HRS

Velkommen til Latesomlandet (Låtsaslandet)!, sier vår ”vertinne” Julia Caesar i dag. Hun inviterer oss til en rundtur i landet der ingenting er hva det synes å være – der det er en dyd å late som og kriminelt å si sannheten. ”Å late som” er en omskriving for å lyve, men av hensyn til sarte sjeler kaller vi det for å late som, skriver Caesar. I Latesomlandet har det allmenne late som nådd proposisjoner som gjør at mange har begynt å tvile på seg selv. De har faktisk begynt å tro mer på hva autoriteter, media, politikere, sjefen på jobben, sier enn hva de selv ser med egne øyne. Siden autoritetene - med forente anstrengelser – har gjort alt for å demonisere og uskadeliggjøre dem som vegrer seg for å late som, gjenstår det nå bare et fåtall borgere som fortsatt insisterer på å kalle ting med sitt rette navn. Men vil denne minoriteten overleve? Velkommen til Sverige.

The man known as Raymond Davis (it is not his real name, as American authorities point out) was acquitted last week by a court in Lahore on charges of murdering two Pakistani men. The question that needs to be asked is this: has Pakistan become so poor that the lives of men are worth money in return for murder?

Konflikten i Midtøsten er en konflikt om verdier. Den krever samtaler på tvers av landegrensene, og den krever at Israel anerkjennes som stat. Israel har flere stemmer og medier som også uten represalier kritiserer Israel. Mens palestinerne stort sett kun har de offisielle kanalene. Fatah styrer Vestbredden, Hamaz regjerer i Gaza. Palestinere som kritiserer styresmaktene kan bli henrettet om natten. Helle Merete Brix har intervjuet to sentrale stemmer som nylig besøkte København. De er mer optimistiske enn pessimistiske på vegne av fremtiden.

Den britiske BBC-journalisten Peter Taylors har i 40 år satt søkelyset på terrorisme, og snakket med en rekke av terroristene. Nå har han skrevet en særdeles aktuell bok, med tittelen “Talking to terrorists: A personal journey from the IRA to Al Qaeda”. Helle M. Brix finner den svært leseverdig.

Hvorfor er det Vesten som fører krig mot Libya? Hvorfor ordner ikke de arabiske land selv opp med Gaddafi? Hvis Gadaffi hadde rukket å gjennomføre et blodbad ville Vesten fått skylden for at det ikke ble forhindret. Det moralske presset rettes mot Vesten og ikke mot de arabiske land selv om de er langt nærmere til å ta affære. Hvorfor er det Vesten som må bære byrden?, er Ralf Pittelkows interessante spørsmål.

Vesten regnet med støtte fra Den Arabiske Liga og Den Afrikanske Union da vedtaket om å angripe Libya ble fattet. Vesten ble tatt ved nesen og risikerer nok en gang å få rollen som skurken i den muslimske verden, skriver Ralf Pittelkow.

An article in the Oslo student newspaper puts a grotesquely cheery spin on terribly grim tidings.

Kan en moden kvinne farge håret? Kan en mann være vakt i en svømmehall der også kvinner bader? Kan en ung mann og kvinne som er fremmede for hverandre chatte sammen på nettet? Sveriges om lag halvannen million muslimer skal nå få på hjelp med dagliglivets utfordringer.

Julia Caesar lar seg skremme av vår blinde tiltro til autoriteter og profeter. Hun mener at vårt behov for profeter synes å være uendelig. Vi er alltid beredt til å bli bedratt, til å tro på himmelsvevende visjoner og de vakreste løgner. Vi gir oss hen til dem som lover oss mening og fellesskap og gir oss tilhørighet til flokken. Profeter som omslutter oss inn i sine visjoner – og befrir oss fra vårt individuelle ansvar.

