Rita Karlsen, HRS
Den overraskende hastekonferansen i dag der det ble lagt frem 13 tiltak for å stramme inn asylpolitikken, lukter både av politisk taktikk og av en regjering, eller i alle fall en del av den, som har tatt inn over seg realiteten. Og der det har gått opp for dem at det er de som styrer dette landet. For det er faktisk slik at Norge kan selv legge opp til en selvstendig asylpolitikk, selv om UDI-direktør Ida Børresen (som dertil vil ha flere asylsøkere til Norge) og diverse politikere fra blant annet SV og V mener at det ikke er noe Norge kan gjøre. Der i gården heter det at ”flyktningstrømmene” skyldes krig og nød i verden, og at Norge – som et av verdens rikeste land – er forpliktet til å ta imot disse ”flyktningene”.
Men her gjelder det å holde tunga rett i munnen: De som nå strømmer inn til Norge, i år forventes 15.000 mot ca. 6.500 i fjor, er asylsøkere. De søker altså asyl i Norge, uten at vi vet om de trenger beskyttelse eller ikke. Det skal saksbehandlingen avdekke, men at langt de fleste kommer uten noen form for identitetspapirer, og mange med avslipte fingertupper for at fingeravtrykk ikke skal være tilgjengelig, sier jo en del. Samtidig er det interessant at disse asylsøkerne først og fremst velger seg Norge, det er jo Sverige som har vært mest attraktivt, men som kjent har de strammet inn asylpolitikken. At asylsøkerne styrer unna både Sverige, Finland og Danmark bør vel i seg selv være et bevis på at asylstrømmen avhenger av landet asylpolitikk.
Og nå har altså Ap fått nok. De innser at asylstrømmen er med på å undergrave hele asylinstituttet. De innser at mange kommuner får en uoverkommelig oppgave med å lose disse inn i det norske samfunnet. Det blir for mange på for kort tid, og kostnadene blir deretter. De som ikke får opphold, kan dessuten stikke av og leve ulovlig i Norge, sammen med de tusener av andre som gjør det, uten at vi har noen kontroll. I tillegg innser de at for mange asylsøkere kan både ferden og kostnadene, sette dem i en bunnløs fortvilelse. De har kanskje lånt tusenvis av kroner som gis til menneskesmuglere for å komme seg til Vesten, for så å ikke få opphold og bli returnert til mindre enn minst, og med skammen på kjøpet. Likevel er noe av det verste at Norge har lagt opp til en for human asylpolitikk hva gjelder såkalte EMA (enslige mindreårige asylsøkere), som er som en gulrot for at foreldre sender sine barn på lykke og fromme ut i verden. Hvor mange av disse ender opp som slaver eller i prostitusjon rundt om i verden, og hvor mange av disse lider av den erfaring de har blitt påført som ankerbarn for resten av familien? Nettopp sistnevnte er en god grunn til at regjeringen bør ta en ny runde hva gjelder innstramninger.
I pressemeldingen fra regjeringen heter det:
Norge har, ved siden av Nederland, hatt den største økningen av asylankomster i Europa i 2008. Hittil i år er det kommet mer enn dobbelt så mange asylsøkere som på samme tid i fjor. 60 % av søkerne får avslag. Mens det i 2007 kom 6 500 asylsøkere, ligger vi nå an til å få om lag 15 000 asylsøkere i år. Bakgrunnen for dette er utviklingen i asylsøkernes hjemland. Men også hvordan norsk asylpolitikk oppfattes utad, spesielt i forhold til sammenlignbare land som Sverige, synes å ha stor betydning for å forklare fordelingen av asylsøkere mellom ulike europeiske land.
Regjeringen vil verne om retten til asyl for mennesker på flukt, og at de som får beskyttelse i Norge raskt blir integrert og en del av det norske samfunnet. – Derfor er det påkrevet med tiltak for å redusere ytterligere ankomster av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
Før sommeren annonserte regjeringen flere tiltak for å redusere asylankomstene, blant annet skjerping av underholdskravet og større bruk av Dublin II-forordningen. Denne forordningen fastsetter at det er den staten hvor man først har søkt asyl, som er ansvarlig for å realitetsbehandle saken, med mindre asylsøkeren har familie med lovlig opphold i andre land. Regjeringen fremmer nå ytterligere tiltak for å redusere ankomstene:
1. Praksis når det gjelder opphold på humanitært grunnlag skal baseres på en individuell behandling av den enkelte sak, og ikke en gruppevurdering i forhold til det enkelte landområdet.
