Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS, utga 13. september 2006 Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser (Kagge forlag). Boken er et radikalt oppgjør med både Norge og Europas innvandrings- og integreringspolitikk.
Her er bokens vaskeseddel:
Har vi mot i brystet og vett i pannen? Vårt fredelige velferdssamfunn preget av individuell frihet og sosialt samhold er under press. Landet står overfor massive utfordringer på grunn av dagens innvandrings- og integreringspolitikk. Innvandringen er ikke bærekraftig. Som i Europa ellers, utvikles det også i Norge enklaver eller parallellsamfunn med rene innvandrerbefolkninger. Disse domineres av store menneskerettslige og sosiale problemer, og mange kvinner og barn lider under uverdige forhold.
Vi lever i en dyster tid: Jentebarn og kvinner tildekkes. Homohetsen vokser. Jenter født i Norge kjønnslemlestes. Antall voldtekter øker og blir grovere. Henteekteskap, søskenbarnekteskap, familieavtalte ekteskap: Individet knuses i et kynisk spill om visum, statsborgerskap og penger. Ytringsfriheten trues av selvsensur, trusler og vold. Det jukses med innvandringsreglene. Islamismen brer om seg, også blant tredjegenerasjonsinnvandrere.
Denne grundige debattboka utfordrer unnfallenheten til norske politikere, forskere, journalister, sosialdemokrater og feminister. Budskapet er: Noe må gjøres, og det haster.
Hva handler ”Men størst av alt er friheten” om?Kagge forlag har lagt ut innholdsfortegnelsen (i pdf) til Hege Storhaugs bok.
Boken innkjøpt av Norsk Kulturråd – ut til bibliotekene Det er nå klart at boken Men størst av alt er friheten gikk gjennom nåløyet til Norsk Kulturråd. Kulturrådet kjøper boken på den såkalte selektive innkjøpsordningen av ny, norsk sakprosa. Dette betyr at 1 000 eksemplar sendes ut til folket, det vil si til våre bibliotek.Vant Sørlandets litteraturpris 2007 Hege Storhaug vant Sørlandets litteraturpris for 2007 med sin debattbok «Men størst av alt er friheten». Storhaug gikk seirende ut i sterk konkurranse med de øvrige nominerte som var Line Baugstø for romanen «Fire dager, åtte netter», Bjarte Breiteig for novellesamlingen «Folk har begynt å banke på», Øystein Lønn for romanen «Plutselig landligge» og Lene Wikander for romanen «Salt». Det er en jury som har nominert de fem bøkene, men det er publikum som har avgjort at Storhaug skulle få prisen.
Ny Tid felt i Pressens Faglige Utvalg
03.05.07: Hege Storhaug klaget Ny Tid inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en anmeldelse av boken «Men Størst av alt er friheten». PFU har gitt Storhaug fullt medhold i klagen.
Bakgrunnen for saken er denne: Ny Tid ga i oppdrag til Anne Bitsch å omtale boken til Storhaug. Bitsch er en ekstern skribent for avisen og også redaksjonssekretær i magasinet FETT. Ny Tids nåværende redaktør Martine Aurdal, var redaktør for FETT – og kollega med Bitsch – før hun gikk til Ny Tid. Da Bitsch arbeidet med omtalen, la hun ut denne e-posten på nettstedet Female Bounding: Hei damer. Jeg er i ferd med å anmelde siste boka til Storhaug, men må jo slakte at hun går seg vill i skogen når det gjelder hennes koblinger mellom kjønnslemlestelse og islam. Så vidt meg bekjent er det mer knyttet til tradisjon enn religion (eks: Somalia, der størsteparten er kristne)? Jeg skriver også at kjønnslemlestelse ikke forekommer i muslimske land som Tyrkia, Palestina og Irak – for det mener jeg bestemt å ha hørt. Men stemmer det? Anyone? Trenger RASKT svar, deadline up and coming.» Bitsch slaktet Storhaugs bok over tre helsider, og Ny Tid henvendte seg til Storhaug og oppfordret henne til å skrive et motinnlegg på et gitt antall tegn. Storhaug leverte innen tidsfrist og tilmålt lengde, der hun blant annet refererte til e-posten Bitsch la ut, for å underbygge det Storhaug mente vitnet om useriøsitet og faglig lavt nivå. Ny Tid ba Storhaug fjerne e-posten til Bitsch fra innlegget sitt, fordi avisen ikke så «noe poeng i å trykke en melding Bitsch har postet på et nettsted, det vil spore av debatten…» Storhaug protesterte, men hørte ikke noe mer fra Ny Tid, før hun registrerte at innlegget var trykket – og at Ny Tid hadde redigert ut e-posten og kommentarene knyttet til denne. Saken fikk bred dekning i Klassekampen.no og Dagbladet.no
Under saksgangen i PFU har Ny Tid opprettholdt påstanden om at e-posten var irrelevant for innholdet i Storhaugs innlegg. Men PFU påpeker i kjennelsen at Ny Tid «styrket (…) selv viktigheten av å la klageren komme til orde, ved å invitere henne til å avgi tilsvar. Sett på denne bakgrunn stiller utvalget seg uforstående til nødvendigheten av å gjøre det påklagede inngrepet i klagerens innlegg, og publisere det mot hennes ønske. Her er utvalget uenig med redaksjonen i at det refuserte avsnittet ikke var relevant i forhold til esayet og forfatteren. Ny Tid har brutt god presseskikk.»
Dagbladet ikke felt: Storhaug klaget også inn Dagbladet for PFU, men Dagbladet ble ikke felt. Storhaug mente at Dagbladet hadde brutt god presseskikk ved å nekte henne tilsvar på flere innlegg i debatten rundt boken hennes i fjor høst, blant annet en helside ved Erling Fossen, der han går knallhardt ut mot Storhaug med blant annet disse ordene: «Storhaugs anti-islamske megafonprosjekt», og et essay av Stian Bromark som prøver å koble Storhaug på Voltaires jødefientighet (ikke tilgjengelig på nettet), med mer. Under saksgangen i PFU argumenterer Dagbladet med at Storhaug fikk komme til orde i spaltene flere ganger etter bokutgivelsen, og at hennes innsendte innlegg som ble avvist ikke kom med ny vesentlig informasjon. PFU mener at «avisen med fordel kunne latt tvilen angående tilsvarsretten kommet klageren til gode», men at «redaksjonen må kunne veie innholdet i klagerens tilsvar opp mot hva hun tidligere hadde fått komme til orde med, så vel i Dagbladet som i andre medier. På dette grunnlaget finner utvalget avisens refusjon akseptabel.»
