Terroristen som halshugget en gymnaslærer i Frankrike sies å være en 18 år gammel mann av tsjetsjensk opprinnelse. Teorien er at det var som hevn for at læreren hadde vist Muhammed-karikaturer for klassen. Elever som eventuelt opplevde seg støtt av tegningene, skal ha fått lov å forlate undervisningen – som i seg selv skal ha handlet om ytringsfrihet.
Det dødelige angrepet på læreren fant sted mens gjerningsmannen ropte «Allahu Akbar».
Stridighetene om Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten begynte 30. september 2005, da den danske avisen offentliggjorde tolv karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed.
Det har ført til store konflikter mellom vestlige land og den muslimske verden.
Flere personer i Skandinavia er senere arrestert for å planlegge terror mot Jyllandsposten og tegneren Kurt Westergaard. En terrorist er dømt for drapsforsøk på Westergaard.
Tsjetsjeneren skal ikke ha stått på den såkalte S-listen over personer som regnes som potensiell sikkerhetstrussel i Frankrike.
Det er andre gangen på kort tid Frankrike utsettes for terrorangrep. Da rettssaken om terrorangrepet i Charlie Hebdo startet i den franske hovedstaden i begynnelsen av september, skadet en 25 år gammel pakistaner to personer med en kjøttøks utenfor satiremagasinets gamle lokaler i Paris.
Attentatet mot Charlie Hebdo fant sted 7. januar 2015, da redaksjonen ble angrepet av to maskerte menn som var bevæpnet med automatvåpen, hvor de skjøt vilt omkring seg mens de ropte «Allahu Akbar».
Læreren som fredag ble halshugget i en Paris-forstad hadde mottatt dødstrusler fra familiene til elever for å ha vist frem Muhammed-karikaturer i klassen. Han var også blitt anmeldt til politiet med krav om at han måtte avskjediges.
Nå sier den franske sikkerhetseksperten Éric Delbecque i et intervju med Le Figaro at lærere er i fare hvis de berører omstridte samfunnsspørsmål som karikaturtegningene.
Frankrikes president Emmanuel Macron kom forrige uke med en advarsel. Radikal islam truer Frankrikes samhold og landets sekulære verdier.
Han kritiserte også venstresiden for berøringsangst i møte med islamisme, og for å diskreditere islamkritikk med begreper som «islamofobi».
Terrorangrepet i går er det 33. i rekken i Frankrike siden 2017, opplyser avisen Le Figaro.
Det er flere hundre døde i Frankrike etter at terrorbølgen startet i 2012 med drapene i Toulouse.
Frankrike har i alt for lang tid latt en ukultur få vokse frem i frykt for å tråkke muslimske innvandrere på tærne. Det samme kan vi si om hele Vest-Europa hvor islamkritikere er blitt uthengt som islamofobi, høyreekstreme og rasister.
De færreste orker å stå i trakasseringen og demoniseringen som gir muslimsk ekstremisme handlingsrom til å utvikle seg, samtidig som politikere fortsetter å slippe inn ikke-vestlige innvandrere som lager enda større trøbbel for Europa. Se hva de sliter med i Sverige.
Istedenfor å ta tak i problemene har statsminister Erna Solberg brukte millioner av kroner på en handlingsplan mot muslimhat, og nye 10 millioner kroner er lovet til dette arbeidet, mens bilbranner, knivstikking, gjengkriminalitet, lærervold, voldtekter og ran eskalerer. Den politisk korrekte eliten, med den fjerde statsmakt på slep, mener utviklingen skyldes fattigdom og trangboddhet, eller at majoritetsbefolkningen bedriver systematisk diskriminering av muslimer i Norge.
Derfor vil dette terrorangrepet forsvinne raskt fra mediene. Virkeligheten er et annet sted.
Det hjelper lite at islam sies å være inspirert av fred, godhet og skjønnhet når mye av verdens ondskap og barbari er inspirert av den samme religionen.
Nå ønsker Frp-toppene Sylvi Listhaug og Jon Helgheim å ta flere grep. De har sett seg lei av at farlige personer kan gå fritt rundt i Norge. De ønsker å få på plass en internasjonal straffedomstol for terrorisme og alvorlige forbrytelser. Vi er nødt til å sikre landet vårt mot disse personene.