Statsminister Erna Solberg (H), og tildels utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), har fått gjennomgå på sosiale medier for meldingen de publiserte etter hodeskjæringen av ungdomsskolelærer Samuel Pay i Frankrike.
Begge meldingene fremhevet «tankefrihet og opplysning», men verken islamistisk terrorisme eller ytringsfrihet ble nevnt.
Solberg har nok registrert at budskapet ikke ble godt mottatt, og nå avviser hun kritikken som tøv på sin egen blogg. Et «tøv» som dertil etterfølges av et utropstegn.
Jeg har fordømt det islamistiske terrordrapet på Samuel Paty. Det var ikke bare et avskyelig angrep mot offeret, men også et angrep på demokratiet, ytringsfriheten og våre demokratiske verdier, fastslår Solberg.
I dag. Det betyr igjen at flere på sosiale medier mener det er mottakerne av budskapet det er noe feil med.
At statsministeren ikke nevnte ytringsfrihet kommenterer hun på følgende måte:
For det første: Jeg går ikke med på premisset om at dersom man ikke eksplisitt ramser opp alt man er for, så er man imot. Jeg forsvarer ytringsfriheten når som helst, hvor som helst og overfor hvem som helst. Også når ytringene oppleves som krenkende mot en religion eller annet.
For det andre: Tankefrihet på den ene siden, og ytringsfrihet og opplysning på den andre, henger uløselig sammen. Ingen tankefrihet, ingen ytrings- opplysningsfrihet. Derfor var dette angrepet også et angrep på ytringsfriheten. Når jeg valgte å nevne «tankefrihet og opplysning» eksplisitt, så er det fordi begrepene favner både de rettigheter som er vernet i EMK artikkel 9 og i artikkel 10. Retten til å motta og meddele opplysninger er en sentral del av ytringsfriheten.
Vel, Solberg, for det første: Det var ikke et sekund for tidlig at du står opp fullt og helt for ytringsfriheten. Men når det kommer til det andre er det mer problematisk: å trekke frem begrepet «tankefrihet» er rett og slett «litt nazi» – da i din betydning: «svært strengt». For i det hele tatt å nevne tankefrihet minner om land og stater som, heldigvis, mange reagerer på.
Så hvem rundt statsministeren som har trodd at følgende forklarte noe som helst, er jeg ikke sikker på, men jeg er sikker på at statsministeren hadde tjent på å bytte ut tankefriheten med ytringsfrihet – og heller beklaget enn å putte på et «også»:
Tankefrihet og opplysning er også en vesentlig del av en undervisningssituasjon, som var det Paty gjorde. Han bidro til refleksjon og kritisk tenkning blant sine elever.
Neste «forklaring» blir heller ikke bedre:
Samuel Paty står i en lang tradisjon av modige mennesker som har blitt drept på grunn av de tanker de har delt. Denne tragiske hendelsen bør få oss til å stå sammen mot de kreftene som stod bak angrepet. Og kjempe for de verdiene som Paty representerte.
Paty delte ikke sine tanker, han delte Muhammed-karikaturer. Var han en god lærer, som det fremstår som han var, så var det nettopp elevene han ville skulle tenke og ytre seg. Og for det ble han drept, av en som ikke vil tenking skal kunne følges av ytring.
Men ja, vi skal kjempe for de verdier Paty representerte, da trenger vi hjelp fra vår statsminister og regjering. Ikke fordømmelse av at noen tillater seg å være islamkritiker.