Hege Storhaug vant Sørlandets litteraturpris
24.04.07: I går kveld ble det kjent at informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, vant Sørlandets litteraturpris med sin debattbok «Men størst av alt er friheten». Storhaug vant i sterk konkurranse med de øvrige nominerte som var Line Baugstø for romanen «Fire dager, åtte netter», Bjarte Breiteig for novellesamlingen «Folk har begynt å banke på», Øystein Lønn for romanen «Plutselig landligge» og Lene Wikander for romanen «Salt». Det er en jury som har nominert de fem bøkene, men det er publikum som har avgjort hvilken bok som skulle få prisen. Til avisen Norge IDAG sier Storhaug at hun tolker pristildelingen som et tegn i tiden. «Det var jo en folkejury som stemte meg inn, og dette forteller noe om at opinionen er i bevegelse. Det er en folkelig oppvåkning på gang. Vanlige menneskers hverdagserfaringer stemmer simpelthen ikke overens med det politisk-korrekte meningsuniverset. Folk forstår at integreringen ikke fungerer og at den multikulturelle ideologien ikke holder vann. Dette merker jeg ikke minst gjennom min foredragsvirksomhet land og strand rundt, i min kontakt med lokallag fra alle politiske partier: Folk skjønner at noe ikke stemmer, og at hva de er blitt fortalt om innvandringens berikelser ikke er sant.»
Boken er en hyllest til demokratiet, og steg for steg dokumenterer Storhaug problemer som ligger skjult i samfunnet og hvordan disse kan løses med gode tiltak. Med boka kastet Storhaug en brannfakkel inn i den norske samfunnsdebatten. Og ifølge juryen viser det at boka som medium fortsatt har en urokkelig polemisk kraft.
Prisen på 20 000 kroner ble delt ut på Verdens Bokdag i går på Kristiansand folkebibliotek. Her kan du lese Hege Storhaugs takketale
Les også «Vant over meningspolitiet» i Fædrelandsvennen.no
Ville ha hjelp til å slakte Storhaugs bok
26.02.07 (oppdatert 28.02.07): Storhaugs bok «Men størst av alt er friheten» ble fjorårets debattbok, og den er enda ikke gått ut på dato. Heller tvert om; med den forestående endringen i utlendingsloven er boken mer aktuell enn noen gang. Det er nok ikke alle like glad for. Det var kanskje derfor at en ekstern skribent for Ny Tid søkte «ekspertise» på nettstedet femail-bonding for å slakte Storhaugs bok. Da Storhaug ville gi sitt tilsvar i Ny Tid, ble hun bedt om å fjerne beskrivelsen av den eksterne skribentens heller tvilsomme fremgangsmåte. Storhaug mente derimot dette var relevant, og nektet å fjerne det, noe som fikk Ny Tid til å redigere Storhaugs innlegg uten hennes samtykke. Storhaug har klaget inn Ny Tid for PFU, noe hun også har gjort med Dagbladet, da sistnevnte nekter henne tilsvar på kritiske bemerkninger til henne og hennes arbeid. Dagens Klassekampen omtaler Storhaugs klager på den redaksjonelle debattpraksisen i begge organene.
I Dagbladet.no sin omtale av saken ville den eksterne skribenten, Anne Bitsch, også redaksjonssekretær i bladet Fett (for øvrig der Ny Tid redaktøren Martine Aurdal jobbet tidligere), først ikke uttale seg, men ombestemte seg deretter. Bitsch prøver, forståelig nok, å dempe ned fokuset hennes fremgangsmåte har fått: «Det er trist at en fillesak som omhandler redigeringsteknikk og journalistiske researchmetoder stjeler oppmerksomheten fra det som er virkelig presserende,» skriver Bitsch. For Bitsch mener «fokus heller bør være på de gode kreftene som kjemper mot kvinneundertrykking på lag med minoritetene.» Og dét gjør Bitsch? I så fall hadde det vært interessant å vite hvem Bitsch har bestemt er «de gode kreftene» og om «minoritene» er en ensartet gruppe? Ja, ja, vi som trodde det handlet om å stå opp for frihetsverdiene!
”Størst av alt” nominert til litteraturpris
20.02.07: I dag ble det offisielt at Hege Storhaugs bok ”Men størst av alt er friheten” er nominert til Sørlandets litteraturpris 2007. Storhaug er informasjonsleder i HRS. I alt fem bøker er nominert. De andre nominerte er: Line Baugstø for romanen «Fire dager, åtte netter», Bjarte Breiteig for novellesamlingen «Folk har begynt å banke på», Øystein Lønn for romanen «Plutselig landligge», og Lene Wikander for romanen «Salt». Juryen som har valgt ut bøkene avgjør ikke hvilken bok som vinner. Det gjør publikum ved bruk av stemmeskjema eller på nettet fra og med i dag og frem til 10.april. Prisen deles ut på Verdens bokdag 23.april på Kristiansand folkebibliotek, melder NRK.no
«Skal vi andre bry oss også?»
02.02.07: «Boken viser omfanget av et Norge som er skjult for mange: et brutalt, repressivt og religiøst patriarkat, særlig forankret i noen muslimske innvandrermiljøer. Sentrale begreper i forfatterens historie om norsk innvandrings- og integrasjonspolitikk er omvendt rasisme, henteekteskap, søskenbarnekteskap, levende visum, parallellsamfunn, hjemsendelse og kjønnslemlestelse.» Dette skrives det i anmeldelsen i Vesterålen Online, hvor det sies videre: «Storhaug er en frittalende feminist som med stor innlevelse og ekte indignasjon tar parti for kvinner og barn som undertrykkes på det groveste. Skal vi andre bry oss også?»
Anmeldelse fra Danmark 
31.01.07: Henrik Gade Jensen i Jyllands-Posten har i dag en anmeldelse av Storhaugs bok «Men størst av alt er friheten». Jensen skriver: «Hege Storhaug har skrevet en nødvendig og modig bog med en hjertevarm følelse for undertrykte mennesker. Det er ikke rar læsning, men virkeligheden arter sig ikke altid efter vore bedste hensigter.» Han gir boka karakteren fem. Les hele anmeldelsen
«Bok som fortjener en pris” 
22.12.06: Under tittelen ”Bok som fortjener en pris” skriver anmelder Odd Lunde i avisen Arendals Tidende, at ”Storhaug har igjen skrevet en debattbok på høyde med Ottar Brox sine fra 60- og 70-tallet (…). Hege Storhaug fortjener også at vi setter pris på henne. Denne boka er julepresang god nok. Og inviter en muslim inn. Det er egentlig det Hege Storhaug gjør.”
Karakter 5 + (ikke tilgjengelig på nettet)
Årets bøker i Dagbladet: Storhaug forut for sin tid
21.12.06: Dagbladets anmeldere anbefaler årets bøker. Arne Dvergsdal peker på Men størst av alt er friheten: ”Dette er selvsagt ukorrekt i visse radikale leirer der religionen ikke lenger er opium for folket: Men etter striden om Muhammed-karikaturene og sviket mot ytringsfriheten, er jeg enig med Norges fremste islam-kjenner, Unni Wikan, som sier at Hege Storhaug er forut for sin tid.”
