgerson nylig i en kommentar i Expressen.
Hun fortsetter slik, her i dansk språkdrakt:
»Det skriver jeg til alle dem, der længe har advaret om, at Sverige ikke må blive som Danmark. At vi ikke må blive lige så fremmedfjendske og racistiske som danskerne. Jeg vil opponere mod det perspektiv. Vi skal ikke være bange for at blive som Danmark. I virkeligheden skal vi være bange for, at vores samfund bliver slidt itu,« siger hun.
»Angsten for at blive som Danmark har længe været en forhindring for at tale om og tage fat i det, som vi har meget større grund til at være angst for, nemlig parallelsamfund, kriminalitet og en integration, som er fuldstændig mislykket.«
Nylig gikk visepolitisjef Mats Löfving kraftigere ut enn noen andre innen politiet siste årene: Sverige har drøyt 40 slektsbaserte klaner som har kommet til landet ene og alene for å begå kriminalitet. – De har stor makt, stor voldskapital og tjener penger på narkotika, vold og utpressing, slo han fast, og fortsatte: – De tar seg også inn i næringslivet og i det politiske livet for å forsøke å styre en kommune.
Utspillet vakte en kraftig og etterlengtet debatt. Nå, sier Birgersson, kan man snakke om årsakene til gjengkriminaliteten:
«Alle er meget bevidst om, at årsagerne til en stor del af kriminalitet handler om et helt andet syn på staten og på klanen. Det handler ikke bare om sociale faktorer. Det handler ikke bare om, at man blot er havnet i de forkerte kredse. Det handler om et andet syn på, hvor loyaliteten ligger.»
Nå vil Moderaternas leder Ulf Kristersson kopiere den danske gettopakken, som blant annet gir dobbel straff for gjengkriminelle. Birgersson sier at Moderaterna nå «plutselig» bruker Danmark som et forbilde. «Det var helt utenkelig for bare et til to år siden», konstaterer hun.
En annen kommentator i Expressen, Viktor Barth-Kron, mener at Sveriges neste nasjonalvalg (2022) vil bli en folkeavstemning om Danmark. Enten velger man blå blokk og dermed dansk politikk, eller så velger man rød blokk og økt innvandring.
Danske tilstander nå en hedersbetegnelse
Så kommer det:
Susanna Birgersson er enig med Viktor Barth-Kron, men hun mener, at svenskerne må se i øjnene, at Sverige ikke kan opnå danske tilstande.
«I danskere ved præcis, hvad det handler om, når det gælder bandekriminalitet og bander, der hele tiden forsøger at udvide deres magt på bekostning af retssamfundet,» siger Susanna Birgersson.
«Vi har præcis de samme problemer, som I har i Danmark. Vi har bare uhørt mange flere af dem» (utheving red.)
Sverige ønsker seg danske tilstander. Ja, hvem så den komme for kort tid siden?
Det skandinaviske bildet har fått en dramatisk vending. Danske tilstander er nå en hedersbetegnelse etter å ha vært en yndet metode for å æreskjelle både enkeltpersoner her, og et folk og et land der.
Dette gir håp.