HRS

Fra eksperthold anslås det at rundt en halv million jenter og kvinner i Europa er kjønnslemlestet, og at 180 000 årlig er i risikosonen for å utsettes for dette overgrepet. Det er altså et anslag. Langt mer interessant er en uttalelse fra en somalisk ung kvinne i Irland. Ifrah Ahmed på 23 år er kjønnslemlestet og kjemper aktivt mot praksisen. Dette høster hun ikke applaus for blant somaliere i sitt nye hjemland. Tvert om fordømmes hun hardt av både somaliske menn og kvinner. Dette sier ”noe” om utbredelsen blant høyaktuelle grupper i Europa, inkludert Norge?

Omlag 17.000 jøder bodde i Hamburg i 1933, i februar 1945 var det bare et par hundre igjen. To år senere telte byens jøder i underkant av 1.300, og to tiår senere, i 1970, var antallet bare vokst med et par hundre personer. Innvandring av jøder særlig fra det tidligere Sovjetunionen fikk antallet jøder i Hamburg opp til over 5.000 i 2003.

I en ny debatt med Ayaan Hirsi Ali blir hun blant annet utfordret på hvorfor hun foreslår kristendommen heller enn jødedommen i bytte med islam. En humørfylt og synlig gravid Ayaan svarer godt for seg – og avslører at sønnen er ventet å komme til verden 1.juledag.

Flerkoneri var så godt som ukjent blant britiske muslimer for 15 til 20 år siden. I dag sies det at flerkoneri er utbredt, til og med blant 3.generasjons muslimske briter. Typisk blir mannen giftet bort i ung alder til en kvinne/slektning i opprinnelseslandet, for så å inngå nye ekteskap i Storbritannia. På de britiske øyene ser det ut til at flerkoneri er langt mer utbredt blant menn med pakistansk opprinnelse enn i Pakistan. Statistikk fra shariadomstoler viser at flerkoneri er på niende plass hva gjelder kvinners argument for å skille seg.

Det måtte bli et kjærlighetsbrev til Iran, sier den iranskfødte journalisten Kamin Mohammadi om sin debutbok. Hun har sett seg lei på bøker som presenterer det mest bedrøvelige og sensasjonelle fra Iran. ”Sånn er ikke mitt Iran”, påpeker Mohammadi, som er født inn i en overklasseklan i Iran og som har levd store deler av sitt liv i frihet i Storbritannia.

Danmark har fått sin nye regjering, men ikke alle er like begeistret for det nye mannskapet som skal lede Danmark. Ikke minst handler skepsisen om hvordan koalisjonen av Socialdemokratiet (S), Socialistisk Folkeparti (SF) og Det Radikale Venstre (RV), med Enhedslisten (Ø) som støtteparti, skal klare å praktisere en felles politikk. Britta Mogensen forteller ut fra hennes ståsted mer om de forskjellige partiene.

I dag la Danmarks nye statsminister Helle Thorning-Schmidt frem regjeringsplattformen, og skeptikerne til den nye regjeringen fikk rett: De Radikale får stor innflytelse på innvandrings- og integreringspolitikken, til tross for at politikken har bred støtte i folket. Det skal blant annet bli lettere å familieinnvandre til Danmark, lettere å få permanent opphold og statsborgerskap, samtidig som integreringsdepartementet legges ned. Er nedleggelsen et tegn på at verdipolitikken skal skyves i bakgrunn, spør politisk kommentator Ralf Pittelkow i Jyllands-Posten.

I dag er det seks år siden den verdenshistoriske publiseringen av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten. Publiseringen gjorde Kurt Wetsergaard verdensberømt – med en meget høy pris: frihetsberøvelse i sitt eget hjem, sin egen by, sitt eget hjemland, og i verden for øvrig. Attentat, drapstrusler, en pris på hodet. Likevel er en rekke samfunnsdebattanter og politiker fokusert på ”debattens tone” – vel og merke ikke tonen fra voldselement og islamister, men fra ytringsfrihetsforkjempere. Ubalansen er påtakelig, og den er skremmende. Å tale Mekka og Muhammed midt imot er en øvelse i dagens Europa som kan koste livet. Tas situasjonen alvorlig? Vil den nye danske statsministeren leve opp til at ”ytringsfrihet er demokratiets salt”? Thorning-Schmidts historie tilsier ikke det. ”Vi står midt i en kulturkamp som vi risikerer å tape,” advarer Helle Merete Brix og Uwe Max Jensen.

Hjem, kjære hjem. En floskel? Det tror jeg ikke, tvert om: det er en god grunn til at dette uttrykket sitter i ryggmargen på oss. Det handler om det nære, det kjente. Det handler om lukter, lyder og smaker. Om omgangsform mennesker imellom. I vår tids globalisering, prøver særlig akademikere å underkjenne det grunnleggende menneskelige: Røtter. Tilhørighet. Da særlig tilhørighetsfølelse til en nasjonalstat. Nasjonalstaten har utgått på dato, visstnok. De av oss som eksempelvis kjenner reelle flyktninger, har nok en annen forståelse av røtters betydning for mennesket.