Lars Saabye Christensen anbefaler Storhaugs bok
18.12.06: En av Norges mest prominente skjønnlitterære forfattere, Lars Saabye Christensen, intervjues i Dagbladets julespalte ”Harde pakker”. På spørsmål om hvilken bok han ville gitt kulturminister Trond Giske til jul, og hvorfor, svarer Christensen: ”Jeg vil gi ham ’Men størst av alt er friheten’ av Hege Storhaug. Det er en skarp og nødvendig bok, en av de viktigste i bokhøsten.” Trond Giske er en av de heldige som allerede i september fikk et eksemplar av boken fra sjenerøse privatpersoner. Giske, alle andre statsråder, samtlige Stortingsrepresentanter og byrådsledere i Oslo, samt hele Drammen formannskap fikk boken i gave. Hvor mange som leser den, kjenner ikke HRS til. Men det sies fra ulike hold på Stortinget at å ”delta i debatten om innvandring og integrering uten å ha lest Storhaugs bok, blir umulig”. I VG 17. desember anbefaler også Berit Kobro boken som en av årets bøker. Kobro sier: ”Hege Storhaug har prestert en sjokkerende godt underbygd analyse av hvorfor integreringen av innvandrere fra land utenfor EØS-området står omtrent stille. En innvandringspolitisk bombe” (ikke tilgjengelig på nettet).
”Sjokket etter å ha lest boken til Storhaug”
14.12.06: Hege Storhaugs bok er ikke bare ”et knyttneveslag mot en forfeilet innvandringspolitikk”, men setter også ”fokus på islam som bevegelse og livsfarlig ideologi (…) Etter å ha kommet meg over det første sjokket etter å ha lest boken til Storhaug, sa jeg til meg selv at så ille kan dette ikke være. Jeg brukte derfor høsten til lesing av mye annen litteratur med andre sentrale forfattere, som jeg håpet ville være et korrektiv til det ensidige synet til Storhaug. Resultatet ble i stedet det stikk motsatte. Alternativ litteratur støttet i all hovedsak opp om hva Storhaug har skrevet, enkelte av dem går enda lenger i sin kritikk (…) I kjølvannet av denne boken, som av fagfolk har fått en unison positiv omtale, og som allerede blir vurdert som årets viktigste debattbok, gjør jeg meg noen refleksjoner over hvordan vi i dagens Norge forholder oss til islam, muslimer og ytringsfrihet, skriver Trond Temte Haug i kronikk i Agderposten.
En fjær og Storhaugs hønsegård12.12.06: På fredagen kunne Klassekampen fortelle oss at Christofer Owe (du vet han som får så ørene flagrer for at han sa sin personlige mening i ”Naive Norge”) lager dokumentarfilm om HRS og Hege Storhaug (artikkel ikke tilgjengelig på nett). Siden dette var totalt ukjent for oss, måtte vi ta kontakt med Owe og spørre om vi har gått glipp av noe? Riktignok har Owe tatt en rekke opptak av Storhaug det siste halve året, blant annet da Storhaug var forlover i bryllupet til norskpakistanske Jeanette i sommer, og Storhaugs sommerbesøk av Natasha fra Pakistan (som Storhaug har hatt kontakt med siden hun bodde i Pakistan på begynnelsen av 1990-tallet). Men disse opptakene er ikke enestående i så måte – Owe har filmet en rekke personer som har utmerket seg i integreringsdebatten. Hvilket også ble fortalt Klassekampen. Men bryr de seg? Nei da. På torsdag da Klassekampen tok kontakt med Storhaug ønsket de hennes kommentar til debatten rundt Owes film ”Naive Norge”. Storhaug påpeker gang på gang overfor Klassekampens journalist at noe av det underlige i stormen mot Owe er det totale fraværet av dialog og toleranse. For er det ikke nettopp «dialog og toleranse» som fremheves som det sentrale i integrerings- og innvandringsdebatten? Men Storhaugs kommentar kommer ikke Klassekampen, de gjør heller en journalistisk vri: De lager en nyhetssak som bygger på deres spekulasjoner – for hun sa jo at Owe hadde filmet henne? Det betyr dokumentar og Storhaug, og sikkert også HRS, tenker kanskje journalisten. I alle fall skriver hun det. Men akk, sant ble det ikke likevel.Så fanger Dagbladet.no opp ”nyheten”. Etter å ha snakket med Storhaug, som avviser at Owe lager film om henne, og etter at Dagbladet har snakket med Owe, som avviser at han lager film om henne, så skriver Dagbladet at Owe lager film om henne. Fantastisk. Men like lite sant.Og PS andre medier: Det blir ikke mer sant om dere skriver det.
”Viktigste bidraget i norsk innvandrings- og integreringsdebatt noensinne”
13.12.06: ”Hege Storhaugs nye bok ’Men størst av alt er friheten’ er en vond, men nødvendig bok å lese. Den er det viktigste bidraget i norsk innvandrings-og integreringsdebatt noensinne ,” skriver anmelder Tore Andreas Larsen i avisa Fremskritt. Larsen mener boken ”burde være obligatorisk lesning for alle som jobber innen utlendingsfeltet i Norge (…) Den inneholder et faktagrunnlag som selv ikke den mest servile tilhenger av SOS Rasisme eller forsker i Antirasistisk Senter kan trekke i tvil,” mener Larsen.
Les hele anmeldelsen fra Fremskritt 9. desember
”En av de aller viktigste debattbøkene”
05.12.06: ”Dette er en av de aller viktigste debattbøkene som er kommet de siste årene,” skriver anmelder Oddbjørn Solstad i Drammens tidende. Solstads anmeldelse åpner slik: ”En av de viktigste utfordringene i Norge i vår tid er å beholde Norge som et fritt samfunn for alle norske statsborgere. Hvis Hege Storhaugs avsløringer om hvordan vårt land og andre vestlige samfunn angripes fra islamske fundamentalister og fra fremmedkulturelle, kvinnediskriminerende storfamilier, ikke blir tatt på alvor av maktpolitikerne, vil vi i løpet av noen få generasjoner se et ufritt og annerledes Europa der middelaldersk tankegods blir enerådende.” Og Solstad avslutter med denne oppfordringen: ”Den som tror at det kommer innvandrere til Norge og Vest-Europa for å oppleve åpenhet, tillit, og frihet i våre velfungerende demokratier, må lese denne boken.”
Anmeldelsen er dessverre ikke tilgjengelig på nett.
Årets debattbok
Sviket mot jentene
22.11.06: I en kommentar i dagens Nordlys.no spør journalisten Jaklin: «Husker du den somaliske jenta Samira som forsvant sporløst fra Tromstun ungdomsskole for noen år siden?»
