Rita Karlsen

Igjen settes Drammen på det politiske kartet med politisk gjørmebrytning, der politikk drives ut fra følelser. Forrige gang debatten raste og følelsene flommet over var da de mente det var rasistisk å kun si ja til ukrainske flyktninger, selv med den korrekte begrunnelsen om at det vil være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn. Denne gangen mener politikerne at alle skoler i kommunen må markere Pride, uten mulighet for fritakelse. Thomas Larsen Sola, direktør for oppvekst i Drammen kommune, har bedt om at regnbueflagget heises 26. mai for å markere den såkalte mangfoldsuka. Når Jon Helgheim (FrP) reagerer på tvangen, lar politikerne følelsene få fritt spillerom.

Høyre-leder Erna Solberg har ikke lagt skjul på at hun beundret den tidligere tyske forbundskansler Angela Merkel. Merkel var da også svært populær i det meste av Europa, men etter "Wir schaffen das" mistet hun all glans og tyske velgere vendte henne og det kristendemokratiske partiet (CDU) ryggen. Nå synes det som om Erna har funnet seg en ny politisk helt; den danske statsministeren Mette Frederiksen, som alltids tilhører sosialdemokratene, men som fører en politikk som ligger tett opp til det som stemples som "høyreekstremt" når det kommer til innvandringspolitikken.

Budskapet fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er krystallklart: "Hvis Europa vil unngå krig, må Europa gjøre seg klar til krig". Og vi visste det allerede: Europa må sørge for sin egen sikkerhet. Og det må skje raskt. Nylig la EU-kommisjonen frem sin plan, «ReArm Europa/Readiness 2030», for hvordan europeere kan forberede seg på en eventuell krig. Navnet på planen forteller sitt: Innen fire år må Europa være i stand til å levere en troverdig avskrekkelse for å forhindre krig. Men hva teller egentlig som investeringer i forsvar?

Den amerikanske visepresident J.D. Vance hadde rett når det gjelder innvandring og behovet for å begrense masseinnvandringen, heter det fra den danske statsminister Mette Frederiksen med henvisning til Vance sin tale i sikkerhetsrådet. "Jeg anser masseinnvandringen til Europa som en trussel mot vårt daglige liv", sier Frederiksen. Det er hun ikke alene om i Danmark, der det nå også vises til behovet for repatriering.

Det er den kinesiske telekomgiganten Huawei som er mistenkt for å ha bestukket EU-politikere i et forsøk på å få politisk innflytelse i EU-parlamentet. 15 nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet er angivelig under politiovervåkning. Men vil det få noen konsekvenser?

Våpenhvilen fra 19. januar til 1. mars skulle utgjøre fase én, og skulle først og fremst benyttes for utveksling av fanger fra Israel og gisler fra Hamas. Fase to skulle altså ha startet for om lag to uker siden, men samtalene har gått helt i stå. I natt brøt det løs igjen.

Noen sosialdemokratier i Europa - i alle fall noen av de få som fortsatt er i posisjon - har forandret seg så mye at de er knapt til å kjenne igjen. Det gjelder ikke minst det danske sosialdemokratiet, som under Mette Frederiksens ledelse er blitt en av de fremste driverne for en stram innvandringspolitikk. Men den danske statsministeren vil ikke bare forvalte en stram innvandringspolitikk i Danmark, hun vil at det skal gjelde for hele Europa. Og da har hun inngått det noen mener er en overraskende allianse, nemlig med Italias Giorgia Meloni. Disse to ligger heller ikke på latsiden, og stadig flere skal slutte seg til deres ideer - men sosialdemokrater glimrer med sitt fravær.

En sen kveld med en full utenriksminister fikk den danske politikeren Bertel Haarder til å innse at det meste av verden ikke liker Vesten. Hendelsen fant sted i hovedstaden i Mosambik, Maputo, under det danske EU-formannskapet i 2002 der Haarder som som europaminister skulle lede et møte mellom EU-landene og de afrikanske landene sør for Sahara, SADC. Fra barn og fulle folk får man høre sannheten, konkluderer Haarder.

