HRS

Den norskfødte artisten og verdensstjernen, Deyyah, har nå startet opp et digital internasjonalt ressurssenter med focus på æresrelatert vold og æresdrap. Ressurssenteret retter seg særlig mot politi, lærere, helse- og sosialarbeidere og politikere, og vil også være et verdensomspennende nettverk for eksperter, aktivister og organisasjoner.

Strömsund var et fredelig lite tettsted i Norra Jämtland med kun 3 700 innbyggere. Var, inntil FN plukket ut en gruppe kvoteflyktninger fra Uzbekistan som ble plassert nettopp i lille Strömsund. Det kommuneledelsen ikke visste, og heller ikke brydde seg om å sjekke, var at en av FN-flyktningene var en internasjonal ettersøkt terrorist, Obid-kori Nazarov, også høyt skattet i hjemlandet sitt som imam. På onsdag ble han skutt på vei hjem fra moskeen. Svenske medier agerer som forventet: De lar ikke sjansen gå fra seg til å mørkelegge drapsforsøket. Ikke nok med det: drapsforsøket fremstilles også som rasistisk motivert, skriver Julia Ceacar.

”Der er da ikke mer vold i Koranen enn i Bibelen”. Påstanden fremmes typisk når det pekes på vold i islams navn. Men holder påstanden vann? Nei, langt derifra, sier Raymond Ibrahim, og han har gjort hjemmeleksa si.

Tre britiske muslimer er dømt til femgselstraffer for å ha distribuert løpesedler der det oppfordres til å henrette homofile. De tre er de første som dømmes etter en ny straffeparagraf om å spre hat på bakgrunn av seksuell orientering, som kom i 2010.

Julia Caesar kvesser pennen igjen. Denne gangen har hun latt seg opprøre av forklaringen fra den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt (m) om den svenske innvandringspolitikken. Caesar viser til at arbeidsløsheten i Sverige nå ligger på over 20 prosent, og nærmer seg således nivået for Spania og Hellas, samtidig med stadig flere innvandrere uten kompetanse for det svenske arbeidsmarkedet får opphold. Bare til sommeren forventes det mellom 20.000 – 30.000 nye somaliske barn til Sverige. Skolesystemet henger ikke med på befolkningsøkningen, og resultatet er at stadig flere går ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Men Reinfeldt har tro på sitt prosjekt: Det er hans bidrag til en bedre verden. Caesar svarer med at Reinfeldt bidrar til å avvikle Sverige.

“Maria Svelands artikel är bara preludiet till den klagan som landets församlade Bitterfittor av båda könen kommer att ge ifrån sig när de, en efter en, trillar ner från sina självvalda martyrpositioner. Det kommer inte att låta vackert, det gör det sällan när illusioner spricker och invanda privilegier blir till grus.” Julia Caesar forteller hvorfor hun er ”happy” over ”bitterfittans” politiske depresjon.

Hun er elev av Odd Nedrum. Hun er innvandrer, og hun har en CV som ikke er mange kunstmalere forunt. Men kanskje det mest spennende med russiskfødte Natalie Holland er hennes fokus på frihetsverdiene i vesten: ”Vi skal forsvare hva vi har. Så mange fantastiske mennesker har gjennom historien kjempet for frihet. Vi er knapt gått inn i opplysningstidens alder, og vi er på vei til å oppgi den,” sier den prisbelønte Holland i et eksklusivt intervju med rights.no. Møt kunstneren som har som mål å portrettere sitt idol, Ayaan Hirsi Ali.

”Når et land styres av en ansvarsløs politikk i strid med folkets vilje, må kontrollen over informasjonen nødvendigvis skjerpes. Sannheten blir en farlig fiende som må bekjempes med alle midler. Jo flere fakta som kommer frem på uavhengige blogger og nettsider, desto tøffere represalier må staten og deres tjenestevillige medløpere ty til. Kommentarfeltet i avisene stenges, frittstående blogger mistenkeliggjøres og demoniseres. De Unevnbare ordene bare øker i antall.” Den frittalende Julia Caesar går denne gangen i strupen på svenske medier.

