Det kan ikke være enkelt å være sosialist og målbære faren for islamismen. For over lang tid har de samme «forstått og unnskyldt», og dertil pekt på «varslere» – uansett intellektuelt nivå – som generaliserende, kunnskapsløse, islamofobe, muslimhatere eller det som verre er. I Norge har vi endatil, med en borgerlig regjering, fått en handlingsplan mot muslimhat, og lovverket vårt viker ikke av veien for å forskjellsbehandle befolkningen. Vi kan raskt felles innenfor rammen av hatkriminalitet for å bruke feil ord og uttrykk om minoriteter, mens majoriteten kan se langt etter et samme vern. Det kommer neppe til å ende godt, men enn så lenge tror fortsatt en rekke politikere at dette er en farbar vei – for «å beholde freden»?
Vi må innse problemet
I bestselgeren Islam. Den 11. landeplage (2015) referer Hege Storhaug til rapporten «Radikal generasjon» som sommeren 2015 ble lagt på bordet til den franske regjeringen. Rapporten var bestilt av daværende statsminister Manuel Valls, som ville skaffe seg innsikt i verditilstanden blant unge muslimer.
Det var ikke uten grunn at Valls ønsket et slikt innsyn. For nettopp Valls er en av de få sosialister i Europa som tidlig innså hvilken fare som ligger i islamismen – og at det ikke er noen grunn til at muslimer i Vesten ikke kan radikaliseres. Valls hadde i januar dette året også erfart angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdoe (januar 2015), han var endog tilstede i redaksjonslokalene mens karikaturtegnere, som han kjente personlig, lå døde på gulvet.
Men rapporten som han fikk denne sommeren roet han neppe, for her fremgikk blant annet at en økende andel unge muslimer snur ryggen til Frankrikes samfunnsmodell og verdier, og senere er det bare blitt verre.
Noen måneder etter, i november 2015, dro samme Valls på sykehusbesøk til overlevende – «lemlestet for livet av kalashnikovkuler» – etter massakren på Bataclan.
– Som politisk ansvarlig er man nødt til å holde følelsene på avstand, men vi er også mennesker. Det er opplevelser som har endret mitt liv og ikke minst skjerpet mine ideer om hva som er viktig i politikken, sier Valls i et intervju med Berlingske.
Nå er Valls dypt rystet over det groteske drapet på lærer Samuel Paty.
– Vi må innse at vi har et problem når 55 prosent av franske muslimer under 25 år setter sharia over våre demokratiske vedtatte lover. Når unge mennesker i alderen 13-14 år – som før attentatet mot Samuel Paty – hjelper til med å utpeke offeret, og etterpå deler videoen med hans avskårne hode, fastslår Valls.
Et angrep på landets sentralnervesystem
Manuel Valls sier han har befunnet seg i «en tilstand av sjokk» etter likvideringen av lærer Paty den 16. oktober.
– Angrepet var ikke bare uvanlig brutalt, men også skremmende symbolsk. Som lærer videreformidlet Paty verdiene til den franske republikken om frihet, likeverd og broderskap til våre barn og unge. Mordet er et angrep på skolen og dermed ryggraden i hele vårt politiske system, sier Valls og fortsetter:
– Samtidig ble han drept for å ha brukt karikaturer, når han forklarte elevene betydningen av journalistikk og satire, som har en lang og viktig tradisjon, ikke bare i Frankrike, men også i andre europeiske land.
For ifølge Valls er drapet på Paty et angrep på republikkens sentralnervesystem. Forsvaret for retten til å gjøre narr av alt og alle, inkludert profeten Muhammad, er sentralt for den tidligere statsministeren i kampen mot islamisme. Han mener at karikaturene skal ha sin plass i utdannelsen av våre unge som frie borgere. Men det skal skje på «forsvarlig vis, og med respekt for de enkeltes læreres pedagogiske frihet». Samtidig skal regjeringer og sentrale myndigheter bli bedre til å støtte lærerne når de i undervisningen blir konfrontert av radikaliserte elever.
