Hege Storhaug, HRS
I går gjorde statsminister Anders Fogh Rasmussen sitt beste for å berolige Folketinget og det danske folket: Utlendingspolitikken stod fast, sa han. Men, la han motstrebende til; EF-domstolens avgjørelse i juli i den såkalte Metock-saken, ”påvirker et hjørne av politikken”. Vel, det hadde vært gledelig hvis så var sant. Sannheten er nok heller at Danmark er fullstendig overkjørt, og slik fratatt den nasjonale kontrollen over familiegjenforeningspolitikken, og at med EF-domstolens velsignelse er Europa blitt omgjort til et Mekka for illegal innvandring som menneskesmuglere nær sagt fritt kan boltre seg i. Det er nesten ikke til å tro hvilket knefall EF-domstolen har gjort. Ekteskapet som en institusjon basert på kjærlighet mellom to parter, en institusjon det har tatt Europa flere hundre år å frembringe, er rett og slett latterliggjort av domstolen, og slik er også Europas bærende verdigrunnlag om likestilling mellom kjønnene og likeverd mellom mennesker uansett sosial bakgrunn, spyttet på.
Metock-saken innebærer nemlig at enhver som på egen hånd eller mot å betale kyniske menneskesmuglere klarer å sette foten illegalt på europeisk grunn, med et knips får oppholdstillatelse hvis vedkommende ”finner” en EU-borger å gifte seg med. Dette betyr eksempelvis at hvis en tyrker på la oss si 20 år, klarer å komme seg til Albania, og derfra over Adriaterhavet til Italia (en famøs løype), kan han etter avtale med sin danske kusine på 18 år, inngå ekteskap i romansens høyborg Roma, og Danmark må pent ta imot denne fetteren og gi han oppholdstillatelse. En grei måte å omgå 24-årsregelen med mer på. Men Metock-saken har langt videre og verre konsekvenser enn dette.
Med fare for å gi ”gründere” med frynsete karakter en god forretningsidé, kan jeg gi et annet reelt eksempel. Jeg har jo vært i ”buisnissen” i 16 år nå, og nettverket av venner og bekjente i særlig Pakistan er godt utviklet. Det skulle ikke kostet meg mye anstrengelse å bruke kontaktene mine til å komme ”i dialog” med ligaer som bedriver menneskesmugling. Og, som kjent, i landet som huser rundt 170 millioner innbyggere, der de fleste har en drøm om et langt bedre liv sosialt og materielt, og der man tror penger vokser på trær i Norge (for øvrig ikke så langt fra sannheten), er det nok av kunder å ta av. En velkjent rute ut av Pakistan går gjennom provinsen Baluchistan i sørvest, til Baluchistan i Iran. ”Charterreisen” fortsetter gjennom Iran og gjennom Kurdistan og inn i Tyrkia, der flere alternativer melder seg. Det mest nærliggende valget for destinasjon Europa, er imidlertid Hellas, som ligger kun på en padleturs avstand. Europa er nådd.
Neste utfordring: Ektefeller. I Norge fins det som kjent en rekke nordmenn som mener de bidrar til en bedre verden ved at vi viser den ytterste sjenerøsitet og dekker langbordet til 100 personer selv om det kun er plass til 10. Og hvem kunne ikke tenke seg en ferieuke på en idyllisk gresk øy, inkludert en helt spesiell opplevelse i Athen – demokratiets vugge? En reise som dertil er gratis, og som inkluderer en høytidelig seremoni og hjemreise i tosomhet. En tosomhet som man kan nyte i tre år til fulle, endog godt betalt, for så å velge alentilværelsen igjen, eller for å velge en ny runde ”romanse”. For, som Tina Turner synger : ”We are all a part of God’s great big family”. Tilbake sitter jeg, familieoverhodet, med en “Swiss account” som ikke bare fyller hjertet mitt. Deal or no deal?
Fra fantasi til virkelighet: Det verken opposisjonen eller regjeringen i Danmark har sagt rett ut, er at Metock-saken på nåværende tidspunkt har lagt Danmarks grenser vidåpne, og at de kan forbli vidåpne i et ukjent antall år. Det hjelper ikke mye at 11 av EU-kommisjonens 27 medlemsland uttaler misnøye med EF-domstolens avgjørelse, selv om det ligger åpent i kortene at det er i EU Fogh Rasmussen kommer til å sette inn støtet nå for å berolige befolkningen. Jo flere land han får over på fornuftens side, dess bedre sak har han på hjemmebane. Uansett vil en snuoperasjon i EU ta sine år. Samtidig har det i lengre tid ikke bare vært spekulert åpent i dansk presse om Fogh Rasmussen er på vei til en fremtredende stilling i Brussel, det spekuleres mer rundt tidspunktet for hans ”oppholdstillatelse” i EUs hovedkvarter. Mannen må med andre ord balansere mellom hjemlige interesser og en fremtidig internasjonal karriere (slik Jens og Jonas til stadighet opererer).
Dansk Folkeparti kan bli en vanskelig nøtt for Fogh Rasmussen. Det er ingen hemmelighet at Anders avhengig av Pia for å regjere i flertall, mens Pia er avhengig av tillit hos sine velgere, en tillit først og fremst basert på at partiet presser VK-regjering til den strammest mulige innvandringspolitikken. Pia får ikke sitte ved Foghs bord når dansk EU-politikk avgjøres. Hun gjorde sitt beste i går for å dra stolen bort under Socialdemokratiet og de andre partiene på venstresiden, men fikk en lei smekk på lanken av Anders. Hun svarte med blant annet å utbasunere at dansk utlendingspolitikk har ”kuldseilet”. Men hva er det neste trekket? Å gjøre det slutt med Anders, og slik legge forholdene til rett for at Socialdemokratiet er tilbake i regjeringskontorene ved neste valg sammen med de innvandringskåte sosialistene og de vel så ”humane” i Det Radikale Venstre? Det tjener i så fall saken hennes dårlig.
Slik jeg kjenner den danske regjeringen, er nå enhver jurist i aktuelle departement satt på saken for å prøve å løse floken. Jeg må likevel innrømme at jeg kjenner motløshet over den konkrete situasjonen, og en generell økende mistro til et fremtidig Europa basert på humanisme, fred, frihet og velferd. Derfor var disse ordene til oss i HRS fra et dansk regjeringsmedlem som balsam for sjelen: ”Jeg er overbevist om at udlændingepolitikken overlever. Men jeg ved ikke lige hvordan.”
Nei, det gjør vel ingen nå. Så, ”hva gør du nu, lille du?”.
Se dagens artikler fra JP.dk og Politiken.dk