Meny

De glemte barna – om barn og unge som ikke er i den norske grunnskolen

I et nytt notat fra HRS avdekkes det at opp mot 4 000 barn i grunnskolealder som er bosattregistrert i Norge, ikke er å finne på norske skoler. Vår gjennomgang av SSBs statistikk om barne-/ungdomsbefolkningen sammenholdt med statistikk over elever i grunnskolen viser store avvik. Problemet er størst i Oslo, her var det i underkant av 2 000 flere i grunnskolealder enn elever i Oslo-skolene. Det store flertallet av disse kan det ikke gjøres rede for. Vår påstand er at dette hovedsakelig er barn og unge med innvandrerbakgrunn som holdes i foreldrene opprinnelsesland – uten at det reageres politisk. Fra byråkratisk hold synes det viktigst å bortforklare avvikene.

Last ned PDF

År: 2009

Tusenvis av barn mangler i grunnskolen

Norske myndigheter har ikke kontroll over hvor barn i grunnskolealder befinner seg. Human Rights Service (HRS) har sjekket antall barn i alderen 6 – 15 år som er registrert som elever i den norske grunnskolen opp mot befolkningsstatistikken for samme aldersgruppe. Avviket mellom bosattregistrerte barn og barn registrert i grunnskolen, er dramatisk:

  • I Oslo kommune mangler 1 852 elever.
  • På landsbasis mangler 3 877 elever.

Ifølge Oslo kommunes egne tall har antallet barn som skulle vært elever i Oslo-skolene, men som ikke der, økt fra 137 personer i skoleåret 2000/2001 til 1 340 personer i skoleåret 2008/2009. Dette innebærer en tidobling de siste åtte årene av antall barn som ikke er elever i Oslo-skolene.

Men tallene fra Oslo kommune korresponderer ikke med SSBs tall, for ifølge disse tallene mangler det 1 852 barn i Oslo-skolene.

Vi kan konstatere dette: Norske myndigheter har ikke kontroll på andelen norske barn som er ”forsvunnet”, hvem barna er, hvor de er, eller hvilken nasjonal bakgrunn de har. Vår antagelse er at den store majoriteten av barna har innvandrerbakgrunn og er sendt til familiens opprinnelsesland.

HRS tok opp denne problematikken bredt i 2004 (rapporten ”Ute av syne, ute av sinn. Norske barn i utlandet”). Vi gjentar kravene fra den gang, som ble ignorert av daværende regjering, og som nåværende regjering heller ikke har tatt på alvor:

– Norge må innføre en nasjonal individbasert elevdatabase, som igjen kan samkjøres regelmessig med befolkningsopplysninger fra folkeregisteret. I tillegg må folkeregistreringsrutinene endres, da ved at det innføres en tredje kategori, det vil si at registreringen ikke bare omfatter de som er bosattregistret eller utflyttet, men at det innføres en kategori for dem som er på lange opphold i utlandet.

– Foreldre må søke forhåndsgodkjenning av skolegang for barna utenfor EU-området og Oseania. Dette er i tråd med barnas beste og Norges beste, da det politisk er en unison enighet om hvor viktig det er å få til en god integrering, samt behovet for å sikre tilgjengelig kompetent arbeidskraft i årene som kommer.

At så mange barn er helt utenfor myndighetenes kontroll, er særlig kritikkverdig i et menneskerettslig lys. Mange av de ”forsunne” barna befinner seg i land der både mangel på respekt for barns menneskerettigheter er utbredt, det samme gjelder kriminelle praksiser som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Situasjonen er utålelig for en nasjon som påberoper seg humanistiske tradisjoner.

Nettopp derfor anmeldte vi nylig en norsksomalier til Oslopolitiet. Vedkommende har etterlatt sine norskfødte barn i Somalia. Flere av dem står i fare for, eller er blitt utsatt for, kjønnslemlestelse, og ved å etterlate dem i Somalia nekter han dem integrering i Norge (brudd på straffelovens § 219).

Notatet i sin helhet (pdf): De glemte barna – om barn og unge som ikke er i den norske grunnskolen