En ung saudisk mann twitret sin tvil om islamsstifteren Muhammed, som førte til drapstrusler. Han flyktet derfor fra Saudi-Arabia til Malaysia, som returnerte han til hjemlandet, der han nå risikerer dødsstraff.

Rights.no har vært i London og møtt den kritikerroste forfatteren Nick Cohen, som igjen er bokaktuell, nå med boken ”You can´t read this book”. Cohen, som tilhører den politiske venstrefløyen, er en av de få røstene på den siden som har tatt et oppgjør med sine egnes lefling med militant islam. Cohen maner til religiøs toleranse, og han advarer i klartekst i samme åndedrag mot respekt for religion. En respekt som har gjort dagens europeere til et feigt folkeferd. Cohen oppfordrer journalister og kunstnere til å si rett ut at de er redde, at de bedriver selvsensur.

The busiest crossing point for illegal immigrants into Europe is set to be blocked with a new £2.5million razor wire wall. Greek authorities plan to erect the six mile, 13ft high double fence, on an area bordering Turkey which sees an average of 245 people per day crossing illegally,…

Bart Simpson and his family have joined Barbie on a list of dolls to be banned by the Iranian government. The move against Springfield’s favourite cartoon characters is part of a decades-long crackdown on signs of Western culture in the country. But bizarrely the fictional U.S. superheroes Superman and Spiderman…

I fjor sommer ble to unge tyske konvertitter arrestert på grensen til Storbritannia grunnet besittelse av terrormaterial. De ble tiltalt for å besitte material som kan brukes til å begå terror, og sier seg nå skyldig i tiltalen.

I de siste dagene har tre debattanter i Dagbladet avlagt meg en ublid visitt. Sist i går, da dette stod å lese, signert Shahriar Nouri: ”Vet du hva en nyttig idiot er, Mohyeldeen? Det er deg. Hege Storhaug gnir seg i hendene over dynamitten du gir henne hver gang du åpner kjeften din.” Man kan undre seg om det er et pålegg fra Dagbladets side å slenge ut et eller annet om meg for å få innlegg på trykk. Uansett: påstanden til Nouri er alvorlig, og derfor sendte jeg et innlegg til Dagbladet da jeg mener jeg bør ha tilsvarsrett. Det mener avisen at jeg ikke har.

Anmeldelse av Bruce Bawers bok om debattklimaet etter 22.juli: Vil man ha fred for enhver pris, får man ikke frihet. Kan man ikke hevne seg på massemorderen Breivik, så kan man hevne seg på de som har pekt på problemer med multikultur og innvandring fra muslimske land. Debattører skal henges ut ikke bare som rasister og islamofober men som noen som gjødet jorden for massakren på Utøya. Og hva skal man kalle dem som i Bruce Bawers optikk har brukt Utøya kynisk til å gjenvinne makten i debatten? De er de nye Quislinger, Vidkun Quislngs arvtakere.

· The conspiracy involved nine Muslim defendants · They were all British, living in London, Cardiff and Stoke-on-Trent…

Praksisen med ekteskap blant nære slektninger, ikke minst blant våre kongelige, er ikke noe nytt fenomen for oss – men tradisjonen har så godt som blitt utradert. Så importeres den igjen, med tragiske følger for mange av barna som fødes i disse ekteskapene. Men mens land som Danmark, Storbritannia og Norge er begynt å informere om problematikken, lider Sverige fortsatt av den største tystnad. Årsaken er, ifølge Julia Caesar, svenskenes angst for å bli anklaget for rasisme.

- Nej, jeg taler ikke om ”omvendt racisme”, som ellers er et yndet udtryk. Det lyder ikke sådan helt racistisk. Men når der er tilvandrede, som udsætter os for racistiske overgreb, så er der plain and simple tale om racisme imod os, og hverken omvendt eller retvendt , sier Britta Mogensen.

