Dommer over innvandringskunnskap

Rita Karlsen, HRS

– Det faktiske kunnskapsnivået ser ut til å være beskjedent hos mange debattanter, og debattene blir tilsvarende unyanserte. Hvis de som uttaler seg visste mer, ville det kanskje bli mulig å unngå påstander om at radikal islam er en trussel mot det norske samfunnet, at kulturen blir snikislamisert, eller at «annen generasjon er dårlig integrert», sier Thomas Hylland Eriksen til Dagbladet.no.

For selv om innvandring og integrering har vært sentrale temaer i norsk offentlighet i over 20 år, har de offentlige debattene utviklet seg lite, sier professoren Thomas Hylland Eriksen, som til daglig er forskningsleder ved det såkalte Culcom-prosjektet (Kulturell kompleksitet i det nye Norge) ved Universitetet i Oslo. Et prosjekt som årlig svir av millioner av kroner – og det uten at de klarer å bidra til at den offentlige debatten utvikler seg en millimeter?

Eriksen mener at debatten i dag enten baserer seg på løse antagelser eller dramatiske enkelttilfeller. Dette har han påstått før, så slik sett er han konsekvent, men man kan jo stille et spørsmål tilbake: Hva har Eriksen og hans kollegaer bidratt med hva gjelder å bekrefte/avkrefte løse antagelser eller hvor mange dramatiske enkelttilfeller må til før forskerne mener at man nå være mer varsom med å snakke om enkelttilfeller? Spørsmålet kan jo for eksempel stilles konkret til kjønnslemlestelsesproblematikken. For nettopp til debatten om kjønnslemlestelse hadde Eriksen et mistenkelig lite kvalifisert innlegg i Aftenposten i fjor høst, som jeg har tidligere har kommentert. Gitt Eriksens egen analyse om hvem som burde holde seg unna debatten, ga han selv et særdeles godt bidrag her.

At Dagbladet, som selv sjelden er på høyden i innvandrings- og integreringsdebatten, ønsker å benytte Eriksen som testutarbeider, sier vel det meste. Det er derfor helt forståelig at politikere på Stortinget ikke ønsker å ta del i en slik test. Ble det avslørt eventuelle svakheter, er det jo ingen tvil om at Dagbladet ville benyttet det til å henge folk i galgen. Men det kunne de tatt helt med ro, for å ikke delta ville uansett gitt Dagbladet sjansen til å henge dem ut, da gjerne med Abid Raja som ”sannhetsvitne”. Som dem gjør, da både med FrPs Per-Willy Amundsen og Aps Arild Stokkan-Grande (om andre takket nei, sier historien ingenting om). Derimot takket Venstres Raja ja til testen, det samme med FrPs Mazyar Keshvari og SVs Akthar Chaudhry, sistnevnte alltids motvillig. Det gikk bra for dem alle sammen, og den viser dessuten at ingen av de andre hadde noe å frykte: testen er enkel. Men fasiten er det ingen ringere enn regjeringen, ved statssekreetær Libe Rieber-Mohn, som sitter på. (Til Eriksens forsvar kan sies at testen antakelig er utformet før SSBs nye innvandringsstatistikk ble offentliggjort, men det sier da også noe om hvor raskt det går, da 2008 slo alle tidligere innvandringsrekorder).

De klokeste ordene til testen, sier vel egentlig Keshvari:

– Jeg mener det er helt nødvendig å få mer kunnskap i denne debatten. Man blander ofte begreper, som «innvandrere», «flyktninger» og «asylsøkere», og det svekker ofte debatten, sier Keshvari til Dagbladet.no.

Keshvari peker på et sentralt poeng; nemlig alle de misforståelser upresis begrepsbruk fører til i debatten. På dette punktet sliter også Eriksens test. For eksempel er ett av spørsmålene hva koranen sier om henholdsvis mannlig og kvinnelig kjønnslemlestelse. Nei, koranen sier ingenting, men hva sier de fire lovskolene i sunniislam (som 85 % av den muslimske verden tilhører)? Og enda mer interessant, hvorfor sier disse lovskolene noe om kjønnslemlestelse? Og hva mener egentlig Eriksen med om arbeidsledigheten blant ”innvandrere” har steget eller sunket de siste ti år – hvilke ”innvandrere”? Polakkene? Videres spørres det etter andelen norskfødte med innvandrerforeldre som tar høyere utdanning, som direkte kobles til ”integreringsproblemer”. Mener Eriksen med dette å hevde at ”integreringsproblemer” kan direkte kobles til høyere utdanning? Da har han i så fall misforstått en del.