Sylvi Listhaug, som leder Frps innvandring- og integreringsutvalg, er i sluttfasen av sitt arbeid.
Hun mener det er på tide at enkeltpersoner og familier tar mye av ansvaret for flyktningene som kommer til Norge, slik som praksisen er i Canada.
– Vi vet det er mange som engasjerer seg for flyktninger og asylsøkere i Norge. Vi ønsker å bruke deres engasjement for å bedre integreringen av de flyktningene som får komme til Norge, sier Listhaug til VG.
– Ved at de melder seg for å stille opp og ta ansvar. Det kan være naboer som går sammen for å ta imot en flyktning eller en flyktningfamilie. De skal ha ansvaret for å finne bopel og skal også forplikte seg til å bidra økonomisk. Canada har et lignende system.
Det betyr ikke at staten skal fraskrive seg ansvaret, for staten skal fortsatt ha hovedansvaret ifølge Listhaug, men de som tar ansvaret for integreringen må også bidra. Det skal også foreligge en tillatelse fra kommunen for bosetting.
– Slipper vanlige folk til, så er vi overbevist om at flyktningene lærer språket raskere og mye lettere vil kunne sette seg inn i hvordan det norske samfunnet fungerer og de verdiene vårt samfunn er tuftet, sier Listhaug.
Heller ikke kommunene kan fraskrive seg noen rolle, for de skal ha ansvaret for introduksjonsprogram og norskopplæring.
Enkleste i verden
Det er i mine øyne en god idé, men det spørs om det ikke blir stille i fjøset? Det er lett å si at nabodøra skal stå åpen, så lenge egen dør er stengt.
Empati er en av de fineste og viktigste egenskapene vi har i Norge. Når du har alt på stell, en trygg jobb, bor i et velordnet hjem i et blendahvitt nabolag, der ungene går på blendahvite skoler – da er det det enkleste i verden å avstandsengasjere seg i all verdens nød.
Du ser Moria-leiren i brann og krever at Norge må ta imot flere tusen barn (selv om «barn» ikke nødvendigvis er et riktig begrep), vel vitende om at det ikke får noen større konsekvenser for deg selv.
Så lenge du har anledning til å skyve regningen over på alle andre, kan du sole deg i glansen som et uselvisk og oppofrende menneske. Det er så hyklersk.
Godhetens isfjell
I Norge har vi en hær av selverklærte gode mennesker som jobber i godhetsindustrien, i tillegg kommer alle de statssubsidierte journalistene som støtter helhjertet opp om de organiserte. Som for eksempel:
Amnesty International, CARE, Human Rights Watch, Flyktninghjelpen, Leger Uten Grenser, Natur og Ungdom, PEN-klubben, Røde Kors internasjonal, Transparency International, Europabevegelsen. Så har du folkebevegelsen Refugee Welcome som samler opp de velvillige kvinner og deres barn for å gå i fakkeltog eller hyle og skrike foran Stortinget.
Vi kan heller ikke glemme alle ansatte i asylindustrien og private selskaper med ledere som tjener seg søkkrike på å drive norske asylmottak på oppdrag fra UDI, som Hero Norge, Link AS og Norsk Mottaksdrift.
Glemme kan vi heller ikke asyladvokatene. Med høy kompetanse innen asylrett, familieinnvandring og andre typer innvandringsrelaterte tema tar de sin del av budsjettet. En hær av slike glupske advokater følger misfornøyde innvandrere gjennom alle ankeinstanser, dersom noen våger å hevde vår husbondsrett i eget land.
Vi har en drøss av sosionomer som bistår og hjelper flyktninger for å bedre deres levevilkår i Norge.
Vi har NAV-ansatte som deler ut penger over en lav sko, fordi reglene tilsier så. Så har vi alle tolkene som står parat når vi skal prøve å finne ut av hva «den nye borgeren» vil fortelle oss. Vel, ny og ny, de kan jo ha vært i Norge i lang tid.
Vi kan heller ikke glemme alle de godt betalte antirasistene som arbeider for å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge. De har nesten alltid gode tider, siden nordmenn er noen jævla rasister (#ironivarsel for nye lesere).
På toppen av godhetens isfjell kommer alle saksbehandlere, leger, psykologer og psykiatere som skal gi titusenvis fremmedspråklige og høyst fremmedkulturelle individuell behandling.
Det alle sammen har til felles er at de har sugerøret stukket godt ned i skattebetalernes honningkrukke. De melker velferdsstaten for alt det er vært i godhetstjenestens navn.
Ta ansvar selv
Alle nødlidende mennesker, og alle som ønsker seg en bedre tilværelse i Norge, har tilnærmet en udiskutabel rett til fritt opphold i landet, skal vi tro mange av disse menneskene.
Et lite folk oppi nord er i ferd med å drukne i godhetstyranniet. Det er sannheten.
Nei, vi kan selvsagt ikke løse den 3.verdens problemer, de enorme menneskemengdene som stanger mot Europas grenser, men akkurat dét bekymrer ikke godhetsindustrien. Så lenge de kan trekke sine millioninntekter ut av statskassen, lukker de øynene for konsekvensene.
De som brenner for det flerkulturelle overføringssamfunnet, der de innfødte står som vertskap for resten av menneskeheten og i tillegg sender milliarder i bistand, må ta ansvar. Det er på tide at disse gode menneskene bretter opp ermene, åpner sine hjem og betaler fra egen lomme. Noe sikkert Listhaug har lyst å si rett ut, men hun «pynta brura» litt.