Bakgrunnen for spørsmålet er at Jaklin har lest Storhaugs bok «Men størst av alt er friheten», der nettopp Samiras skjebne er en av historiene, og som han sier: «Mens norske politikere i en årrekke har snakket om integrering, passer mange innvandrerfamilier på at barna ikke får for tett kontakt med norske ungdommer og norske idealer. Særlig sterk er kontrollen over jentene og deres seksualitet. Mange vil ikke at barna skal integreres. De norske idealene om likestilling mellom kjønnene er en for stor trussel mot idealet om mannen som hersker i familien.» Jaklin understreker at det er et grelt lys Storhaug kaster over innvandrerjentenes situasjon, uten mange floskler om flerkulturelt samfunn og berikende fellesskap. Han påpeker da også at hun har fått kritikk, som han kan skjønne, da han ikke oppfatter at Storhaug ser mange fordeler med innvandringen. Samtidig reagerer han på kritikken fra feminister: «Underlig nok har kritikken også kommet fra norske feminister. De burde være mer opptatt av hvordan norske medsøstre av en annen etnisk bakgrunn blir undertrykt. Mange innvandrerkvinner som krever personlig frihet, risikerer å bli stemplet som «horer» med voldelige følger. Det er sjokkerende lesning.»
Tredje opplag på vei
13.11.06: Men størst av alt er friheten blir nå trykket i tredje opplag. Dette ble klart i dag, nøyaktig to måneder etter utgivelsen 13.september.
Tiltak mot tvangsekteskap?
13.11.06 I Dagsavisen 29. oktober påstår forskeren Anja Bredal at Hege Storhaug siden 1998 ” … ikke (har) foreslått andre konkrete tiltak mot tvangsekteskap enn 24-årsregelen.» Påstanden er mildt sagt oppsiktsvekkende. Enten har Bredal fulgt særdeles dårlig med, eller så er det en bevisst svertekampanje. Både i flere av Storhaug tidligere bøker og rapporter til HRS, og sist nå i Storhaugs nye bok «Men størst av alt er friheten», har Storhaug foreslått en rekke tiltak for å få bukt med dette samfunnsondet: ”Jeg tør påstå at det knapt finnes noen andre enkeltpersoner eller organisasjoner som har produsert så mye material knyttet til temaet, alltid fulgt av en rekke forslag til tiltak,” skriver Storhaug i Dagsavisen.no
Unni Wikan om boken i Morgenbladet
10.11.06: ”Ingen vei utenom” Hege Storhaugs bok, skriver professor Unni Wikan i anmeldelse i Morgenbladet.no
Slik lyder ingressen: ”Man kan være enig eller uenig med Hege Storhaug, men hun kan ikke bagatelliseres. Til det er hennes kunnskap for omfattende og hennes kritiske evne for skarp.” Wikan mener at ”Men størst av alt er friheten” er ”oversiktlig og lett å orientere seg i, og Storhaug skriver et klart og tydelig norsk – og er tidvis en drivende god forteller (…) Boken er et knytteneveslag mot en forfeilet integreringspolitikk, og Storhaug belegger at dette rammer samtlige nord- og vesteuropeiske land. Men hensikten er ikke å bibringe desperasjon, men derimot å mane til innsats og handling for et verdigere liv, et bedre liv, for alle borgere av velferdsstaten”. Wikan mener Storhaug ”henger bjellen på katten når hun skriver at det utvilsomt er ’ved verdienes skanse det store slaget om integreringen står’. Hun advarer mot å la seg lure til å tro at eksempelvis utdannelse og arbeid er det samme som å være integrert i det norske samfunnet (…)” Wikan peker også på selvopplevd ”feighet”, nemlig at andre debattanter ”mobiliserer for at ingen andre skal stille opp hvis Storhaug blir med” (her sikter Wikan særlig til TV-debatter, der norske muslimer prøver å redigere panelet, vår merknad). Wikan bemerker dette: ”Storhaug har vært forut for sin tid før, og hun er det kanskje også nå – på en del punkter. Å bringe henne til taushet ved boikott er fåfengt – og også feigt.”
Wikan har også kritiske bemerkninger, noen konkrete. Hun er kritisk (merkelig nok) til at rundt 90 prosent av kvinner i Egypt kjønnslemlestes, hvilket er anerkjente internasjonale estimat (Rahman og Toubia, 2000). Kjønnslemlestelse er i følge Wikan ”et lite inngrep” i Egypt, hvilket i følge autoritative kilder ikke stemmer (for 72 prosent av kvinnene blir klitoris skåret bort, ni prosent infibuleres). At Wikan er kritisk til Storhaugs islamkritikk, var forventet, men det var ikke ventet at Wikan nå ser ut til å akseptere Storhaugs påstand om at klassiske overgrepspraksiser også handler om islam, hvilket Wikan i flere år har avvist.
Årets debattbok
09.11.06: Anmeldelsen i Agderposten starter som følgende: «At arendalitten Hege Storhaugs ‘Men størst av alt er friheten’ er årets debatt-bok kan det ikke herske noensomhelst tvil om. Men, er det en god bok? Til det må vi svare at: ja, det er det, iallfall et godt stykke på vei. Lest som en debatt-bok, eller en politisk bok, er denne boka kanskje noe av det mest interessante som er skrevet på norsk (siden bøker som Rune Gerhardsens polemiske bok om ‘Snillismen’ og Gudmund Hernes mer akademiske ‘Makt og avmakt’).»”Du må ikke tåle…”
03.11.06: Under tittelen ”Du må ikke tåle…” tar sjefsredaktør i Avisa Nordland, Tone Jensen, et durabelig oppgjør med feministenes svik av muslimske jenter og kvinner, og gir full støtte til HRS og Hege Storhaug. Kommentarartikkelen åpner slik: ”Hege Storhaug heter en særdeles modig, norsk dame. Hun er informasjonsleder i organisasjonen Human Rights Service (HRS), og hun har nylig gitt ut boken ’Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser’. Her tar hun et drivende oppgjør med integrasjonspolitikken, og fillerister den til den ligger i tusen biter, like maltraktert som det vi kan se den er i det daglige her i landet.” Jensen peker så på de politisk korrekte, og sier: ”Men Storhaug og HRS går til frontalangrep på den groteske kvinneundertrykkingen som finner sted blant islamistene spesielt, og i de fleste muslimske samfunn generelt. Så skulle man tro at hun får trampeklapp fra alle gamle og nye feminister, alle de som gikk i protesttog, med eller uten BH på syttitallet, alle de som påpekte kroniske skjevheter når det gjaldt kvinner og menns rettigheter. Men det er øredøvende taust fra gammelfeministene. Og det er minst like taust fra de nye. Er det ikke politisk korrekt å forsvare likestilling og kvinnekamp lenger? Selvsagt er det det. Vel og merke hvis det dreier seg om etnisk norsk kvinner (…) Men Hege Storhaug og HRS tør. Responsen er, nærmest selvsagt, at hun blir forsøkt demonisert og framstilt både som rasist og som uvitende mehe. Dette til tross for at vi hver eneste dag hører om kvinneundertrykking, tvangsekteskap, æresdrap, kjønnslemlestelse, isolasjon, vold og overgrep i muslimske miljøer (…) Skal oppnådd likestilling kun gjelde etnisk norske kvinner og menn? Skal den viktige likestillingskampen brytes ned i en gjørme av ’kultur og tradisjon’, hvilket ikke er annet enn nedarvet barbari, godt innpakket i religiøs mannssjåvinisme? Om ikke feministene nå våkner, dør feminismen,” konkluderer Jensen.
