Jeanette

Jeg blir av og til utfordret om å si noe positivt om islam, derfor har jeg valg kvinnedagen til å fortelle hvorfor det er fryktelig vanskelig - om ikke umulig.

Jeg var 8 år gammel og gikk i 3. klasse på en barneskole i Oslo. Jeg hadde en slags blasfemisk far – og jeg var grunnen til at han stilte spørsmål. Jeg var grunnen til at han tvilte. Jeg var grunnen til at han våknet gråtende og hulkende med et ul i skam over sin profet. "Hvordan kunne han?" ropte min far, og ingenting trøstet ham. Men med frykten for utstøtelse, straff for blasfemi og helvetesild, fortsatte hans smertefulle skrik.

Hva hjelper det om vi snur ryggen til det vi ikke liker?

Det norske barnevernet ble min redning. Hadde det eksistert en muslimsk barnevernsinstitusjon hadde jeg aldri kunne ta fullverdig del i det norske samfunnet.

De politiske kampene vinnes med udemokratiske midler: sensur, utestengelser eller godkjenning av oppførsel og meninger. Og det er de samme som skaper synden som selger frelsen.

Jeg er et produkt av patriarkalsk fascisme, kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap, religiøst akseptert voldtekt og et sinn som prøver å flykte fra alt dette. Og så skal du fortelle meg at jeg ikke får lov å hate?

Først og fremst må jeg påpeke at kjærlighet er forbudt i islam. Fordi kjærlighet mellom mennesker i islam er djevelens verk.

Når muslimer påstår at kvinner i miniskjørt er seksualisert og kun omgjort til et sexobjekt, må jeg bare le. For er det noen som er seksualisert, så er det tildekte muslimske kvinner.

Da en muslimsk mann nektet å håndhilse på sine kvinnelige kollegaer avsluttet arbeidsgiveren kontrakten. Men likestillings- og diskrimineringsombud (!) Hanne Bjurstrøm har tatt mannen i forsvar. Vet hun hva hun gjør?

Jeg ble spurt av en venn om jeg kunne forklare hva identitetspolitikk er. Siden har jeg tenkt litt på akkurat det.

Som fersk ex-muslim var jeg veldig spent på å smake svinekjøtt for første gang. Svinekjøtt er forbudt i islam, så jeg skjønte nok at svinekjøtt var en nytelse på linje med onani.

Mange spør meg om hva som er galt med den politiske venstresiden som aksepterer mer og mer underkastelse. Svaret finner vi i islamdominerte land. Det handler om sensur, utstøtelse og kontroll.

Å sette likhetstegn mellom islamkritikk og kritikk av Arbeiderpartiet, som igjen kan utløse et nytt 22. juli fra høyreekstreme, er å spille på frykt. Slike tvangstanker er en bremsekloss for en nødvendig islamkritikk, ikke minst for dem som lider under sosial negativ kontroll.

Jeg våkner på nytt. Marerittene river og sliter i meg. De er intense. «Religiøs rasisme». Etter rundt fire timers søvn turte jeg ikke sove mer. Har prøvd i hele dag å muntre meg selv opp, men bare blitt mer og mer deppa. For å rydde i rotete og såre følelser gikk jeg til tastaturet.

Jeg velger å gratulere min mann. For i disse dager ville jeg ikke hatt rettigheter eller rettferdighet uten han, da det ikke er kapasitet for vern av kvinner som meg.

Abid Raja (Venstre) har væt i OSSE og holdt tale. Her gjør Raja seg, nok en gang, til integreringsekspert. Men nå med totalt motsatte holdninger enn han hadde før, selv om han kommer til samme "løsning": Gi muslimene mer plass, på egne premisser. Jobb på lag med de moderate kreftene i moskeer - og frihetverdiene vil bli implementert. Og det tror noen på?

Akkurat som med hijab og undertrykking av jenter/kvinner, så blir jeg rasende forbannet over dumping av barn i hjemlandet. Minnene strømmer på. Barn på lange opphold i foreldrenes hjemland er nemlig i et feriefengsel.

Negativ sosial kontroll er en handelskultur. Handelen er arrangerte ekteskap. Foreldrene eier bedriften - hvor barna er varer.

For kort tid siden ble jeg spurt om jeg hadde venner da jeg var barn. Spørsmålet har siden fulgt meg, og det har gått opp for meg at vennskap forteller mye om forskjellene mellom en del innvandrere og nordmenn. Og om sosial kontroll.

Islam i Vesten slår seg opp på påstandene om krenkelser. Men vi som har kjent og levd med smertene av islam, vi sensureres. Nå også av Facebook. 

Jeg følte ofte i ung alder at å bli født i et muslimsk hjem var uflaks.

Antirasistenes iver etter å beskytte islam har bidratt til å holde muslimske jenter og kvinner nede, hevder Jeanette, og kaller det ”nyrasisme”. Norskfødte Jeanette, som selv har vært tvangsgiftet barnehustru i Pakistan og tatt ut av norsk grunnskole, deler igjen av sine erfaringer.

Vi blir stadig anklaget for rasisme og hverdagsrasisme. Ja, det er visst rasisme å spørre folk hvor de kommer fra. Begrepet rasisme er så utvannet at det behøver ikke å ha noe med rase å gjøre. Det som derimot er den røde tråden i samfunnsdebattene er "rasisme mot muslimer".

Etter å ha deltatt aktivt i debatten om flerkultur, islam og integrering i mangfoldige år, følte jeg meg oppgitt og frustrert. Det var som om talen min gikk i kontinuerlig repetisjon, og verken politikere eller majoriteten av folket ga meg håp om handling. Jeg tok derfor en måned pause fra alle sosiale medier. Men en dag i sommer skulle min halvt norske kusine gratuleres med 36-årsdagen. Min favoritt kusine, beste venn og en helt unik vakker sjel. Hun som støttet meg i tykt og tynt og ga meg troen på meg selv. Hun som ble utstøtt av den pakistanske storfamilien sin, akkurat som meg. Jeg undres hvor mange slike skjebner som finnes i Norge.

Hvem tror du at du er? Slik åpner en niqabjente sitt innlegg i Si ;D i Aftenposten. Jeg skal svare så godt jeg kan.