I fjor vår gikk Frederik Vad (S) på Folketingets talerstol og erklærte at Danmark står overfor en «tredje erkjennelse» i innvandringsdebatten. Hans budskap er at vi må innse at det finnes innvandrere som bruker sin posisjon som offentlig ansatt til å undergrave det danske samfunnet innenfra. Det gikk ikke upåaktet hen, og han ble – også av sine egne partikolleger – beskyldt for å mistenkeliggjøre og generalisere "velutdannede folk". Vads påstander ble gjenstand for en undersøkelse, og nå foreligger den etterlengtede rapporten.

Årets trusselvurdering fra politiet slår fast at den organiserte kriminaliteten i Norge er "betydelig og økende". Det heter videre at politiet over tid har uttrykt en bekymring for at unge, svenske voldsutøvere kommer hit for å gjennomføre voldsoppdrag, og at dette har gått fra "å være en bekymring til å bli en begynnende realitet". I den grad politiet - over tid - har uttrykt en slik bekymring har det i liten grad blitt fanget opp av politikere og medier. Ordbruken "en begynnende realitet" blir antakelig nok en sovepute. Sannheten er nok mer brutal.

Det er et unisont krav om opprustning av Europa, og at det skal brukes mye, mye mer penger på forsvar og sikkerhet. Da må vi ikke falle i fellen med blind militær opprustning. Det er mye annet som må rustes opp. Når det pekes på at Russland nå produserer mer forsvarsmateriell enn Europa, kan ikke Europa bruke krigen i Ukraina for å kjøpe oss tid. Vi er blitt tvunget til å tenke nytt, og da kan vi ta lærdom av de feil stormakter har gjort.

Man har knapt nok hørt noe fra Grønland i manns minne, som straks ble endret da en viss kar over there uttrykte ønske om å kjøpe verdens største øy. I gårsdagens valg på Grønland ble den sosialdemokratiske og venstreorienterte regjeringen kastet, og stormet frem gjorde de liberale demokratene og sentrumspartiet. 

Hamse Ali (25) hevdet han ble utsatt for et rasistisk angrep i Bergen. Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen (BA) formidlet ukritisk hva Ali fortalte, selv om det var røster, ikke minst på sosiale medier, som mente at hendelsen ikke hadde funnet sted slik Ali formidlet den. Det ble oppfattet som fornektelse av rasisme, som skapte (ny) avsky mot angivelige rasister. Så snudde saken seg på hodet, og Ali er nå tiltalt for uriktig forklaring. Nå kaver både BT og BA for å opprettholde sin journalistisk integritet. 

Det har senket seg en dyster stemning over Europa, og det kan være lett å peke på Donald Trump og hans likesinnede som synderne. Det er som om vi ikke lenger kan diskutere politikk eller annet uten hele tiden å konstant erklære vår moralske posisjon. Alt tolkes inn i et moralsk rammeverk - for eller imot Trump eller Putin? - som kveler nyansert debatt og nytenkning. Det er ikke lenger nok å analysere og kritisere deres handlinger – man må hele tiden gjenta sin moralske avvisning.

En ny måling viser en dyp krise mellom Danmark og USA. Danskene har mistet tilliten til USA som en alliansepartner og sikkerhetsgarantist. "Et fullstendig vilt tall", sier en forsker. Det går også nedover med troen på at NATO vil kunne forsvare landet i svært høy grad i tilfelle krig, mens den styrker seg for det samme overfor EU og særlig Norden. 

Bergen sto på hodet da Hamse Ali (25) fortalte at han var utsatt for et rasistisk angrep. Bilder av en forslått, blodig Ali uten en rekke tenner, fikk flere tusen mennesker til å samle seg i fakkeltog mot den forferdelige rasismen i byen. Det var svært få som stilte noen kritiske spørsmål til Alis historie. Støttegruppen til Ali presset politiet til å gjenoppta saken, de skyldige skulle innhentes og dømmes – under «kravet om nulltoleranse for rasisme og trygghet i våre gater». Og nå har altså politiet tatt ut tiltale i saken - mot Ali. Politiet tror ikke lenger på at han ble utsatt for grov og rasistisk vold.