Kommentaren er ikke tilgjengelig på nettet.
Frihet er for de modige
01.11.06: Hans Rustad i Document.no har kommet med en anmeldelse av Hege Storhaugs bok, der han blant annet skriver følgende: «Hege Storhaug er vant til å bli herset med. Hadde «Men størst av alt er friheten» kommet ut for tre år siden, ville boken blitt slaktet eller tidd ihjel. Nå fikk boken flere positive kritikker, blant annet i VG, og den selger godt. Noe er i ferd med å skje. Men skjer det fort nok?»
Rustad svarer selv: «Det er tvilsomt. Fremdeles står praktikanter av den sunne fornuft nokså alene. Deres røst blir hørt, men motkreftene er sterke. Bjarne Håkon Hanssen har skjønt at noe må skje. Hvorvidt 21-årsregel og tilknytningskrav ved henteekteskap blir vedtatt, vil gi en pekepinn om forandring er mulig.»
Les hele anmeldelsen hos Document.no
Krigsklar
30.10.06: Dagbladet potretterer Hege Storhaug på bakgrunn av hennes nye bok. Med tittelen «Krigsklar» åpner Dagbladet med følgende: «Hege Storhaug (44) sier islamistene kommer for å ta oss. Da vil hun gjøre som motstandsmannen pappa: Dra på skauen.»
Feige feminister?
19.10.06: Under tittelen Feige feminister, åpner forfatter Tone Bergli Joner dagens kronikk i VG slik: ”I boken ’Men størst av alt er friheten’ tar Hege Storhaug et oppgjør med det hun ser som et svik fra venstresiden og dens feminister: Vår taushet i mediene om henteekteskapene, kjønnslemlestelse av barn og kvinner, hjemsending av barn til koranskoler i hjemlandet, trygdemisbruk, kvinnemishandling og æresdrap. Det er bare å innrømme at dette er hjertesjærende lesning som leseren aldri vil glemme. Bokens verdi ligger i et usedvanlig grundig forarbeid og omfattende dokumentasjon. Det blir pinlig å diskutere temaet i mediene uten å ha lest denne boken.”
Bergli Joner, som kaller seg en ”rødgrønn feminist”, går i rette med feministen Martine Aurdal som i sin anmeldelse av Storhaugs bok skrev at den er plagsom ”velskrevet” og ”farlig god”. Dette er ”mistenkeliggjøring” og et bevis for at Aurdal ikke har satt seg inn i emnet, mener Bergli Joner. Hun går også i rette med Venstre-politikere som Trine Skei Grande og Olaf Thommessen og hans ”hånflir av Storhaug i en TV-debatt nylig”. I følge Bergli Joner er det ”pinlig tydelig at de ikke engang har lest Storhaugs bok”.
Kronikken er ikke tilgjengelig på nettet.
Det haster!
18.10.06: ”Hege Storhaug er mildt sagt omstridt. Det skyldes ikke bare at hun roter borti emner med sprengkraft – æresdrap, omskjæring, tvangsekteskap, islamisme. Mange, også langt ut på høyresiden, reagerer også på tonen i Storhaugs budskap, ikke minst i hennes hyppige fremtredender i media, der budskapet spisses. Minervas Jan Arild Snoen har snakket med Storhaug om hennes bok og engasjement.
Noen mener at du av og til ut høres som et ekko av salige Oriana Fallaci. ‘Et uforsonlig kampskrift’ kalte Aftenpostens Ulf Andenæs din ferske bok ‘Men størst av alt er friheten: Om innvandringens konsekvenser’. Er det virkelig nødvendig å slå på stortromma til de grader?
Jeg synes ikke jeg er sint, og tror ikke folk ville ha sagt noe slik dersom jeg var mann. Men jeg mener altså at situasjonen er alvorlig, både for de individene som rammes og for det norske samfunnet. Det som gjør meg særlig oppgitt er uredeligheten i debatten.” Slik starter intervjuet av Hege Storhaug på nettstedet til Minerva.no
”Islam som problem” – om Selbekk og Storhaugs bøker
17.10.06: Kommentator Morten A Strøksnes har fast spalte i de tre største regionalavisene. I lørdagens Stavanger Aftenblad tar Strøksnes for seg to ferske bøker, Vebjørn Selbekks ”Truet av islamister” og Hege Storhaugs ”Men størst av alt er friheten”. Strøksnes påpeker at ”Selbekk hevder å være positiv til innvandring og islam. Han skryter uhemmet av de norske islamske miljøene og måten de taklet krisen”. Så fyrer Strøksnes av denne kanonaden: ”De samme gruppene skal få vente lenge på lovord fra Hege Storhaug. Hennes bok Men størst av alt er friheten er et frontalangrep på kritikkverdige forhold blant norske muslimer. Tvangsekteskap, henteekteskap, omskjæring, æresdrap, gruppevoldtekter, manglende ytringsfrihet – you name it, du vil finne alt (og litt ekstra) omtalt hos Storhaug. Velkommen til det fargerike faenskap.
Storhaugs bok kan leses som et forsøk på å ramme det flerkulturelle prosjektet midtskips med en torpedo. Med opplysningsidealene faner høyt hevet sier Storhaug at islam utgjør den største trusselen vårt samfunn står overfor. Angrepene på islam avbrytes kun av spark til naive og velmenende norske politikere, samt til selvopptatte, dekadente feminister.
Også Storhaugs bok selger som nybakt loff. Bokens redaktør kan dessuten fortelle om sjeldent stor pågang fra publikum. Storhaug er ofte blitt utskjelt, og hennes motiver mistenkeliggjort. Denne gangen er det gratulantene som står i kø.
Noe er helt klart på gang, både i Norge og over hele Europa. Det vi bevitner kan være det store tilbakeslaget for idealene om det flerkulturelle samfunn. Danmark og Holland var inntil nylig kjent som de mest progressive og liberale landene i Europa. Karnevalet er definitivt over begge steder,” skriver Strøksnes.
Kommentaren er ikke tilgjengelig på nettet.