– Aktivister i kampen for demokrati
Selv om Valls ikke vil «sende lærerne i krigen», kan han ikke annet enn å beundre redaktøren på Charlie Hebdoe og redaksjonen for deres mot.
– Som de sa under rettssaken – om massakren i 2015 – som for tiden pågår, så ser de ikke på seg selv som ofre, men som aktivister i kampen for demokrati og mot islamisme, sier Valls.
– Det har enorme omkostninger for deres liv, som de aksepterer. Med det mener jeg ikke at andre er feige. Men det er viktig at vi som offentlige personer – inkludert meg selv – tar til ordet og forsvarer demokratiet på vegne av hele samfunnet.
Valls beundrer derimot ikke partiet Nye Borgerlige (NB) i Danmark, som nylig ville sette inn avisannonser med Muhammed-karikaturer i solidaritet med Samuel Pay. Det endte med at Charlie Hebdoe sa nei til bruk av deres karikaturer fordi det var snakk om feil parti. Valls mener at NB ønsket å «utnytte situasjonen», for det er «utrolig viktig at vi ikke overlater den fanen til ytterste høyre fløy», sier Valls.
– Når de blander sammen islam, islamisme, terror og innvandring, er det presis det terroristene ønsker. I virkeligheten mener de dypest sett det samme, og den diskursen er vi nødt til å stå opp mot, sier Valls.
Det finnes nok dem som blander dette sammen, men min erfaring er at dette er venstresidens fallgruve. De tror selv at de er så flinke til å nyansere og skille, at de står i fare for ikke å kjenne igjen fanden om de så møter han på flat mark. For det er ikke bare voldelige terrorister som er våre fiender. De som fremstår som langt mer demokratiske og vennligsinnede, ikke-voldelige islamister, er vel så farlige som jihadistene. Ikke minst gitt alle de rapporter som forteller om mildt sagt haltende verdisyn. I tillegg er det er nok av dem som snakker om «å stå sammen» mot ekstremisme, men som likevel gjør det til en politisk slåsskamp. Og den slåsskampen hilser nok terroristene og islamistene velkommen.
Macron har tatt til fornuft
Da Valls var statsminister var Emmanuel Macron økonomiminister. Etter terroren i Frankrike i 2015 hevdet Macron i et regjeringsmøte at angrepene kunne forklares med sosioøkonomiske faktorer.
– Jeg svarte i en hard meningsutveksling at når man begynner å forstå og forklare, begynner man også å unnskylde volden, sier Valls.
– Europa må forstå at islamistene ikke angriper oss på grunn av karikaturene – i så fall ville en rekke land gå fri. De angriper oss fordi vi utgjør en sivilisasjon. Og en europeisk islam i samsvar med prinsippene om frihet og sekularisme ville være et forferdelig nederlag for dem, sier Valls.
– De vestlige demokratiene befinner seg midt i en svært vanskelig situasjon, på samme tid er vi rammet av økonomisk, sosial, helsemessig og – ikke minst – politisk krise. Konspirasjonsteorier florerer. Hvis vi legger til ennå en krise, som handler om sikkerhet og identitet, da skal vi virkelig passe på.
Ifølge avisens journalist, viser Valls flere ganger til «krig» i intervjuet, som Berlingske tolker til å handle om krig mellom sikkerhetsstyrker og terrorister. Men kan konfliktene utvikle seg til vold mellom forskjellige samfunnsgrupper, spør Berlingske.
– Foreløpig gjør statene jobben sin, og befolkningen reagerer fornuftig. Men risikoen for borgerkrigslignende tilstander er absolutt tilstede, fastslår Valls.
Men om Macron har tatt til fornuft, så mener samme Macron at mange medier ikke forstår hva som foregår. I et intervju i New York Times går Macron til angrep på medier som han mener bidrar til å legitimere islamistisk terror gjennom å fremstille Frankrike som et islamofobisk og rasistisk land.