I morgen inviterer Abid Rajas Minotenk til foredrag på Litteraturhuset. Foredragsholderen hylles som moderat av Muhammad Usman Rana i Dagsavisen. Men hvem er denne britiske konvertitten Abdal Hakim Murad, som Rana (og Raja?), mener er ”en inspirasjon for mange norske muslimer”? Murad er som islamske predikanter flest: i kjernen av hans budskap troner alltid shariaen. Slik plasserer Minotenk seg i samme bås som andre organisasjoner Raja har ledet, enten det har vært Pakistansk studentsamfunn eller Muslimsk studentsamfunn: internasjonale predikanter som langt fra er såkalt ”moderate” hentes til Norge for å spre ”guddommelig juss” – renset for kritisk fornuft.

FN har vedtatt militær intervensjon av Libya. Grete Faremo svarer med støtte enten i form av kamp- eller transportfly eller begge deler for å prøve å redde befolkningen fra voldsdespoten Gaddafi. Innen få timer er antakelig franske fly på vei mot Libya. Er dette smart? Ralf Pittelkow peker på Vestens historiske skyldfølelse, arabernes svik mot sine nærmeste, og likeledes manglende ansvarstaking fra Russland, Kina og Tyrkias side. Vesten må ikke finne på å intervenere alene, skriver Ralf Pittelkow.

Det landet som har høyest profil i EU knyttet til innvandringspolitikk, Danmark, overkjøres av dommer i EU-domstolen. For Norge har også EU-domstolen samme funksjon: vi mister styreretten over landet vårt. Hva skal vi gjøre? Karen Jespersen har tanker om dette. Stopp EU-domstolens politiske innflytelse er løsningen.

I can honestly say that sexual abuse is actively hidden in Pakistani society, and in Muslim society generally. I also know that a large percentage of the people I have grown up with have experienced some form of it.

DEL 2: Å beskytte friheten til kvinner som velger bort tildekking av hodet må gå foran krav om rettigheter til kvinner som velger tildekning. Kvinner som dekker seg til bør ansvarliggjøres: ved eksempelvis å ikle seg anti-sivilisatoriske plagg som burka eller niqab er de med på å begrense andre kvinners frihet. Helle Merete Brix rapporterer fra konferanse i London om kvinner og religion.

En omfattende tysk studie avdekker bred motstand mot islam i Europa. Rundt halvparten av borgerne mener islam er en intolerant religion og at muslimer er for krevende. Tre av fire mener muslimers holdninger til kvinner står i motstrid til europeiske verdier. Om lag en tredjedel mener muslimer ser opp til terrorister.

I dagens kronikk i Jyllands-Posten utfordrer Karen Jespersen (V) og Hege Storhaug Danmarks nye integreringsminister Søren Pind. Vil han gjennomføre nødvendige lovendringer for å sikre ikke-vestlige jenter og gutters personlige frihet? Bakteppet for kronikken er den knusende dommen i Oslo tingrett tidligere i år, der fire personer ble dømt til harde straffer for å ha tvunget et jentebarn på 13 år til å gifte seg med en voksen fetter.

DEL1: Er religion en trussel mot kvinners muligheter for et fritt liv? Dette var et av de sentrale spørsmålene på helgens konferanse, arrangert av organisasjonen One Law for All i London. En rekke av foredragsholderne jobber til daglig med problematikk knyttet til vold og kvinner, herunder såkalte æresdrap, og konklusjonen synes klar: religion er en trussel mot kvinners frihet.

”Er du nødt til å komme?” Spørsmålet kommer på telefon fra en venn gjennom 18 år et par uker før min 17.avreise til De renes land. Spørsmålet ledsages av en konstatering: ”Pakistan er ikke hva det var sist gang du var her i 2004.” Ja, blant annet derfor ville jeg dra. For å oppleve på kropp og sinn Det Nye Pakistan. Starten på reisen ble brutal, nådeløs og symptomatisk for Pakistans nye tilstand: En henrettelse på åpen gate. Drept fordi man er imot drap. Velkommen til landet som kan by på alt av mennesker, muligheter og stengsler.

