Julie Dahle

Palestinere i Beit Lahia, en by nord på Gazastripen, har tatt til gatene for å protestere mot Hamas. Med slagord som "Ned med Hamas!", "Barna vil leve" og "Frigi gislene!" gir demonstrantene en sjelden og modig offentlig utfordring av Hamas' styre. Protestene er i seg selv lovende, ikke minst fordi demonstrantene ser frigivelsen av gislene som et avgjørende skritt mot fred, og slagordene reflekterer en bredere frustrasjon over Hamas' beslutninger som har forlenget konflikten. Et annet positivt tegn er at Hamas framstår så svekket at protestene ikke blir slått ned på.

En torsdag morgen i fjor stormet etterforskere fra Wiens statlige kriminalpoliti flere leiligheter og arresterte midlertidig 17 mistenkte, de fleste i alderen 13 til 18 år, med blant annet afghansk, syrisk og bulgarsk innvandrerbakgrunn. En 12 år gammel jente hadde blitt presset av sin første kjæreste og blitt "delt rundt som et trofe" blant guttene, og videoer viser henne rope «Slutt!» uten at overgriperne, opptil åtte om gangen, stoppet. Hun ble truet med publisering av videoer og utnyttet på det groveste i lang tid uten å tørre å fortelle. Nå er første dom i saken klar.

Ledende USA-baserte anti-israelske aktivistgrupper, inkludert Columbia Universitys Apartheid Divest (CUAD) og aktivistledere som Trump-utviste Mahmoud Khalil, hadde forkunnskaper om massakren 7. oktober, framholdes det i et søksmål fra familier til ofrene for det Hamas-ledede terrorangrepet. De viser til at de propalestinske gruppene på campus reaktiverte sosiale mediekonti rett før massakren, og at andre var klare med propagandamateriale mens terroren fremdeles pågikk i Israel.

Netflix-snakkisen Adolescence er rost opp i skyene av både kritikere og seere, og er absolutt severdig, med imponerende skuespill og aktuell problematikk om de negative psykiske konsekvensene unge mennesker kan få av å bruke sosiale medier. På samme tid som historien er god, er den også farlig, for den konstruerer en virkelighet snarere enn å beskrive virkeligheten. I Storbritannia har Labour-politikeren Anneliese Midgley framsatt krav om at filmen vises i parlamentet for å gi politikerne bedre forståelse av radikaliseringsprosesser. Det er en særdeles dårlig idé.

Det er vanskelig å skrive redelig om noen man misliker. Da Aftenposten i helgen belyste Stephen Miller, som "pekes på som Donald Trumps usjarmerende hjerne", viste avisen til fulle hvordan halvsannheter og insinuasjoner kan brukes for alt det er verdt. Stephen Miller forsvarte riktig nok de tiltalte i en voldtektssak ved prestisjetunge Duke University, men der Aftenposten lar det henge i luften at saken ble henlagt på bevisets stilling, er saken i realiteten en av de aller mest kjente hoax-sakene i USA, der vår hjemlige Hamse Ali-sak blekner i forhold.

- Det er alvor nå. Europas tid er nå, og valget mellom frykt og verdighet er vårt, sa Erna Solberg til Høyres landsmøte denne uken, før hun oppfordret nordmenn til å ikke legge ferien til USA eller handle amerikanske varer. Det man med sikkerhet kan vite er at vi står overfor en valgkamp som neppe skal preges av verdighet, men snarere kommer til å dreie seg om hvilket parti som klarer å spille fryktkortet best mot velgerne. Stortingsvalget i høst kan bli mye jevnere enn borgerlig side håper på, for Solberg er i "dødens posisjon". Baksiden av det politiske fokuset er det som ikke snakkes om: Kommunenorge er på vei ned og de mange strukturelle problemene vi står overfor som samfunn underkommuniseres.

Steve Witkoff ble utnevnt som USAs spesialutsending til Midtøsten i november 2024 av president Donald Trump. Til tross for manglende tradisjonell diplomatisk erfaring, har han vist ekstraordinære resultater, spesielt ved å spille en sentral rolle i forhandlingene som førte til en våpenhvile og gisselutveksling mellom Israel og Hamas i januar. Han har mottatt skryt og beundring fra alle kanter, inkludert fra Brett McGurk, seniorrådgiver i Biden-administrasjonen for Midtøsten og vår egen utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Men Aftenpostens kommentator Christina Pletten advarer: Witkoff spiller golf med Trump.

Fornektelse av brutaliteten dukket opp bare timer etter at pogromen utspilte seg, konkluderer den svært grundige rapporten utarbeidet av en tverrpolitisk gruppe britiske parlamentarikere, som undersøker både de faktiske hendelsene, deres konsekvenser og Storbritannias respons. Dokumentet er basert på vitnesbyrd, etterretning og analyser og beskriver i detalj grusomheter som massakrer i kibbutzer, seksualisert vold og tortur. Rapporten fokuserer på Hamas' handlinger, Israels respons, og bredere geopolitiske implikasjoner, inkludert Storbritannias rolle som alliert. Anbefalingene i den tverrpolitiske rapporten er klokkeklare: styrk støtten til Israel gjennom etterretningssamarbeid, sanksjoner mot Hamas og deres støttespillere (som Iran), og øk fokuset på å motarbeide antisemittisme nasjonalt og internasjonalt. 