Steindam 103 i Hamburg rommer en uhyggelig historie. Det var på denne adressen at 11.september ble planlagt av Muhammed Atta med flere. Moskeen her har hatt tilhengere fra Tyskland (konvertitter), Marokko, Bosnia, Iran, Egypt, Russland og en rekke afrikanske land. Typisk var tilhengerne menn under 30 år, mange ”tilbakevendte” til islam etter et liv med rus og vold. Til tross for terroren i 2001, og til tross for intens overvåking av moskeen i de påfølgende år, tok det tyske myndigheter ni år å få stengt moskeen etter ransaking på innsiden av de fire veggene.

En terrorcelle bestående av seks unge menn fra Birmingham ble fremstilt i retten i går, siktet for å ha planlagt massedrap av egne landsmenn. De skal ha fått opplæring i bruk av våpen, eksplosive og kjemikalier i terrorøyemed i Pakistan. Målet skal ha vært å gjennomføre en rekke selvmordsattentat. Samtlige seks som ble fremstilt i fengslingsmøtet er født i Storbritannia.

Lars Vilks fikk ikke delta i debatt på bokmesse i Göteborg denne helgen grunnet terrorfare. Som en alternativ løsning skulle Vilks debattere via en storskjerm fra et trygt sted. Alternativet ble avvist av arrangøren, forlaget Axess. Det hele endte med at Vilks dukket opp på bokmessen i forkledning, med tre sivilkledde sikkerhetsvakter fra Säpo.

Efter et terrorangreb som det, der fandt sted i Norge den 22. juli, gælder det først og fremmest om at stå fast. En sådan handling bør under ingen omstændigheder få os til at imødekomme terroristens mål. Så når vi erfarer, at Anders Behring Breivik udførte sin terrorhandling i protest mod Norges liberale asyl- og indvandringspolitik, som i hans optik truer med at omdanne landet til et multikulturelt og multietnisk samfund, så er den umiddelbart påkrævede reaktion at stå fast om denne politik, skriver Kai Sørlander.

En nigeriansk statsborger bosatt i England voldtok ei 13 år gammel jente da han var 15 år, som han ble dømt for. Han har ingen tilknytning til England gjennom partner eller barn. Myndighetene ville derfor utvise han etter endt soning. I går satte juristene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen foten ned og beordret den britiske regjeringen til å la mannen bli boende i Storbritannia samt betale saksomkostningene. Det handler visstnok om retten til privatliv. Juristene i Strasbourg bestemmer over britenes folkevalgte.

Dette er blitt the never ending story: muslimske kvinner får ikke skilsmisse etter sharia, nå i Europa anno 2011. Politikerne klør seg i hodet mens imamer klør i fingrene etter å ta saken i egne hender. De ønsker å bli en rettsstat i staten og selv bestemme hvem som innfrir krav om skilsmisse og ikke, da etter utvalgte ganske gamle tekster. Men: Er det så vanskelig å bruke sunn fornuft? Ja, tydeligvis, flyr fornuften ut vinduet idet religionen tar veien inn døra. En oppskrift ble dog lagt på bordet for Stortinget i 2003, som samlet løftet oppskriften inn til regjeringen med krav om at problemet skulle løses. Da ble det heftig, gitt. Så ble det stille.

Lars Vilks får ikke debattere på bokmesse i Sverige i helgen fordi politiet ikke kunne garantere sikkerheten , mens Kurt Westergaard åpner utstilling i Danmark – dog under massivt sikkerhetsoppbud. Per Edgar Kokkvold sier dette til rights.no: ”Det som har skjedd i Göteborg viser igjen at det i praksis ikke lengre eksisterer kunstnerisk frihet og ytringsfrihet for de som gjør narr av islamister. Hvis Lars Vilks eller Kurt Westergaard har noe å si eller noe å vise, så må vi ikke se eller høre det hvis voldelige islamister protesterer, eller myndighetene frykter at voldelige islamister skal aksjonere.” Kokkvold tilføyer dette: ”For øvrig må det for Kurt Westergaard, som ble verdenskjent for sin tegning med bomben i turbanen, være interessant å konstatere at den afghanske forhandlingslederen som ville forhandle om fred med Taliban, denne uken ble drept av Taliban – som sendte en selvmordsbomber med en bombe i turbanen!”

Lars Vilks får ikke debattere på bokmesse i Sverige i helgen fordi politiet ikke kunne garantere sikkerheten, mens Kurt Westergaard åpner utstilling i Danmark – dog under massivt sikkerhetsoppbud. Per Edgar Kokkvold sier dette til rights.no: ”Det som har skjedd i Göteborg viser igjen at det i praksis ikke lengre eksisterer kunstnerisk frihet og ytringsfrihet for de som gjør narr av islamister. Hvis Lars Vilks eller Kurt Westergaard har noe å si eller noe å vise, så må vi ikke se eller høre det hvis voldelige islamister protesterer, eller myndighetene frykter at voldelige islamister skal aksjonere.” Kokkvold tilføyer dette: ”For øvrig må det for Kurt Westergaard, som ble verdenskjent for sin tegning med bomben i turbanen, være interessant å konstatere at den afghanske forhandlingslederen som ville forhandle om fred med Taliban, denne uken ble drept av Taliban – som sendte en selvmordsbomber med en bombe i turbanen!”