Det vi ikke ønsker å se
10.10.06: I et tosiders oppslag i dagens Klassekampen går Hege Storhaug i rette med Anne Sofie Roald og Liv Tønnesen som fremsatte en rekke uriktige påstander om Storhaugs nye bok i samme avis. Roald og Tønnesen har problemer med å ta inn over seg at innvandringen fra særlig den muslimske verden er vår tids største politiske utfordring. Storhaug skriver: ”Jeg innrømmer lett at jeg sterkt misliker den økende innflytelsen religion har fått de siste årene i det offentlige rommet. Jeg misliker dette på to nivå, de samme kjærlighetsnivåene som boken min er basert på, individnivå og i forhold til vårt sekulære demokrati. Det synes klart at særlig islam får større og bredere innflytelse i Norge og Europa, noe flere undersøkelser viser. Dette burde bekymre oss alle, da det eksempelvis er påvist i flere FN-rapporter at mangelen på kritisk tenkning, undertrykkelse av den frie ytring og fri vitenskap, og derav fremmingen av konformitet, kombinert med underordningen av kvinner, er hovedforklaringene på den tragiske kulturelle og økonomiske stagnasjonen i den arabiske verden (det er god grunn til å parallellføre denne forklaringen til stagnasjonen i andre sentrale muslimske land også). I FNs konklusjoner mener jeg vi også finner avgjørende forklaringer på særlig mange muslimers vanskelige tilpasning til Europas demokrati. Enklavene vokser, den ”arabiske” mentaliteten slår dypere og dypere røtter, og spesielt gjennom henteekteskapene forsterkes den onde sirkelen, som går på bekostning av verdigheten til barn, ungdom og kvinner.
’Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen,’ skriver Inger Hagerup i diktet Vær utålmodig menneske. Innvandringen og integreringen er vår tids størst politiske utfordring. Store nasjonale oppgaver bør løses av de store partiene i fellesskap. Hvis ikke det tas solide grep nå, kan vi gå mot en større politisk polarisering, slik vi nå ser i eksempelvis tidligere Øst-Tyskland og i Skåne i Sverige. Vi plikter å overlate et Norge uten store splittelser til de kommende generasjonene. Det er dette det handler om.”
Innlegget er ikke tilgjengelig hos Klassekampen.no, men kan leses her
Hege Storhaugs identitetskrise
09.10.06: Storhaug innrømmer at hun har problemer nå, problemer som muligens kan grense til personlighetsforstyrrelse. Bakgrunnen er de ulike og svært sprikende etikettene som aktører i media tildeler henne. Storhaug er kalt islamofob og antiislamsk på bakgrunn av den nye boken hennes, ”Men størst av alt er friheten”. Andre etiketter er nykonservativ, venstrefeminist, fundamentalist, aktivist, forsker, breddeholder, uredd, autoritær, ekstrem, ekstrem demokratisk, sekulær fundamentalist, kunnskapsløs og ytterliggående. På spørsmål fra Rights.no om hvem og hva Storhaug egentlig er, blir det taust. Hun er rett og slett gått i tenkeboksen, men fastholder at det for henne er revnende likegyldig hvilket parti på Stortinget som får regjeringsmakten så lenge den nye danske familieetableringspolitikken etterfølges, en politikk som støttes av 2/3-deler av den utpekte ”islamofobe, ekstreme, fremmedfiendtlige og rasistiske” befolkningen i Danmark.
Feministen Siv, fenomenet Hege og den nyttige idioten Martine
09.10.06: Journalist Frank Rossavik har lest Martine Aurdal sin bok om Frps Siv Jensen – og han er ikke fornøyd. I en kommentar i BT.no skriver han: «Martine Aurdal er en ung, men profilert feminist, redaktør for den venstreorienterte ukeavisen Ny Tid. Å la henne skrive om en presumptiv motpol så ut som en typisk god idé. Men det endte i logring og plattheter.» Det som derimot synes å bekymre Rossavik mest er det inntrykket som han mener alt har festet seg: «En av landets profilerte (venstre-) feminister omfavner Siv Jensen.» 
Og bedre blir det tydeligvis ikke av at «fenomenet» Hege Storhaug har utpekt Siv Jensen som landets ledende feminist: «På 80- og 90-tallet ville en Hege Storhaug ikke hatt en sjanse annet enn som Frp-politiker. Resten av den norske offentligheten ville ha stemplet henne ut som fremmedfiendtlig. Men 11. september og karikaturstriden har endret debattklimaet. Nå er Hege Storhaug over alt i mediene som forsker og aktivist, og fungerer som breddeholder.»
Heller ikke Aud Farstad i Sunnmøreposten lar seg imponere av boka om Siv: «Dersom kvaliteten på denne boka gjenspeiler dagens politiske kultur i dette landet, er det deprimerende», skriver Farstad i sin anmeldelse av den nye boka om Siv Jensen, og gir den karakter: 1. Spesielt reagerer Farstad på det hun opplever som «pinlig privat»: «Personlig synes jeg at det vil være en merkelig måte å tenke på når en samtidig framhever at dette faktisk er en av de mektigste kvinnene i landet. Men dersom det også er meint som politisk analyse og framstilling av politikeren Siv Jensen i tillegg til privatmennesket, så er det svært mislykket.» Paradokset i denne sammenheng er at Martine Aurdal i siste Ny Tid kommer med en anmeldelse (ikke på nett) av Storhaugs bok «Men størst av alt er friheten», der hun nettopp angriper Storhaug for hennes politiske analyse. Aurdal skriver: «Som deskriptiv forfatter er Storhaug suveren på enkelthistorier. Men som politisk analytiker er hun ytterst problematisk.» Til dette kan vi jo bemerke at Farstad også anmeldte Storhaugs bok i Sunnmøreposten – og gav den terningkast: 5.
Kan bli årets norske debattbok, mener anmelder
11.10.06: «Denne boka har kraft og substans i seg til å bli årets debattbok i Norge», skriver Aud Farstad i Sunnmørsposten i sin anmeldelse av den nye boka fra Hege Storhaug.Glimrende anmeldelse av Storhaugs bok i VG
10.10.06: VGs anmelder Berit Kobro gir i dag Hege Storhaugs nye bok, ”Men største av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser,” terningkast 5. Kobro åpner anmeldelsen med disse ordene: ”Hege Storhaug er modig. Med stor risiko for rasiststempel tråkker hun på alle innvandringspolitiske ømme tær som finnes med sin bok (…) Vårt multikulturelle, fargerike fellesskap er et feilgrep. Velmenende politikere har trodd at vår hurtigvoksende muslimske minoritet vil integreres etter hvert, men det motsatte skjer. Familieavtalte henteekteskap øker og øker, og denne innvandringen er ikke bærekraftig,” skriver Kobro. Kobro peker på konsekvensene av henteekteskapene:” Klarer ikke det politiske lederskapet å bremse disse, importerer vi utenforskap, kvinneslaveri, rasisme og diktatur.” Kobro peker videre på at ved reduksjon av henteekteskapene ”beskytter man vårt sekulære demokrati og vår velferdsstat”. Anmeldelsen avsluttes kontant: ”Les denne boken og bli betenkt.”
Anmeldelsen er ikke tilgjengelig på nettet.
