HRS

Själv lever jag i ett försvunnet land. Jag föddes i ett land och lever i ett helt annat. Under min livstid har Sverige förvandlats till oigenkännlighet, och det har skett utan folkets tillstånd. Vi blir allt fler som lever i exil i vårt eget land. Hundratusentals är vi som flyr i en tyst och ständigt pågående folkvandring från det mångkulturella samhälle som har tvingats på oss till ett undantagstillstånd i de fickor och oaser som finns kvar, ännu en liten tid. Inom oss bär vi på minnena av ett land där vi kände oss självklart hemma, där vi kunde känna igen oss i människorna runtomkring oss och var trygga i tron att inget ont skulle hända oss, skriver Julia Caesar i denne kronikken hvor hun tar oss tilbake til besteforeldrenes tid.

Kan noen forestille seg at Det muslimske brorskapet og salafister i Egypt skal frembringe menneskerettigheter, respekt og likeverd for religiøse minoriteter, for kvinner, kontroll over befolkningsveksten, økonomisk fremgang, vitenskapelig fremgang? Og svaret var nei? Ja, det stemmer nok dessverre: HRS er langt fra optimistiske på vegne av det egyptiske folks ve og vel, ei heller andre sentrale land i den arabiske verden som så mange intellektuelle i Norge raskt spådde en ”vår” da opptøyene startet. De glemte ikke minst en fersk meningsmåling som viste at over 80 prosent av det egyptiske folket vil steine utro kvinner og drepe frafalne.

Tonen i fransk samfunnsdebatt skjerpes stadig før landet i 2012 går til valg av ny president – eller gjenvalg av Nicolas Sarkozy. Det er mange stridsspørsmål. Innvandring, religion, økonomi og forholdet til verden rundt er blant de skarpeste. Og i mange spørsmål er det tydelig skille mellom elitens holdninger og grasrotas syn. En ting er sikkert: Det er ikke lett for en fransk president å kjøre i så urent farvann som landet har kommet inn i, uten å støte på flytende miner og undervannskjær.

Hvor stort er problemet med ytringsfrihet innen kunsten? Temaet er ikke kartlagt, men hendelser de siste årene viser at det er ikke bare journalister og forfattere som kan risikere livet fordi noen ikke akspeterer samfunnets spilleregler om den frie ytringen. Mest kjent er drapet på Theo van Gogh i 2004, etter at han regisserte filmen Submission. Drapsforsøket på tegneren Kurt Westergaard og hans frihetsbegrensede livssituasjon generelt, er en annen verdensbegivenhet. Et for oss i Norge aktuelt eksempel, er at sangeren Deepika, nå Deeyah, grunnet trusler rømte Norge og Europa. Hun er nå frontfigur i organisasjonen Freemuse, som kjemper for musikeres frihet verden over. Helle Merete Brix har vært på konferanse om kunst og ytringsfrihet i København.

Det Muslimske Brorskapets seier i første runde av det egyptiske valget står i sterk kontrast til den vestlige oppfattelse av den arabiske vår, mener Karen Jespersen. Vesten skal selvfølgelig akseptere resultatet av demokratiske valg, men det betyr ikke at man bør være naiv. Vestens drømmer må ikke forveksles med Egypts virkelighet.

I debatt nylig med Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet, ble han utfordret gjentatte ganger på hans omfavnelse av verdens ledende sunniislamist Yusuf al-Qaradawi. Seansen endte med at Ghozlan formulerte seg slik: Qaradawi ”er et nydelig menneske”. For et par dager siden var Ghozlans kone Lena Larsen i København og holdt foredrag. Her åpnet hun med å fortelle at Qaradawi nå er så syk at det ikke kommer flere fatwabøker fra hans penn, og at hun besøkte Qaradawi nylig i Qatar.

Journalist i Aften, Andreas Slettholm, liker ikke at Human Rights Service (HRS) er blitt tildelt midler fra Oslo kommune i budsjettforliket 2012. Slettholm peker på et viktig poeng, men retter kritikken feil vei.