Stadig flere EU-dommer påvirker dansk utlendingspolitikk. Den siste, den såkalte Zambrano-dommen, fastslår at barn som er statsborger i et EU-land har rett til å få deres foreldre til landet. Folketingsmedlem og integreringsordfører for Venstre, Karen Jespersen, mener dommen dør boikottes av Danmark.

Til nå har EU-domstolen brukt EU-borgernes fri bevegelighet mellom medlemslandene som argument for å blande seg inn i hvem som skal få opphold i et medlemsland. Med Zamrano-dommen er dette bildet endret. Nå bruker EU statsborgerskap ervervet ved fødsel som argument. Denne dommen er et skritt mot Europas Forente Stater under sterk elitestyring, hevder Ralf Pittelkow.

Når politikere kommer med utspill som ikke bare står i strid med folkemeningen og sunn fornuft, men også med de lover som de selv har vært med å vedta, da vekker det min nysgjerrighet. Når tre av landets fire største dagsaviser dessuten applauderer dumhetene, blir jeg uhyggelig nysgjerrig. Jeg vil gjerne vite hvorfor de gjør som de gjør. Hvem er personene bak beslutningen? Hvordan tenker de? Hva er deres drivkraft? Hva vil de oppnå Hvordan ser deres risikokalkyle ut? Det er Julia Cesær som stiller sin nysgjerrighet.

På kvinnedagen gjestet den amerikanske forfatteren og feministen Erica Jong København. Hun er invitert av danske Center for Information om Kvinde-og Kønsforskning, og kveldens tema er mødre og døtre. Helle M. Brix lar seg forundre over hvordan en arabisk kvinne som har kjempet til seg sine rettigheter blir redusert til et underholdningsobjekt, mens den unge vestlige feminist blir oppfordret til å bruke sin frihet til å forandre verden.

Danmark har fått ny integrasjonsminister. Søren Pind utmerket seg med usedvanlig klar tale i fjor da han ga uttrykk for hvor trett og lei han var av alt pratet om integrering. Pind pekte på verdimessig assimilering som løsning på integreringsutfordringene. Nå sitter han altså i den øverste politiske integreringsstolen i Danmark. Vil han fortsette med klar tale som varemerke – uten konkrete tiltak – eller vil vi nå se en ny statsråd i Danmark som lager vei i vellinga? Jyllands-Postens kommentator Ralf Pittelkow mener Søren Pinds troverdighet nå er Avhengig av at han bruker de instrumenter han kan som statsråd: regler og lovverk, og et klart budskap om hva som fordres konkret av innvandrere for å bli en fullverdig dansk borger.

Journalist Halvor Tjønn jobber i Aftenposten. I tillegg er Tjønn historiker og har skrevet flere bøker, den siste skal publiseres om to uker. Men det forhindrer ikke Aftenposten fra å la deres anmelder, Aage Borchegrevink, i går komme med en helt uforståelig slakt av, ja, personen Halvor Tjønn. Mon tro om det kan handle om at Tjønns bok handler om Muhammed? Borchgrevink hevder i sin ”anmeldelse” at islamistenes tid er forbi – samme dag som et titalls kristne ble drept i Egypt og et førtitalls mennesker ble drept i Peshawar av en Taliban-bombe. At den samme Borchregvink ønsker oss tilbake til tiden før religionskritikk ble legitimt, er opplagt. Hans Rustad har kommentert saken på en glimrende måte.

Norge skal bli «verdensmestere i mangfold». Vi blir ikke spurt, vi blir fortalt. De som bestemmer, oppfatter multikulturalisme, det som på norsk kalles «flerkultur», som noe udelt positivt. Vi skal altså bli verdens mest heterogene samfunn. Midlet til å nå målet er storstilt fremmedkulturell innvandring kombinert med milde integreringstiltak. Resultatet er selv-segregerte innvandrersamfunn, skriver Asle Toje.