«Farlig god»
09.10.06: Under tittelen ”Farlig god” anmelder redaktøren av Ny Tid, Martine Aurdal, boken til Hege Storhaug (anmeldelsen er dessverre ikke tilgjengelig på nett). Aurdal mener at ”Men størst av alt er friheten” blant annet er plagsom: ”Denne boken plager meg. For den er så velskrevet.” Aurdal sier at Storhaug som ”deskriptiv forfatter” er ”suveren på enkelthistorier. Men som politisk analytiker er hun ytterst problematisk”. Hva det problematiske er, får vi dessverre vite lite om, annet enn at Aurdal, som alle andre fastlåste feminister og venstreintellektuelle, har store problemer med å svelge religionskritikk – vel og merke når religionen er islam. At Aurdal er blant dem som frykter de såkalte ”danske tilstander”, kommer tydelig frem når hun avrunder anmeldelsen med disse ordene: ”Hege Storhaug er brennende engasjert i tematikken hun beskriver. Og med denne boka i hånd har Storhaugs våpendragere ammunisjon å gå i krigen med. Krigen som i Danmark lenge har vært kjent som en kulturkrig. Jeg skulle ønske boka ”Men størst av alt er friheten” var dårligere enn den er. Likevel er jeg glad den er utgitt. Da kan påstandene også debatteres.”
«Den ellevte landeplage»
09.10.06: Stian Bromark i Dagbladet leverer i dag sin anmeldelse av Storhaugs siste bok. Bromark har ingenting til overs for boka, for som han sier innledningsvis: «Hege Storhaugs «Men størst av alt er friheten» handler om innvandring, tvangsekteskap og kvinneundertrykking, men til sjuende og sist om hva det vil si å være norsk i 2006. I Storhaugs trange definisjon passer ikke muslimer inn, for de er ikke barn av Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson og Arnulf Øverland. Og den franske opplysningstida. Og kristendommen.»Shabana Rehman svinger med piskepennen
08.10.06: «En proffere Hege Storhaug, væpnet til tennene med statistikk og med overskudd fra helvete, vet hvor skoen trykker. Med fullt overlegg kliner hun til og utroper Siv Jensen til landets ledende feminist. Hvis vi ser nærmere på Storhaugs argumenter for å rose FrP, ser vi at sannheten nok er en helt annen, nemlig at det egentlig ikke er Siv Jensen, men Storhaug selv som er landets ledende feminist! Og slikt fører man da ikke i pennen selv, bittelitt anstendighet må man ha. Men Storhaug vet hva hun gjør.»Obligatorisk lesning
Hege Storhaug anklager feminister for unnfallenhet
05.10.06: Hege Storhaug anklager feminister for unnfallenhet og naivitet i forhold til kvinnekamp for kvinner med røtter i partriarkalske kulturer. Storhaug og feminst Martine Aurdal møttes til debatt på radioprogrammet Kulturbeitet på NRK P2. Du kan høre debatten ved å gå til Kulturbeitet og deretter til «Nettradio» (til høyre på siden) og «Kulturbeitet (05.10.06 08:15)».
Drap i Store Studio
04.10.06: Journalist Marte Michelet mener Hege Storhaug er Norges mest kontroversielle debattant, og langer hardt ut mot programleder Anne Lindmo i Store Studio: «Det lå i kortene i at alle gårsdagens debattprogrammer på TV kom til å koble trippeldrapet på Kalbakken med tvangsekteskap og «pakistansk kultur», lenge før fakta i saken foreligger. Merkeligere er det at kulturprogrammet Store Studio ikke klarte å holde fingrene unna,» skriver Michelet på Dagbladet.no
Du kan bedømme selv ved å se på nett-tv: Gå til Store Studio, kalender på høyre side, og velg «Store Studio 02.10.06»
Intervju
22.09.06: I et intervju i dagens utgave av Morgenbladet heter det i åpningen: «Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service, er overrasket: Allerede på dagen for utgivelsen av hennes nye bok Men størst av alt er friheten går Fritt Ord-vinneren Bjørgulf Braanen ut på kommentarplass i Klassekampen og støtter forslag om aldersgrense for henteekteskap.»Anmeldelse fra Danmark
22.09.06: Storhaugs nye bok anmeldes i dag i den danske avisen Weekendavisen.dk. I anmeldelsen, med tittelen «Klokkene ringer», heter det blant annet: «Men Størst Av Alt Er Friheten er et feministisk kampskrift, der går til kamp for demokratiet, for kvindernes rettigheder og til kamp imod den naive tolerance, der tolererer intolerancen i islam – dette er værdikamp, og den skal kæmpes nu, ellers er det for sent, fremgår det af bogen. Det er interessant, at det er en venstreorienteret radikal feminist – det udtryk bruger hun selv – der skal kalde til den kamp i Norge, og Storhaug er da også hurtigt blevet stigmatiseret af indvandrere og politiske modstandere. Hun har altid talt feminismens sag, men efter at hun er begyndt at gøre det på de kvindelige indvandreres vegne – beskriver, hvordan klanerne bruger dem som økonomiske malkekøer, hvordan de rettighedsløse skal stå seksuelt til rådighed for manden, hvordan flerkoneri er i stigning, hvordan de udsættes for tvangsægteskaber og systematisk voldtægt, hvordan de holdes isoleret i ghettoer, og hvordan de udsættes for æresdrab, hvis de ikke adlyder familien – ja, så anses hun pludselig for at være reaktionær og nyracistisk (nyracistisk er et specielt prædikat, man i Norge sætter på folk, så man ikke behøver at argumentere med dem – det kommer sikkert også snart til Danmark).»
Debatter
21.09.06: Hege Storhaug og tidligere stortingsrepresentant Afshan Rafiq (H) møttes til debatt på radioprogrammet «Her og Nå». Du kan høre debatten ved å gå til Her og Nå og deretter til «Nettradio» (til høyre på siden) og «Her og Nå (21.09.06 15:05)».
Du kan også høre Hege Storhaug i dagens tv-program «Redaksjon En» på NRK 1. I debatten ga barne- og likestillingsminster Karita Bekkemellem ros til Hege Storhaugs arbeid, melder Magazinet.no
Skrev fra seg egen frihet
21.09.06: Intervju med Hege Storhaug i Agderposten om hennes nye bok «Men størst av alt er friheten», der Storhaug sier: «Vi har etablert et eget Pakistan her i Norge. Innvandringen har gått fortere enn integreringen. Vi må slutte å tro at vi er snillest når vi slipper inn flest mulig.» Les i Agderposten.no
Debatt på Kulturbeitet
21.09.06: Hege Storhaug og tidligere stortingsrepresentant Afshan Rafiq (H) møttes til debatt på radioprogrammet Kulturbeitet på NRK P2. Du kan høre debatten ved å gå til Kulturbeitet og deretter til «Nettradio» (til høyre på siden) og «Kulturbeitet (21.09.06 08:15)».
”Boka er en kjærlighetserklæring”, svarte Hege Storhaug Dagbladets nettlesere i dag
20.09.06: ”Boka er en kjærlighetserklæring til nettopp menneskets ukrenkelighet uansett etnisk eller religiøs bakgrunn, og den er skrevet i kjærlighet til vårt fantastiske sekulære demokrati med en omsorgsfull velferdsstat,” svarte Hege Storhaug under Dagbladets nettmøte i dag, melder Magazinet.no. Storhaug gikk også i rette med en muslimsk kvinnes forherligelse av slør, og hennes såkalte ”rett” til å bære dette religionpolitiske plagget.
