HRS

"As Muslims, we are not encouraged to discover, to interpret, and to gauge our own feelings. We are told that you can either follow Islam as a strict code, predefined by your elders, or you can declare yourself a non-Muslim and live in exile from your community. This will not work, and it is not working. The need for freedom in religion is an important catalyst for basic human evolution."

Vi kjenner til at langt de fleste religiøse minoriteter i muslimske land utsettes for diskriminering, til tross for fremstillingen av islam som en fredelig og tolerant religion. Denne forskjellsbehandling kan langt på vei tilskrives sharia, derfor er det heller ikke merkverdig at intoleransen for religiøse minoriteter forsterkes når islamistiske bevegelser vinner frem. Hva kan vi så forvente av de pågående revolusjonene? Vil det forbedre situasjonen for ikke-muslimer i muslimske land?

Mandag ble skuespiller, filmmaker og fredsaktivist Juliano Mer-Khamis skutt og drept i Jenin på Vestbredden. Han ble henrettet av islamister med fem skudd foran øynene på de to barna sine som satt i bilen og ventet. Juliano etterlater seg også kone, gravid med tvillinger. Nyheten om drapet har fått noen overskrifter, men fortjener mer omtale. Ikke minst er tiden overmoden for noen tanker om hva sentrale samfunnsstemmer som Torbjørn Jagland og Bjørn Olav Utvik legger i begrepene demokrati og frihet.

Debatten raser i Danmark: en libanesisk gjengleder har fått strafferabatt av domstolen fordi han er familiefar. Noe slikt ville aldri en dansk mann oppnådd, sier Karen Jespersn og dommen mot Fisfis. ”Nok er nok. Fis av Fisfis,” skriver Jespersen. Hun vil at loven skal endres slik at man slipper likennde saker i fremtiden.

Muslimske menn i Bangladesh raser. De blokkerer veier, smadrer biler, og setter fyrt på bensinpumper. Raseriet er rettet mot myndighetene som vil følge fornuften, ikke koranen, en bok som blant annet formidler at en kvinne arver en brøkdel av hva en mann arver. Denne uretten vil myndighetene ta et oppgjør med. Islamistene vrir seg og tyr til vold.

Det overordnede menneskerettssystem som vi har bygget opp, er dypt problematisk. Det ignorerer hensynet til meningsfull uenighet. Ved å ta hele dette problemkomplekset ut av den demokratiske beslutningsprosess og i stedet legge det inn under en juridisk menneskerettighetsdomstol, har man redusert demokratiet til noe sekulært. ”Dommen” faller fra filosofen og forfatteren Kai Sørlander.

Tiden er overmoden for å ta en bred og saklig debatt om konflikter som skapes av islam. Dagsavisens Stian Bromark mener imidlertid at debatten er utdatert før den er tatt, og benytter sjansen til å raljere med Halvor Tjønns Muhammed-biograf, samtidig som Bromark latterliggjør Olav Versto for å frykte for livet ved å si sin oppriktige mening om Muhammed. ”Redselen befinner seg bare i Verstos hode,” påstår Bromark. Uttalelsen er for dum til å kommentere sett i lys av Muhammedtegningens stridigheter, og påstanden bagatelliserer drap og drapstrusler mot en mengde mennesker som følge av tegningene.

Å peke på kulturforskjeller som årsak til integreringsproblemer, eller for den saks skyld mangel på forutsetning for demokratibygging i Midtøsten, anses som politisk ukorrekt. Denne debatten er likevel brennaktuell og må tas, skriver Ralf Pittelkow.

Det groteske mordet på Elin Krantz (27) i Sverige har opprørt mange. Det ble selvsagt ikke bedre av at bilder av det ille tilredte liket ble lekket av politiet. Det blir heller ikke bedre av at Elin ble voldtatt før hun ble drept, og at overgriperen og drapsmannen er en innvandrer. Sistnevnte fordi det korresponderer med svensk statistikk - Sverige ligger på topp hva gjelder voldtekter der innvandrere er sterkt overrepresentert. Julia Caesar er rasende.