Mandag utnevnte president Donald Trump nye personer til styrene som fører tilsyn med amerikanske militærtjenesteakademier. Utnevnelsen av Michael Flynn er et klart frempek om to forhold. Det første frempeket er at innsatsen for en varig fred mellom Russland og Ukraina vil opprettholdes fra amerikansk side, det andre frempeket er at radikal islam skal slås hardt ned på.

Arbeiderpartiet vil gi statsminister Jonas Gahr Støre et nytt slagord før valgkampen setter i gang for fullt, og det gjennomharselerte slagordet «Nå er det vanlige folks tur» skal skrotes, ifølge Dagens Næringsliv. De nye slagordalternativene er tilsynelatende klekket ut av mennesker med sans for ønskedrømmer. «Trygg styring» og «Trygghet for morgendagen og tro på fremtiden» er blant alternativene. 

En ny FN-rapport fra Den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for det okkuperte palestinske territoriet, anklager Israel for å ha utført "genocidale handlinger" mot palestinere under konflikten i Gaza, samt brukt seksuell vold som en krigsstrategi. Klassifiseringen som "en forbrytelse mot menneskeheten i form av utryddelse" er tatt kreativt i bruk, der det påståtte folkemordet retter seg mot ødeleggelse av ca. 4000 embryoer og 1000 sædprøver og ubefruktede egg under et angrep mot Hamas ved et sykehus. 

Trump har ingen omsorg for ytringsfriheten, påstår Sylo Taraku i Tankesmien Agenda, og viser til arrestasjonen av den palestinske studentlederen Mahmoud Khalil, som har ledet pro-palestinske demonstrasjoner ved Columbia University. Mahmoud Khalils åpne sympatier for Hamas og forakt for vestlige verdier preget demonstrasjonene, der jødiske studenter var så truet at de måtte holde seg hjemme og politiet ble satt inn. Regjeringen har beskrevet disse protestene som "pro-terroristiske" og "anti-amerikanske", og viser til at Khalils aktiviteter bryter med Immigration and Nationality Act, spesielt det som omhandler terroristiske aktiviteter.

Mens europeisk vilje til å støtte Ukraina er sterk og et samlet Storting vedtar en historisk stor økonomisk støttepakke til Ukraina, skal USA og Ukraina møtes i Saudi-Arabia. Møtet markerer en gjenopptakelse av samarbeidet mellom landene etter noen svært turbulente uker. Europeisk støtte til Ukraina er et viktig og riktig signal om forsvar av demokratiet, og på samme tid bør Europa være like støttende om Ukraina velger å legge våpnene ned som vi er støttende dersom Ukraina vil kjempe videre. 

De arabiske landenes Gaza-plan, ledet av Egypt og støttet av land som Saudi-Arabia, er et forslag for å gjenoppbygge Gaza uten at palestinere må flytte vekk fra området. Hamas støtter den arabiske planen, mens Israel - med støtte av USA - sier blankt nei. Den arabiske liga "fortsetter å stole på de palestinske myndighetene og UNRWA. Begge har gjentatte ganger demonstrert korrupsjon, støtte til terrorisme", sier det israelske utenriksdepartementet. "Den arabiske planen må få bred internasjonal støtte", skriver utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Italias brødre, Fratelli d’Italia, vant det italienske valget med et brak i 2022. Statsminister Giorgia Meloni har i NRK blitt beskyldt for å skape "et samfunn med mer hat", men etter at USAs president Donald Trump stanser all militærhjelp til Ukraina, kan Meloni raskt bli Europas viktigste kort i mekling mellom Trump og den ukrainske presidenten Volodomyr Zelenskyj. Melonis tilnærming så langt viser en dobbeltstrategi: Hun opprettholder en sterk pro-ukrainsk linje for å beholde troverdighet i Europa og NATO, samtidig som hun fremhever Trumps potensial som en konstruktiv aktør. 

Møtet i det ovale kontor mellom USAs president Donald Trump, hans stab og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var intenst ubehagelig å bevitne. I kjølvannet av Trumps veivals over Zelenskyj er det beste man kan spå likevel dette: Det ender heldigvis med fred.

Shiri Bibas og hennes to små sønner ble gravlagt i samme kiste i går. Kfir var bare ni måneder gammel, Ariel fire år – uskyldige liv som ble kvalt til døde. Begravelsen var et stille skrik av smerte, et vitnesbyrd om en families ødelagte fremtid og en nasjons ufattelige tap. Samtidig, tusenvis av kilometer unna, valgte Norges statsminister Jonas Gahr Støre å tilbringe dagen i Rabitamoskeen, omgitt av dialog og stearinlys, for å snakke om palestinsk lidelse. Han løftet frem palestinske fanger i israelske fengsler og kalte dem "gisler" – et ord som vrenger virkeligheten og setter likhetstegn mellom terrorofre og dem som er arrestert for vold og trusler mot sivile.