Nettmøte
Klassekampens redaktør skiftet mening etter å ha lest Storhaugs bok
19.09.06: Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen har lest Hege Storhaugs bok ”Men størst av alt er friheten – om innvandringens konsekvenser”. I boken argumenterer Storhaug bredt for at Norge bør følge i Danmarks fotspor og innføre 24-års aldersgrense og tilknytningskrav for å motvirke tvangsekteskap og bedre integreringen. Braanen gir i dagens Klassekampen støtte til at disse forslagene innføres i den nye utlendingsloven som skal komme. Braanen sier nå at den utbredte praksisen med at unge giftes bort gjennom familieavtalte ekteskap med slektninger, ”ikke er et uttrykk for noe som kan sies å være i nærheten av fritt ekteskapsvalg”. Han argumenterer videre, i Storhaugs og HRS sin ånd, for at økt aldersgrense vil gjøre det mulig for unge ”å fullføre eventuell utdannelse”, og at et tilknytningskrav vil ”forhindre at norsk barn blir sendt på lange opphold i opprinnelseslandet, noe som igjen vanskeliggjør integrering og språkopplæring”. Braanen mener dette bør være en ”kampsak for venstresiden”, da forslagene er ment for ”å motarbeide tvangsekteskap og å bidra til større integrering og inkludering i det norske samfunnet”.
Når ytterste venstrefløy kan snu i dette avgjørende innvandrings- og integreringsspørsmålet, gir det håp om at SV, venstresiden i Ap og sentrum av norsk politikk også åpner øynene for en radikal ny og forsvarlig politikk.
Kommentaren til Braanen er ikke tilgjengelig på nettet, men Klassekampen bringer i dag også en reportasje om Selma Ilyas, dommerfullmektig i Oslo tingrett, som støtter aldersgrense for familieetablering i Norge.
Anmeldelse på Sappho
Radiointervju
Feministene driver gammeldags kvinnekamp
18.09.06: «Feministene er opptatt med sine etnisk norske kampsaker som lengre fødselspermisjoner, kortere arbeidsdag med samme lønn, nær sagt alt som kan gi dem bedre materielt og sosialt liv. (…) De har forspilt sin troverdighet. Hvordan de skal vinne den tilbake, er for meg en gåte. De kan eventuelt prøve å vie hele neste 8. mars-feiringen til en kamp for verdige levekår for Norges nye jenter og kvinner,» sier Hege Storhaug i intervju med Magazinet.no
Anmeldelse i Aftenposten
Pass opp for «svenskesyken»
15.09.06: I sin nye bok «Men størst av alt er friheten» advarer Storhaug mot det hun kaller «svenskesyken», da hun karakteriserer svensk politikk som den mest autoritære i Vest-Europa: «Den politiske og intellektuelle eliten har med god hjelp av en generelt servil nasjonal presse, hardnakket og mer og mer febrilsk prøvd å kneble både faktisk dokumentasjon og en folkelig debatt som ser dagens lys,» skriver Storhaug.Norsk Folkehjelp mener antirasister skal mobilsere
15.09.06: Med bakgrunn i Storhaugs nye bok «Men størst av alt er friheten» hevder Ole Fredrik Einarsen, koordinator for det antirasistiske arbeidet i Norsk Folkehjelp, at Storhaugs meninger er tøvete og farlige: «Uttalelsene til Storhaug om at demokratiet er truet er tøvete og farlige. Det ville vært umulig å si at for eksempel jøder truer demokratiet,» sier han til Dagbladet.no. Einarsen tar videre til ordet for «at antirasister mobiliserer: – Debatten har hardnet til, jeg tror folk tillater seg å si mye verre ting enn de kunne tidligere. Vi har kanskje vært litt stille i det siste, fordi vi har blitt beskyldt for å være politisk korrekte. Jeg er ikke tilhenger av å forby ytringer, men kanskje må vi nå ta til orde og slå i bordet.»
Dette er nokså intetsigende uttalelser – er det noen som har «mobilisert» de siste tiårene, så er det de såkalte «antirasistene» – som i sin velmenende holdninger og gjerninger nekter å ta inn over seg at virkeligheten kanskje ikke er så svart-hvit som de selv har definert. Slik man kan tolke Einarsen defineres både HRS og Hege Storhaug som det motsatte av antirasister, altså rasister, og begrunnelsen er negative ytringer om islamismen. Man burde kunne forvente et høyere nivå av Norsk Folkehjelps koordinator for det antirastiske arbeidet, eller?
”Men størst av alt er friheten” gitt i gave til hele det toppolitiske Norge
14.09.06: Hege Storhaugs nye bok, «Men størst av alt er friheten – om innvandringens konsekvenser” (Kagge), som skapte debatt allerede på utgivelsesdagaen, er nå gitt i gave til samtlige politikere på Stortinget, statsrådene, samtlige byråder i Oslo og hele Drammens formannskap. Bak initiativet står tre privatpersoner som gikk sammen om bokkjøpet. De tre er Inge Sørensen, Carl August Ameln og Jenny Strindler. Initiativtakerne formulerte et brev til politikerne som ble sendt med bøkene, der de oppfordrer våre ledere til å ta ansvar. De skriver blant annet dette om innvandringssituasjonen: ”Vi tror problemene vil vokse om man ikke endrer kurs. ( …) Boka er etter vår oppfatning en uredd og grundig fagbok om innvandrings- og integrasjonsspørsmålet.”
Les brevet til statsministeren, statsrådene, stortingsrepresentantene med flere
Islamismen truer Europas demokrati og menneskerettigheter
13.09.06: ”Islamismen er den største trusselen mot det sekulære demokratiet i Norge og Europa. Det er en totalitær ideologi som nå har fått fotfeste, som kan sammenlignes med nazisme og fascisme. Jeg vil rope ut om hvor viktig det er å være bevisst den fantastiske friheten vi har i Norge og Europa.” Dette sier Hege Storhaug til Dagbladet.no i sitt første intervju knyttet til utgivelsen av boken, Men størst av alt er friheten – om innvandringens konsekvenser (Kagge).Storhaug er særlig bekymret for at økende grupper barn, ungdom og kvinner med muslimsk bakgrunn i Norge frarøves grunnleggende menneskerettigheter. Hun mener sosialdemokratene har hovedskylden for innvandrings- og integreringsproblemene.
Iffit Qureshi svarer, ikke overraskende, med at det er hårreisende at HRS får statsstøtte og at Storhaug mangler kunnskaper.
Både Storhaugs og Qureshis uttalelser skapte voldsom debatt på Dagbladet.no (debatten følger under hver artikkel, se link over). På få timer var innleggene godt over 400, og begge debattbloggene ble stengt. Dagbladet.no lover imidlertid å følge opp saken.
Også på debattbloggene til VG og Aftenposten diskuteres saken.