Utgangspunktet for rapporten er at Human Rights Service (HRS) kom i kontakt med en forsker fra Pakistan, som kun hadde vært i Norge kort tid. Forskeren reagerte på at den offentlige debatten i Norge er lite preget av de verdier som vedkommende mener blir forfektet av pakistanske muslimske menigheter, da spesielt verdier i et kvinneperspektiv, og den mangelen på bevissthet om hvilke direkte både det er mellom menigheter her og islamistiske grupper i Pakistan.
Norge har hatt innvandring fra Pakistan i snart 40 år, og per i dag utgjør de den største innvandringsgruppen i Norge med i underkant av 30.000 mennesker. Likevel er det lite offentlig kjenneskap til indre forhold i de pakistanske trossamfunnene om holdninger knyttet til kvinner og kvinners rolle.
Om prosjektlederen
Forskeren som har vært prosjektleder hadde i utgangspunktet ingen planer om å være anonym, men har senere kommet til at bekjentgjørelse av egen identitet vil kunne gi negative konsekvenser sikkerhetsmessig og for mulighet for videre forskning på temaet. Vi har derfor valgt å publisere denne rapporten anonymt. Til dette vil vi bemerke at rapporten er finansiert av institusjonen Fritt Ord, som kjenner identiteten til de medvirkende.
Prosjektlederen er selv født og oppvokst i et muslimsk land. Prosjektlederen er universitetsutdannet, og har, foruten å ha undervist ved ulike skoler i opprinnelseslandet, arbeidet med tilrettelegging av jenters/kvinners utdanning i rurale strøk i opprinnelseslandet, samt vært aktiv menneskerettighetsaktivist der. Prosjektlederen har særlig vært opptatt av religionspolitiske organisasjoner i sitt menneskerettighetsarbeid, det vil si organisasjoner med et ortodoks kvinnesyn og generelt en bokstavtro tolkning av koranen.
Prosjektlederen ble meget overrasket over at religionpolitiske grupper har etablert seg i Norge, da først og fremst representert ved de statsstøttede menighetene Islamic Cultural Center (ICC) og Idara Minhaj-ul-Quran (IMQ), begge lokalisert med hovedbase i Oslo, men også med filialer i andre byer. Hun ønsket å få konkret innsikt i hvilket kjønnsperspektiv som formidles i disse menighetene, samt deres holdninger til demokrati i blant annet lys av jihad, det vil si hellig krig. Begge menighetene ble besøkt flere ganger av forskjellige representanter fra HRS.
Hvorfor denne rapporten?
Innvandrings- og integreringspolitikk er gjort spesielt politisk betent, og det synes svært vanskelig å ha en åpen og fordomsfri debatt om dette feltet i Norge. I tillegg belemres ofte debatten ved aktørenes, ikke minst medias, ofte lite objektive formidling og/eller mangel på kunnskap. Men likevel er det kanskje det religiøse aspektet som skaper det største hinderet for debatten, da nettopp religion, særlig knyttet til islam, i liten grad kan debatteres (i et integreringsperspektiv) uten at det synes å skape avstand og beskyldninger om fiendtlighet heller enn forståelse og kritisk refleksjon. Vår oppfatning er at dette kan bidra til at vi utvikler parallelle samfunn i Norge, samfunn bestående av ulike grupperinger med liten samhandling, som igjen tilsier at storsamfunnet ikke vet hva som foregår innad i de ulike samfunnene. Dette kan gi ytterligere grobunn for distanse og uoverensstemmelse mellom ulike grupper i Norges befolkning. Utviklingen av parallelle samfunn er også uheldig i et menneskerettslig perspektiv, da det vil skape ulike rettigheter og plikter basert på for eksempel religiøs bakgrunn.
Ved dette prosjektet ønsket vi å åpne noen lukkede dører, som kan gi oss innsikt og ny viten om et miljø som offentligheten per i dag vet lite om.
Rapporten kan lastes ned her (pdf): To_moskeer_kvinnesyn_062006