”Jeg vet ikke om noen moderat islamisme,” svarte den franske ministeren for ungdomssaker og samfunnsliv Jeanette Bougrab, da den franske dagsavisen Le Parisien (03.12.2011) spurte om hun var bekymret over islamistenes fremmarsj i Tunisia, Marokko og Egypt. ”Ja,” sa hun, ”det er svært bekymringsfullt.” Hun fortsatte med å svare et nei på om man kan tro på dem som fremstiller seg – eller blir fremstilt – som ”moderate”. Bougrab er en fryktløs politisk stemme med norafrikanske røtter og som avviser ethvert forsøk på å etablere sharialover i Nord-Afrika og Midtøsten.

Det sterke samholdet etter 22. juli var raus norsk nasjonalisme på sitt beste, fremholder professor Sigurd Skirbekk.

Oslo FrP arrangerer debatt i morgen. Temaet er: Islamsk praksis vs. norsk lov, med særlig fokus på kvinners rettigheter.

Antallet personer som søker asyl i Frankrike har eksplodert de siste årene. Ny rekord forventes i år da det anslås at rundt 60 000 personer vil søke asyl, det til tross for at knapt en av fire får innvilget søknaden. I vesten er det kun USA som mottar flere asylsøknader årlig enn Frankrike. Frankrike står således for 20 prosent av samtlige asylsøknader i Europa. Asylstrømmen bekymrer ledende politikere, også i antall euro. Statens årlige utgifter anslås til over en halv milliard euro. Men enda mer bekymringsfullt: det sies at det bor over en halv million papirløse i Frankrike som koster staten 4,6 milliarder euro i året. Innvandring kan bli et heftig tema under neste års nasjonalvalg.

Sosialantropolog Britta Mogensen, som selv i mange år har jobbet med voldsutsatte innvandrerkvinner, er en av dem som har latt seg kraftig provosere av Eivind Trædals kronikk om søppelmennesker. Mogensen fastslår at for å bli anerkjent som ”god og anstendig” skal man gi blaffen i kvinnene og heller forsvare, tolerere, akseptere og møte mørkemennene og de barske damene med sosial og kulturell forståelse.

Det finnes personer som i ramme alvor mener at innvandringen er en politisk plan for å filleriste sammenhengskraften i Europa. Altså ren og skjær ondskap utklekket særlig av politikere på venstresiden. En splitt og hersk-mentalitet. Dette synet mener HRS er riv ruskende galt. Politikere generelt har derimot ikke forstått de voldsomme kulturelle og verdimessige utfordringene innvandringen kom til å føre med seg. Se det er dog en annen skål. En av Danmarks mest kjente islam- og innvandringskritikere, Lars Hedegaard, står for førstenevnte syn. Hans mangeårige medarbeider, HRS-skribenten Helle Merete Brix, tar et oppgjør med Hedegaards ståsted.

Ofte er der stuvende fuldt, når den borgerlig-liberale tænketank CEPOS afholder sine gå-hjem-møder om alt fra ytringsfrihed til skattepolitik. Men i går var kun omkring 30 mødt frem, da lederen af det norske Fremskrittsparti, Siv Jensen, gæstede CEPOS. Skyldtes det sparsomme fremmøde mon, at Fremskrittspartiet forsøger at kombinere en individorienteret liberalisme med en stram indvandringspolitik? ”Åbne grænser – lukkede kasser” er et slogan for mange danske liberale.

Samfunnskritikk er noe helt annet enn å kritisere mennesker. Hege Storhaug svarer Eivind Trædal.

Medias dekning av hendelsene det siste året i Egypt har vært skjev. Man får inntrykk at de som demonstrerer for demokrati på Tahrir-plassen representerer det brede folket. Dette stemmer ikke. Samtidig ignorerer media fremdeles Det muslimske brorskapets makt, og man har knapt fått med seg undersøkelsen fra tidligere i år der det kom frem massiv støtte til barbarisk sharialovgivning i landet. Nedtoningen av islamistiske krefter lukter politisk korrekthet, mener Ralf Pittelkow.