Anders Behring Breiviks ”forestillinger deles av veldig mange mennesker, og de er del av sterke anti-islamske- og innvandringsfiendtlige strømninger i samfunnet”. HRS er en representant for disse strømmene, skrev Osamah Rajpoot, masterstudent ved det teologiske fakultet i Oslo, i Ny tid forrige utgave. Vel, hvor mange som deler Breiviks forestillinger, tror vi heldigvis er forsvinnende få. Vi svarer uansett Rajpoot i dagens Ny Tid, kanskje på en litt spesiell måte, da vi opplever koblingen til Breivik så hinsides at det er vanskelig å forholde seg faktuelt, ikke minst også fordi Rajpoot vet godt hvem som er hans virkelige fiender, jamfør Mohyeldeen Mohammads utfall mot en annen ahmadiyyamuslim i Dagbladet i går (se artikkel på rights fra 30.januar, like under her, ”Mohyeldeen har jo på sin måte rett”). Rajpoot tilhører også denne sekten som forfølges brutalt av sunnimuslimer.

”Blasfemi pleide å bli betraktet som en krenkelse av Gud. I dag oppfattes blasfemi som en krenkelse av den individuelle troende.” Ordene tilhører den britiske forfatteren Kenan Malik, og de falt på en konferanse om blasfemi i London i helgen, der HRS var til stede. På konferansen hevdet menneskerettighetsjuristen Jacob Mchangama fra Danmark at menneskerettighetene er blitt et instrument for å undertrykke ytringsfriheten, mens lederen for One Law for All, Maryam Namazie, snakket om en ”islamsk inkvisisjon”, fordi personer født inn i islam har helt andre og vanskeligere betingelser enn kristne som ønsker å forlate religionen sin – også i Europa. Namazie har ikke mye til overs for dem som unnskylder sin islamkritikk hvis kritikken krenker ”de troende”.

OPPDATERT: Lørdag den 7.januar opplevde en ung mann i Bergen å bli overfalt av tre maskerte menn da han skulle møte ei ukjent jente for å diskutere islam. I dag forteller han om det han mener må være et angrep på ytringsfriheten. Samtidig har han fått solid informasjon om at det skal være en navngitt venstreekstrem aksjonsgruppe bak overfallet.

”Knut Olav Åmås fremstår som en hedersmann, som jeg har stor sans for. Men er han den fremste i klassens toleransefag, mon tro? For: da statsminister Jens Stoltenberg manet til ”mer demokrati, mer åpenhet”, ble Åmås åpenbart så rørt, ja, så beruset sjelelig, at han slukte oppfordringen ukritisk? Og dermed glemte de klokeste ordene Stoltenberg avrundet med: ”men aldri naivitet”?” Slik åpner Hege Storhaug tilsvaret til Knut Olav Åmås som gir sin støtte til Aisha Shezadi Kausars sponsede foredragsturné i skolen.

Vi vil med denne kronik gerne opfordre kunstverdenen til at markere sin støtte til Vilks i 2012 og årene derefter. Norske, svenske og danske gallerier og museer kunne gå i spidsen med en udstilling med Vilks´værker, herunder naturligvis rundkørselshunden. Det bør ikke være en fordel at hedde Ai Weiwei frem for Vilks, når man træder på magthaveres eller radikale gruppers ømtåelige tæer.

Niqab har fått svært mye oppmerksomhet siste tiden, og bra er det, i den forstand at det er mange som har fått en overdose av det offisielle Norges toleranse overfor denne uniformen. Nå er tiden kommet for å koste på seg en latter.

Dispatches viser er dokumentar fra innsiden av britiskpakistanske familier der inngifte er tradisjonen, og bildene er både hjerteskjærende og særdeles tankevekkende. Dokumentaren knuser enhver påstand om at integreringen går seg til med tiden. Pakistanerne har vært i Storbritannia siden 1950-tallet. 55 prosent gifter seg med søskenbarn. I Bradford er andelen 75 prosent. Rundt 700 britiskpakistanske barn fødes årlig med ”alvorlige skader”, som er en betydelig belastning for helsevesenet, og problemene vokser. Vi møter blant annet en mor med tre syke barn. Hun mener det skyldes medisin barna fikk av britiske leger da de var syke som spedbarn. Eller: det er Guds vilje. Tradisjonen fortsetter i generasjon etter generasjon, og omtales i varme ordlag, utenom blant de unge, som sier det som det er: tvangsekteskap og incestuøst. Dette er den pakistanske landsbygda, flyttet til de britiske øyene. (Illustrasjonsbilde av Karita Bekkemellem, fordi hun ville gripe fatt i problemet som statsråd og stoppe praksisen.)