Den danske avisen Berlingske fortsetter sitt dypdykk i skolevolden. Nå har de lagt på bordet nye tall som viser "en tidligere ukjent statistisk sammenheng mellom vold mot lærere og andelen ikke-vestlige elever i København. Eksperter finner sammenhengen 'signifikant', men understreker at man må ta høyde for andre forklaringer". Som kunnskapsminister opplever Mattias Tesfaye (S) en berøringsangst overfor integrering i grunnskolen, som gir ham «grå hår». Han er klar til å få kartlagt hvilke skoler som har mye vold - uavhengig av om volden begås av ikke-vestlige elever ellerandre.

Den nye regjeringen i Østerrike, en koalisjonsregjering av ÖVP, SPÖ og Neos, vil ha umiddelbar stopp av familieinnvandring. "Umiddelbart betyr nå", påpekte den nye kansleren Christian Stocker (ÖVP). Begrunnelsen: Landet er overbelastet. Men vil det skje noe?

Utlendinger er mistenkt i nesten halvparten av alle gruppevoldtektssaker, og de begår i gjennomsnitt én om dagen. Tyskerne opplever at rettsfølelsen deres er krenket, og mange kritikere føler at de opponerer mot systemet når de krever handling. Derfor er det ikke overraskende at 20 prosent stemmer på AfD, sier Tysklands sannsynlige neste kansler, Friedrich Merz. Samtidig får gjerningsmenn milde straffer, mens de som klager sin nød over gruppevoldtekter kan ende i fengsel for å fornærme voldtektsmenn.

Donald Trump setter Ukrainas militærhjelp på pause. Pauseknappen vil være på inntil Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj innfrir tre krav fra Trump, melder amerikanske medier.

"Det skal ikke være mulig", åpner TV2 i sitt dypdykk av ungdomskriminalitet i Norge. Men ikke bare er det mulig, det begynner også å bli umulig å gjøre noe med. TV2 viser til en 14-åring - som blir fotfulgt av fire barnevernsansatte - men som likevel har klart å få tak i en kniv. Den holder han mot strupen til en av de ansatte og truer til seg bilnøkler. Hva kan de ansatte gjøre? Ingenting annet enn å ringe til politiet når 14-åringen kjører avsted fra barnevernsinstitusjonen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er kommet men en ny trusselvurdering for folkemengder. Hovedmålet er at vurderingen skal "gi beslutningsstøtte til politiet". Hvilken "støtte" er det å hevde at aktuelle terrormål for høyreekstremister blant annet er jøder, mens jødene knapt nok nevnes som aktuelt terrormål for det PST kaller "ekstreme islamister"?

Statsadvokaten er ikke er tvil om at Sylvi Listhaug (FrP) ble forfulgt og ropt slagord etter av Gaza-aktivister. Aktoratet ber om ubetinget fengsel for alle de tre tiltalte.

Den britiske statskanalen BBC er i hardt vær. De publiserte en såkalt Gaza-dokumentar hvor de bevisst oversatte feil for å skjule antisemittismen. For eksempel ble "jihad" (hellig krig) oversatt til "motstand" og "Yahud eller Yahudy" (jøder) ble omskrevet til "israelske styrker". I tillegg utelot BBC å opplyse om at bidragsytere i "Gaza: How To Survive a Warzone" blant annet er barn av Hamas-ministre. Nå beskyldes BBC både for hvitvasking og partiskhet.

Det ble ramaskrik da Donald Trump kort etter inntredelsen 20. januar erklærte en fryseperiode på 90 dager av USAID (US Agency for International Development) for en evaluering av hva pengene faktisk blir brukt til. USAID har et budsjett på over 50 milliarder dollar (over 550 milliarder kroner), så det er liten tvil om at de lå an til et kritisk blikk idet Trump-administrasjonen har som mål å kutte i offentlige utgifter. Det er også høyst nødvendig, da USA har en enorm - og økende - statsgjeld. Dessuten er USA verdens største bidragsyter i absolutte tall. Men så ble det merkelig stille.