Eksklusivt: Rights.no kan meddele at Lars Vilks nå må trekke seg fra en bokmesse i Sverige til helgen grunnet sikkerhet. Avgjørelsen er tatt av bokmessens ledelse. Vilks sier til rights.no at han har ”forståelse for beslutningen”. Samtidig kommer det frem at Kurt Westergaard skal åpne sin egen utstilling i Danmark samme helg, og at sikkerhetsoppbudet er varslet å være massivt. Gallerieier Erik Guldager, som var sammen med Westergaard i Oslo tidligere denne måneden da Westergaard i hui og hast forlot landet, bekrefter overfor rights.no at Westergaard ikke forlot landet grunnet sykdom. Guldager vet ikke om det var PST eller danske PET som ba Westergaard om å snakke usant.

Ungdom i panikk og omgitt av det totale kaos som sender SMS-er til foreldre, til kjærester. Foreldre og kjærester som forstår at noe fryktelig er galt. Som ringer, og ringer. Drapsmaskinen som lokker frem sine offer, kjølig, beregnende. Den lammende sorgen i kjølvannet av terroranslaget. Snart kommer bøkene om Utøya. Men kan Utøya bli til et teaterstykke en gang i fremtiden? I dag synes tanken absurd, kanskje rett og slett grotesk. I London er derimot 11.september iscenesatt nå i anledning tiårsdagen for terroranslaget som endret verden. De mest gripende scenene var nettopp SMS-ene som gikk fra pårørende: Hvor er du? Lever du?

Nå er det ingen bønn mer. Frankrike setter foten ned: det er over og ut med fredagsbønner i Paris sine gater. Innenriksminister Claude Guéant sier loven vil bli håndhevet strengt. ”Å be i gatene er uverdig, og bryter med de sekulære prinsippene.” Loven kan bli utvidet til å gjelde hele Frankrike, da problemene med gatebønner også er betydelige i Nice og Marseille.

I dag vil den nederlandske regjeringen gå for et forbud mot ansiktstildekning. Nederland følger således etter Frankrike og Belgia. De som bryter forbudet vil straffes med rundt 3 000 kroner i bot.

Antirasistisk senter og flere med dem vil knytte diskriminering av religiøse grupper til rasisme, som underforstått gjerne handler om å kneble kritikk av islam. Tingrettdommer Inge B Tonholm, peker i dagens Morgenbladet på at det er underlig at de som sier de kjemper for menneskets frigjøring, nå allierer seg med de mest reaksjonære, de religiøse. Og han påviser at det kun er religiøse grupper som tillates diskriminering.

10 år etter terrorangrepet på USA, der 15 av 19 av terroristene var saudiarabere, fortsetter Saudi Arabia å spre vold og hatideologi i skolene, viser en ny undersøkelse. Barna manipuleres med samme styrke som før til å tro at ”kristne og jøder er fiender av muslimer”, jøder beskrives i skolebøker som ”aper”, kristne som ”svin”, og samme bøker fastslår dødsstraff for frafall. Skolebøkene sendes gratis verden rundt til muslimske land og miljø, og har blant annet medført en tiltakende radikalisering av det tidligere moderate Indonesia. Mon tro om slike saudiske bøker også brukes her på berget? Mon tro hvor lenge verdenssamfunnet vil vegre seg for å ta dette så alvorlig som det er?

Lenge så det ut til at økonomi skulle bli det viktigste spørsmålet i dansk valgkamp. Men da statsminister Lars Løkke Rasmussen på søndag fastslo at innvandringspolitikken må bygges på en rekke verdier som ikke kan relativiseres, åpnet han for en ny diskusjon. Samme dag uttalte endog professor Mehdi Mozaffari at sharialover håndheves i større eller mindre grad i alle danske gettoer. Så hva er det viktigste spørsmålet for et demokrati: å få orden på økonomien eller å sikre den demokratiske forpliktelsen, spør filosof Kai Sørlander.

I morgen går danskene til valgurnen. På meningsmålingene har rød blokk over tid ledet svakt an. Det kan tyde på at Danmark kan skilte med sin første kvinnelige statsminister i Socialdemokraternes Helle Thorning-Schmidt. Noen lett oppgave får hun imidlertid ikke, verken hva gjelder forhandlinger med eventuelle regjeringspartnere eller med å tilfredsstille den største velgerskaren: velferdskoalisjonen. Det som imidlertid står mer klart, i alle fall hvis vi lytter til politisk rådgiver Ralf Pittelkow, er at det er skaffedyrene som taper valget.