Fredagens angrep mot FNs kontor i Mazar-i-Sharif i Afghanistan som resulterte i flere døde, blant dem den norske oberstløytnant Siri Skare, er en tragedie på flere måter. Angrepet kom på bakgrunn av at en prest i Florida brente koranen, en handling som Afghanistans president Hamid Karzai noen dager senere fant nødvendig å offentlig fordømme. Men også FNs menneskerettighetsråd – og spesielt OIC – bærer et ansvar for angrepene i Afghanistan.

Den berømte gaten i Øst-London, Brick Lane, var preget av fascister og vold mot innvandrere på 70- og 80-tallet. På 90-tallet ble oppfordring til jihad oppfattet som ekstrem retorikk. I dag er den slags uttalelser dagligdags. Helle Merete Brix har gått bak fasadene i dagens Brick Lane med et historisk tilbakeskuende blikk på området som i århundre har tiltrukket seg innvandrere.

De muslimske opprørerne i Libya har definert tydelig hvem som er fienden. Likeledes vet de godt hva de sloss for: en ikke-sekulær stat basert på den islamske grunnlæren, sharia. Vestens forståelse av hvem opprørerne er ideologisk, synes høyst uklart. Var det riktig av Vesten å gå til militære aksjoner i Libya, aksjoner som kan løfte frem islamistiske krefter til maktens tinde?

My own beautiful mother was told time and again by my father that she was lucky he married her, because she was dark-skinned. Racism, in short, is a stark reality of day-to-day life in Pakistan.

”Det er paranoid. Det er ubehagelig. Det er uanstendig. Glem alt om at man har rett til å utrykke meningen sin fritt. Tro meg. Jeg forsøkte.” Slik reagerte en svensk journalist på debatt i Danmark om Mikael Jalvings bok om Sverige, ”Tavshedens rige”. Kultur- og litteraturforsker Kasper Støvring tar den moralske bedreviteren på kornet: Det svenske folkhemmet har blitt til et spøkelseshus der det fortrengte vender tilbake.

Libyan Islamic Fighting Group (LIFG), som står på FNs liste over terrororganisasjoner har ledet an i kampene mot Gaddafiregimet og kjemper for et islamistisk kalifat i Libya. LIFG anses å være en underavdeling av al-Qaida. Al-Qaida skal være godt fornøyd med utviklingen i Libya og andre steder i Midtøsten. Dette komme frem i al-Qaidas magasin Inspire i en artikkel signert terroristen Anwar al-Awlaki, som står på USAs dødsliste. Var Vestens dømmekraft god nok da det ble vedtatt militær intervensjon?

Vesten grep ikke inn i Libya for å velte Gadaffi, men for å beskytte sivilbefolkningen. Noe annet kan ikke de vestlige land og Nato si, hvis de skal holde seg innenfor FN-mandatets resolusjon fra 1973. Samtidig er det ingen tvil om at målet er å få fjernet Gadaffi. Men hvor langt skal Vesten gå for å få fjernet Gaddafi hvis han klamrer seg til makten? Til regulær krig med bakkestyrker? Da vil man bryte FN-mandatet, og man vil risikere å helle bensin på de antivestlige følelser i de arabiske lande, skriver politisk kommentator Ralf Pittelkow.

Hun er født i Blacburn og ønsker å representere Storbritannia i finalen i Miss Universe. Det har satt sinnene i kok på de britiske øyene. Nei, det er ikke English Defence League som raser over at en kvinne med pakistansk opprinnelse fremstår som britisk. Det er muslimer som sender Shanna Bukhari rasistiske og krenkende meldinger fordi hun fremstår som uislamsk. Det sømmer seg ikke for en muslimsk kvinne å delta lettkledd i en skjønnhetskonkurranse, sier en talsperson, som samtidig understreker at alle muslimer er frie og kan kle seg som de vil. Men det er visstnok Shanna Bukhari som opptrer krenkende. Tankene går til norske Deepika som ”krenket” norske muslimer med sin hud og sin opptreden på scenen og måtte flykte hjemlandet sitt.