Våren lar vente på seg i Egypt. I håp om en kommende frigjøring av individet, og som en protest mot islams økende makt, har kunstneren og bloggeren Aliaa Magda Elmahdy tydd til et dramatisk stunt: hun poserer naken på sin egen nettside. Protesten har ført til over fire millioner besøk på bloggen hennes. Samtidig sender folk nakenbilder av seg selv til Aliaa Magda Elmahdy. I Danmark følger danskiranske Firoozeh Bazrafkan opp, også hun blogger og kunstner.

Satire overfor islam, er dødsens alvorlig, bokstavelig talt. I Norge er tre menn for tiden i rettssalen, tiltalt for å planlegge terror og drap grunnet Jyllands-Postens tegninger av Muhammed. I Frankrike ble nylig det venstreorienterte magasinet Charlie Hebdo bombet av samme årsaker, og på Høyskolen i Oslo tidligere denne måneden var meldingen fra studenter og shariaeksperten Fadel Soliman overtydelig: man har det ikke morsomt med islam eller Muhammed. Et sentralt spørsmål melder seg: kan muslimer kritisere islam? Et annet vel så sentralt spørsmål er: kan muslimer forlate islam eller kreve modernisering av islam?

They delightedly applauded the chopping off of hands and feet. And they didn’t raise an eyebrow when executions committed by family agreement were defended as a reasonable ”human right in Islam.” Thus wrights Hege Storhaug.

Elever ved Ulsrud videregående skole får ikke be på skolens område. For å tvinge skolens ledelse til å gi dem et eget bønnerom, bønnedemonstrerer de nå på en parkeringsplass like ved skolen. Elevene klager over at det er kaldt å be ute nå som vintertemperaturer har satt seg fast i Oslo.

English Defence League (EDL) sier at de jobber mot islamisering av Storbritannia. De skriver på sin egen webside at de ”gjerne vil ha støtte fra folk av alle raser, enhver tro, enhver politisk overbevisning og livsstil”. På facebook har 69 000 personer uttrykt sin støtte til EDLs leder, og Fjordman er blant dem som i et opprop også har støttet EDL, mens terrortiltalte Behring Breivik har fortalt at stifteren av EDL var en inspirasjonskilde for han. EDL ble startet opp i arbeiderklassestrøk i innvandrertunge Luton. Rights.no gir i dag en bred gjennomgang av fenomenet EDL.

I hope Charlie Hebdo recovers swiftly, as I'm sure it will. France's political and secular culture repeatedly shows itself more robust than that of most other societies, including our own. But when people wonder why it is that cultures go awry we will be able to point to moments such as this: when the foundations of your values are under assault and the walls are manned by phonies and fools.

Såkalt child grooming er blitt et avdekket problem i Storbritannia. Det handler om seksuell utnytting av barn, da gjerne ved å lokke mindreårige inn i prostitusjon eller produksjon av barnepornografi. Channel Four har laget en dokumentar om problematikken.

En rekke land i Europa har innført såkalte ”hate speech-lover” som legger lokk på det frie ordet. USA har ingen slik lov, som skyldes ”First Amendment”, ”Det første forfatningstillegget” fra 1791. Trykkefrihedsselskabet arrangerte seminar i helgen om ytringsfrihetens kår i USA og Europa generelt, og med et særlig blikk på situasjonen i England og Tyskland.

”Hvis en imam i London sier at homoseksuelle skal drepes, er det høyst sannsynlig at han ikke tiltales. Hvis Yusuf al-Qaradawi kaller ikke-muslimer for aper og svin, går han fri, mens den som siterer Qaradawi ikke går fri.” Slik oppsummerte Douglas Murray, en profilert britisk kritiker av radikal islam og multikultur, tilstanden for det frie ordet i Europa under en konferanse i København denne helgen. Murray mener politikerne våre har mistillit til oss: Politikerne forestiller seg at en ”tsunami av hat” slippes løs mot minoriteter dersom ytringsfriheten settes som absolutt.