2. Manglende tilknytning til et geografisk område i saker som omhandler internflukt, skal ikke være tilstrekkelig alene for å få opphold på humanitært grunnlag. Det må foreligge andre sterke menneskelige hensyn for at oppholdstillatelse kan gis.
3. Norsk flyktning- og asylpolitikk fastsettes av norske myndigheter. Både i dag og fremover skal norsk praksis i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.
4. Praksis etter Dublin II-reglene tilpasses praksis i andre land, slik at det ikke gjøres generelle unntak fra hovedprinsippet i Dublin II-reglene med mindre det foreligger særlige grunner. Det vil gjøres en individuell vurdering når det gjelder returer til Hellas og returer av enslige mindreårige asylsøkere.
5. Det innføres et vilkår om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering. Det samme vil gjelde for personer som har flyktningstatus, men bare ved familieetablering. Vilkåret vil ikke gjelde for personer som har fått tillatelse som arbeidsinnvandrere eller etter regelverket for EØS-borgere. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige grunner taler for det.
6. Det kan etter en individuell vurdering gis begrensede tillatelser uten rett til fornyelse, for enslige mindreårige søkere over 16 år som i dag får oppholdstillatelse kun fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.
7. Etablering av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse skal som hovedregel prøves i stornemnd med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI.
8. UD har ansvaret for å fremforhandle og inngå en tilbaketakelsesavtale med Irak. Arbeidet forseres. Forutsetningene for å inngå en slik avtale, herunder de budsjettmessige konsekvenser utredes.
9. Regjeringen vil intensivere arbeidet med å få på plass tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland, for personer uten lovlig opphold i Norge.
10. Det utredes nærmere et forslag om eget hurtig saksbehandlingsløp i de tilfellene der asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet.
11. Det skal tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet.
12. Forslag til forskrift som begrenser nemndmøtebehandlingen i UNE til de vesentlige tvilsspørsmålene i en sak, sendes på høring.
13. Det etableres et hurtigløp som skal gi fullført saksbehandling og vedtaksfatting for enkelte grupper hvor det erfaringsvis er høy andel avslag. Det forutsettes at alle berørte etater som er nødvendige for å få til hurtigløpet, inngår i samarbeidet.
SV er derimot uenig. De tar dissens på de første åtte forslagene, fortalte statsminister Jens Stoltenberg på pressekonferansen, som ikke la skjul på at det har vært stor uenighet i regjeringen. Men han hevdet at det ikke ligger noe dramatikk i uenigheten.Formelt kan SV bare ta dissens på punkt fem, som omhandler krav til utdanning eller arbeidserfaring for å få familiegjenforening eller –etablering, da dette punktet er det eneste som skal behandles i regjeringen.
Her er vi ikke enige. Og i stedet for å komme frem til et annet forslag, så har vi kommet frem til en forståelse om at vi er uenige, sa Stoltenberg.
De sju andre tiltakene har SV selv valgt å si de er uenige i. Men Stoltenberg hevdet at SV er enige i at vi må begrense tilstrømmingen.Et av de tiltakene er nå at man ikke lenger vil gi opphold på humanitært grunnlag til alle personer som kommer fra bestemte områder. Fra nå av skal alle få en individuell vurdering. Arbeidet med å få på plass returavtaler med viktige opprinnelsesland for personer uten lovlig opphold i Norge, skal intensiveres. Videre skal det utredes et eget hurtig saksbehandlingsløp i de tilfellene der asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet, da ni av ti asylsøkere kommer til Norge uten identifikasjon.
Dagsavisens allstedstilværende politiske redaktør, og Ap-mann, Arne Strand kaller innstramningene for full splittelse i regjeringen.
– Dette er svært alvorlig for regjeringen, nærmere regjeringskrise er det ikke mulig å komme. Her var regjeringen enig om asylpolitikken i Soria Moria-erklæringen, og så viser det seg nå at det er full splittelse i norsk asylpolitikk, sier Strand.