I de siste ukene har det dukket opp en mengde Facebooksider som oppfordrer millioner av palestinske flyktninger om å vende hjem og ta tilbake sine hjem i Israel 15. mai 2011. Planen omtales som «The 2011 March of Return», «The Palestinian Refugees revolution», «The Advance of the Millions» og til og med «The Third Palestinian Intifada»

Akademikeren Bjørn Olav Utvik fremhevet nylig Brorskapet som uskyldsrent, og pekte blant annet på at kvinner nå har fått lederverv i Brorskapet i ”enkelte distrikter”. Med dette kan umulig Utvik tolkes annerledes enn at hvis kvinner kommer i posisjon, blir det modernitet og frihet. På Brorskapets hjemmeside har nå et kvinnelig medlem foreslått kjønnssegregert offentlig transport i Egypt slik at kvinner og menn slipper å komme i ”ureligiøs” kontakt med hverandre.

Tegn tyder på at islamistisk formørkelse er på fremmarsj i Egypt, en formørkelse hakket verre enn hva Brorskapet år for. Det rapporteres nå at salafistene befester sin posisjon. Etter Hosni Mubaraks fall har de fått styrket selvtillit og de er mer synlige i det offentlige rommet, sies det. Samme Mubarak fengslet tusener av salafister grunnet deres ekstreme religionspolitiske ståsted. Nå kan de nyte revolusjonens ”frihet”.

Det er snart to måneder siden Hosni Mubarak ble veltet som president i Egypt. Mang en vestlig kommentator og intellektuell var over seg av begeistring for at en despot falt for et folk som krevde frihet og demokrati. Dette ”folket” i gatene så ut til å være unge sekulære egyptere. Ingen målinger kan derimot si noe sikkert om hvem som dominerte blant demonstrantene eller hvilket syn de hadde på islams lov sharia. I dag er derimot én ting sikkert: unge sekulære i Egypt glimrer med sitt fravær, mens skjeggene er kommet på banen. Kanskje ikke underlig, ikke minst i lys av den voldsomme støtten blant muslimer i Egypt til barbarisk straffelovgivning, samt en bred støtte til et kjønnsdelt samfunn. Egypt er først og fremst et stammesamfunn, akkurat som eksempelvis Libya, der det nå viser seg at Vesten bomber frem al-Qaida-sympatiserende opprørere. Det er grunn til å uro seg for fremtiden. Det er grunn til ta innover seg vestens lange ferd mot frihet, også for akademikere som Bjørn Olav Utvik.

Mens FNs menneskerettighetsråd kanskje får bukt med den meningsløse resolusjonen fra 1999 som skulle forhindre religionskritikk, har det samme Rådet innført en internasjonal rasismedag. Københavns nye integreringsordfører benyttet anledningen til å lansere at kommunen skal innlede et samarbeid med ”de tre monoteistiske religioner”. Kanskje ikke førstevalg når vi snakker om en rasismedag, men vel så viktig: Hvem skal være samarbeidspartene? Antropolog Britta Mogensen mener valget vitner om ulven som skal vokte får.

Den pakistanske skuespilleren og modellen Veena Malik har deltatt i den indiske versjonen av Big Brother. Det falt ikke i god jord hos de islamistiske lærde i Pakistan, som følgelig prøvde å ta henne i lære. I en TV-debatt prøver en av disse, mufti Sahab, å sette den, i hans tolkning, lettkledde, skjønnheten på plass. Ja, det er noe som heter at det er av sine egne man skal ha det, men Sahab hadde nok ikke ventet at det var han som skulle bli sittende igjen som den som ble belært.

En ny nederlandsk undersøkelse viser at dess flere ikke-vestlige som flytter inn i et nabolag, jo mindre trygge føler folk seg. Livskvaliteten reduseres. Undersøkelsen, som bygger opp under Robert Putnam’s tese, viser også at tilliten borgeren imellom reduseres kraftigere dersom marokkanere er den dominante innvandrergruppen.

Danske Mikael Jalving har snakket med høy og lav, han går i strupen på Jan Gillou og den ”romatiske kynikeren” Olof Palme, og legger på bordet fakta om ”svenskesyken” som rir landet som en mare, men som ikke skal snakkes om: Den massive voldtektsraten, de daglige skolebrannene, at befolkningen byttes ut (750 000 innvandrer tatt imot på 20 år) er lite populære tema i svensk offentlighet. Boken til Jalving, ”Absolut Sverige: En rejse i Tavshedens rige” anbefales av Helle Merete Brix – tross sine mangler som de fleste bøker har. Jalving er langt fra en ”idiot”, som svensk media har omtalt han.