De er hyllet av regjeringen for sin dialoginnsats, de er statsstøttet og de er etter iherdige påstander om "nordmenns islamofobi" belønnet med en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Samtidig hyller de terrororganisasjonen Hamas i full åpenhet uten at det løftes et øyelokk fra politisk hold. Styremedlem og dialogansvarlig i paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN), Arshad Jamil, er leder for over 30.000 muslimer. Basim Ghozlan er Rabita-moskeens mest kjente profil. Begge sprer budskapet om Hamas-terroristenes moralske fortreffelighet. 

Historisk sett sitter Europa på stor voldskapital. I kjølvannet av Trumps utspill om at Zelensky er en diktator og at Ukraina startet krigen, og nå, USAs FN-resolusjon som utelater både det russiske angrepet og krav til at russiske styrker må trekke seg ut av ukrainske territorier, vokser den europeiske kritikken til nye høyder. Men ett problem blir stående: Europa skiller seg ut med lavest globalt nivå av unge som er villige til selv å gå i krig. Europeere vil sende penger, ikke soldater, og fordømmer Trumps linje. Det er på alle måter et regnestykke som ikke går opp.

Torsdag kveld ble Israel utsatt for et antatt terrorangrep. Angrepene fant sted i Bat Yam og Holon, to forsteder til Tel Aviv, og involverte eksplosjoner på flere tomme busser. Israelske sikkerhetsmyndigheter, inkludert Shin Bet, koblet angrepet til Iran og en Hamas-gruppe påtok seg ansvaret. På NRK Nyheter kunne korrespondent i Midtøsten, Yama Wolasmal, derimot uimotsagt framsette konspirasjonsteorier etter angivelig å ha "snakket med folk på Vestbredden". - De sier dette er et angrep utført av Israels etterretning selv, for å bruke det som et påskudd for å trappe opp angrep på Vestbredden eller gjenoppta krigen i Gaza.

Europa, Norge inkludert, har i årevis har hatt en tendens til å prioritere ideologi over pragmatisme. For å gjenvinne troverdighet må vestlige ledere balansere innenlandske krav med global strategi, styrke militær og økonomisk uavhengighet, og fremfor alt gjenopplive en felles visjon som kan samle både eliter og folk. Uten dette risikerer de å bli redusert til tilskuere i en verden der makten glir østover – en skjebne som ville markere slutten på den vestlige æraen som vi kjenner den.

LANGLESNING: I alt bråket som oppstår rundt president Trump, forsvinner en viktig dimensjon fra enhver debatt. For trusler mot fred og sikkerhet er aldri isolerte, men ofte sammenvevde, noe som krever en koordinert og flerdimensjonal tilnærming til sikkerhet og beredskap. Ikke minst blir fraværet av ulike tilnærminger og ulike analyser tydelig når Trumps politikk diskuteres i Norge.

– Ukraina må sitte ved bordet. Det er de som er angrepet, har utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gjentatt om USAs samtaler med Russland. Selv samlet utenriksministeren  «Kontaktgruppa for Gaza», oppretta av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), i Oslo to måneder etter Hamas' terrorangrep mot Israel for å legge planer for tostatsløsning - uten at Israel var representert. Regjeringens katastrofale utenrikspolitikk har gjort Norge irrelevante, der det beste vi kan håpe på er at Jens Stoltenberg kan redde stumpene av tiltroen fra våre allierte. 

USAs visepresident J.D. Vance har satt hele den europeiske politiske eliten på hodet med sin tale til sikkerhetskonferansen i Munchen fredag. Talen fokuserte på interne utfordringer i Europa, som Vance anså som større trusler enn eksterne aktører som Russland og Kina. Vance rettet skarp kritikk mot det han mener er en svekkelse av demokratiske verdier i Europa, spesielt med hensyn til ytringsfrihet og innvandringspolitikk. Talen utfordret europeiske lederes autoritet og satte spørsmålstegn ved deres politiske valg. Slikt skaper ikke bare vantro, men akutt vilje til å redefinere hva han egentlig sa.

Tirsdag ble det klart at en familie fra Gaza likevel fikk medhold: De får komme til Storbritannia etter å ha tatt i bruk en unntaksregel for ukrainske flyktninger. Dommen forkaster innenriksdepartementets avslag på asyl, og med det frykter britene at slusene er åpnet på vidt gap. - Storbritannia bør ikke ta imot en eneste flyktning fra Gaza, skriver Sam Ashworth-Hayes i The Telegraph. Han påpeker at det er i britisk interesse å holde fokus på egen sikkerhet og sosiale struktur, gitt de eksisterende problemene med integrering og radikalisering landet allerede strever med.