Religion og politikk – igjen
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg avsa denne uken en dom som sier at seksuell orientering ikke er grunnlag for å nekte adopsjon. May-Helen Molvær Grimstad (KrF) synes dommen er vanskelig å forstå, mens statssekretær i BLD, Kjell Erik Øie (Ap), mener dommen er positiv og i tråd med forslaget til felles ekteskapslov. Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) kan derimot havne i et religiøst dilemma; hun er katolikk og kan dermed ha personlige problemer med en rekke av forslagene i den nye ekteskapsloven.
Rita Karlsen, HRS
Blikk.no rapporterer om en fransk kvinne, med kvinnelige samboer fra 1990, som i 1998 søkte om å bli godtatt som adoptivforelder. Søknaden ble avslått på grunn av hennes seksuelle orientering. Avslaget ble opprettholdt av høyesterett i 2002. Kvinnen anket saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Menneskerettighetsdomstolen avgjorde, med 10 mot syv stemmer, at Frankrike hadde opptrådt ulovlig ved å avvise kvinnen som adoptivforelder med utgangspunkt i seksuell legning. Domstolen presiserer at i Frankrike, i likhet med mange andre europeiske land, er det tillatt for enslige personer å adoptere. Retten hevdet også at det ikke fantes noe som skulle indikere at kvinnen ikke vil bli en god omsorgsperson, til tross for franske myndigheters innvendinger når det gjelder kvinnens seksuelle orientering.
Kvinnens advokat Caroline Mecary sier i en presseuttalelse at saken vil skape presedens for andre land.
_Frankrike vil ikke lenger kunne avslå ugifte personer på grunnlag av at de er homoseksuelle. Det samme vil måtte gjelde for alle medlemsland i EUs som godtar adopsjon for ugifte, sier advokaten.
May-Helen Molvær Grimstad, lederen av KrFs familie- og kulturkomité, synes det er vanskelig å forstå avgjørelsen til domstolen.
_Jeg er overrasket over utfallet. Adopsjonsreglene i Norge er strenge og legger vekt på mange ting, blant annet at det i hovedsak skal være mann og dame som får adoptere. I FNs barnekonvensjon legges det også vekt på viktigheten av mann og dame i adopsjonssøknader, sier Molvær Grimstad.
Statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Kjell Erik Øie (Ap), synes derimot at dommen er meget positiv og helt i tråd med forslaget til felles ekteskapslov.
_Dette underbygger vår argumentasjon. Om ikke dommen vil få noen innvirkning på prosessen i Norge, kan den ha betydning for andre land i Europa, sier Øie som også tolker FNs barnekonvensjon på en annen måte enn KrF-politikeren.
_Molvær Grimstad tolker nok konvensjonen på sin måte. Vi synes det viktigste i den er at det skal tas hensyn til barnets beste, slik vårt forslag til felles ekteskapslov gjør også, sier Øie til Blikk.
Men forslaget til ny ekteskapslov kan bli en vanskelig sak for Øies statsråd.
Dag og Tid melder at forslagene i den nye ekteskapsloven utfordrer på helt sentrale katolske tema. Mest sentralt er kanskje homofil adopsjon og tilgang til assistert befruktning for lesbiske ektefeller. Den nye ekteskapsloven vil om kort tid komme opp i statsråd. Som ansvarlig statsråd for saken er nettopp barne- og likestillingsminister
Manuela Ramin-Osmundsen, som er katolikk. Hun sokner til Oslo katolske bispedømme, som har gått sterkt ut mot lovforslaget:
«Lovforslaget i sin nåværende form representerer så alvorlige anslag mot samfunnets bærende institusjoner – ekteskapet og familien – og mot vår sivilisasjons viktigste verdier, at vi tar fullstendig avstand fra det og ber om at lovforslaget trekkes umiddelbart tilbake».
Ifølge Dag og Tid legger den katolske kirken strenge føringer på sine medlemmer og har en sterk kollektiv solidaritet. Kirken regner med at katolikker er lojale mot sin tro i grunnleggende spørsmål, og forplikter livet sitt på troen til kirken. Og det som gjør denne saken spesielt vanskelig for en katolikk er at ekteskapet mellom mann og kvinne er ett av de syv sakramentene i den katolske lære. I den lutherske protestantismen er det derimot bare to sakrament, og ekteskapet blir regnet som en verdslig ordning.
Dag og Tid har bedt om intervju med statsråd Ramin-Osmundsen, men hun ønsker ikke å svare før proposisjonen er lagt frem. Til avisen Vårt Land i fjor, på spørsmålet om arbeidet med ekteskapsloven hadde vært preget av at hun er katolikk, svarte hun følgende: «Ja, ved å erkjenne at saken for mange mennesker er noe mer enn bestemmelser om sivilrettslig vielse».
